Redigerer Erkebiskop

{{Refforbedre|dato=2021-05}}
{{Katolsk hierarki | våpen=Template-Archbishop.svg | forklaring=en erkebiskops våpenskjold hvis han ikke er metropolitt}}
[[Fil:Zvolenský Stanislav DSC 0613.jpg|mini|Erkebiskop [[Stanislav Zvolenský]] av Bratislava]]
En '''erkebiskop''' er en høyere [[biskop]]srang i en [[kristendom|kristen]] kirke. Ordet er en sammensetning av [[gresk]] ''arkhe'' (først) og ''biskop'' (som igjen er avledet av greske episkopos som betyr 'tilsynsmann'). Han leder (normalt) et [[erkebispedømme]], som på grunn av sin størrelse, geografiske plassering eller historiske betydning er gitt en fremtredende posisjon i den kirkelige struktur.<ref name=snl>[https://snl.no/erkebiskop Erkebiskop]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 1. februar 2017.</ref>

I de kirker som har egen [[ordinasjon]] for [[biskop]]er blir det ikke utført noen ny ordinasjon ved utnevnelse til erkebiskop.
Det betyr at erkebiskopens rang over biskopen først og fremst gjelder administrative og rettslige spørsmål; i teologisk forstand er de sidestilt.

En erkebiskop har ikke nødvendigvis mer makt enn en vanlig [[biskop]]. Men mange erkebispedømmer er også metropolitanseter (se [[metropolitt]]), hvilket betyr at de har et overordnet ansvar for flere omkringliggende [[bispedømme]]r (som i noen kirkesamfunn da kalles [[suffragan]]er). I [[Den romersk-katolske kirke|vest]] er de fleste erkebispedømmer også metropolitanseter, mens det i [[Den ortodokse kirke|øst]] finnes langt flere erkebispedømmer som ikke har denne status.

I [[Den katolske kirke]] finnes også titulærerkebiskoper, på samme måte som man har [[Titulærbiskop|titulærbiskoper]]. De har samme formelle rang som erkebiskoper, men leder ikke egne bispedømmer. De fleste av dem arbeider i kirkens administrasjon, [[den romerske kurie]].

== Erkebiskoper i Norden ==
Norge fikk sin første erkebiskop i [[1153]], i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]]. Embetet ble nedlagt da kirken i Norge ble underlagt dansk styre ved [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken i [[Danmark-Norge]] valgte, da bispetittelen noen år senere ble tatt i bruk igjen, å ikke gjeninnføre erkebispeembetet. I stedet gjorde man biskopen i den politiske hovedstaden – [[København]], for Norges vedkommende [[Christiania]] fra 1814 – til ledende biskop med status av fremst blant likemenn ([[primus inter pares]]). I [[Folkekirken]] i Danmark er dette fortsatt ordningen. I [[Den norske kirke]] ble dette i [[1917]] endret til årlig valg av formann (fra [[1932]] [[preses]]) i [[Bispemøte]]t, også her med status som "fremst blant likemenn". Fram til [[1998]] ble [[Oslo biskop]] alltid valgt som preses av biskopene. 1998-2010 ble andre enn Oslo biskop valgt til preses, for fire år om gangen. Fra oktober 2011 har Den norske kirke fast preses, med sete sammen med biskopen i Nidaros – Norges gamle erkebispeby.<ref>[https://snl.no/Nidaros_bisped%C3%B8mme Nidaros Bispedømme]. (2014, 26. november). I Store norske leksikon. Hentet 1. februar 2017.</ref>

Kirken i Sverige beholdt ved reformasjonen erkebispesetet i [[Uppsala]], men slik at embetet ikke lenger var overordnet de andre biskopene – bare "fremst blant likemenn". [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland]] opprettet sitt erkebispesete i [[Åbo]] etter svensk mønster i [[1817]], da politiske endringer gjorde at kirken ikke lenger var under svensk styre.<ref name=snl/> 

De fleste lutherske kirker i verden har ikke erkebiskop.

== Erkebiskoper i Storbritannia ==
[[Den engelske kirke]] beholdt erkebispeembetet ved reformasjonen på 1500-tallet, med erkebispeseter i [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]] og [[York]]. Erkebiskopen av Canterbury er symbolsk (men ikke kirkerettslig) overhode for [[Den anglikanske kirke]], som består av 44 nasjonale og regionale kirker i alle verdensdeler – der de fleste bruker erkebispetittelen om den ledende biskopen.

== Se også ==
* [[Nidaros erkebispedømme]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkelige titler]]
[[Kategori:Religiøse ledere innen kristendommen]]