Redigerer Eritrea

{{koord|15|19|36|N|38|48|13|E|type:country_region:ER|vis=tittel}}
{{Infoboks land
|lokalenavn=ሃገረ ኤርትራ <br/>
|norsknavn=Eritrea
|flagg=Flag of Eritrea.svg
|flaggramme=
|flaggstørrelse=
|våpen=Coat of arms of Eritrea (or-argent-azur).svg
|motto=
|antallspråk=2
|språk=[[Tigrinja]] <br/> [[Tigré]]
|hovedstad=[[Asmara]]
|innbyggernavn=eritreer, eritreisk
|valgfri1v=
|valgfri1h=
|valgfri2v=
|valgfri2h=
|styreform= [[Republikk]], [[ettpartistat]]
|leder1t=[[Liste over Eritreas presidenter|President]]
|leder1p=[[Isaias Afewerki]]
|leder2t=
|leder2p=
|areal=<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|vann=0,14
|befolkning=6081196<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|befolkningsår=2020<!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
|avhengig=
|uavhengighetfra=[[Etiopia]]
|uavhengighettid= [[24. mai]] [[1993]]
|valuta=[[Eritreisk nakfa|Nakfa]]
|valutakode= ERN
|tidssone= +3
|nasjonaldag= [[24. mai]]
|nasjonalsang=[[Ertra, Ertra, Ertra]]
|ISO 3166=ER
|toppnivådomene=[[.er]]
|altplassering=Eritrea (Africa orthographic projection).svg
|plassering=Eritrea
|kart=Er-map.gif
|fotnoter=
}}
'''Eritrea''' ([[tigrinja]]: {{Unicode|ኤርትራ}} {{Unicode|''ʾErtrā''}}), offisielt '''Staten Eritrea''' (''Dawlat Iritrīyā'', [[tigrinja]]: {{Unicode|ሃገረ ኤርትራ}} {{Unicode|''Hagere Ertrā''}}), er en stat på [[Afrikas Horn]], nordøst i Afrika. Landet grenser til [[Sudan]] i nordvest, [[Etiopia]] i sør, [[Djibouti]] i sørøst og har en kystlinje mot [[Rødehavet]] som strekker seg over 1&nbsp;347 km i øst, rett overfor [[Saudi-Arabia]] og [[Jemen]]. [[Dahlakøyene]], som består av over 350 øyer, og flere av [[Hanishøyene]] er en del av Eritrea. Landets største by er [[hovedstad]]en [[Asmara]].

Eritrea er medlem av [[FN]], [[Den afrikanske union|AU]], IGAD og har observatørstatus i [[Den arabiske liga]].

Med en befolkning på rundt 6,1 millioner mennesker og areal på 117&nbsp;600 km², er Eritrea en av [[Afrika]]s minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra [[Etiopia]] i [[1993]] etter en [[Den eritreiske selvstendighetskrigen|30 år lang, blodig krig]]. På grunn av Eritreas strategiske plassering har landet ligget under flere fremmede makter. Landet utgjorde sammen med nord-[[Etiopia]] [[Kongeriket Aksum]], fra tidlig på 100-tallet til dette riket kollapset på 900-tallet. Deretter, på 1100-tallet, vokste det fram et nytt kongerike, Medri Bahri, i høylandet rundt dagens hovedstad [[Asmara]]. På 1500-tallet kom lavlandet under kontroll av [[Det osmanske riket]]. Eritrea var styrt av flere forskjellige konger og keisere inntil [[Italia]] koloniserte landet og opprettet kolonien Eritrea. Kolonitiden varte fra 1890 til 1941, da britiske styrker tok over området. Eritrea inngikk i en føderasjon med [[Etiopia]] helt til landet vant selvstendighetskrigen og ble offisielt anerkjent som en stat 24. mai 1993.

Eritrea er et multi-etnisk land, med ni anerkjente folkegrupper. Befolkningen er på rundt 6 millioner innbyggere. 35 % av befolkningen tilhører folkegruppen [[Tigrinja-tigré|Tigrinja]], rundt 15 % tilhører [[Tigre-folket|Tigre]] og resten tilhører de andre. Disse former tilsammen de [[Semitiske språk|semittisk]]-talende folkegruppene. De [[Kusjittiske språk|kusjittisk]]-talende folkegruppene utgjør tilsammen rundt 1 % av befolkningen, mens de to nilotisk-talende folkegruppene tilsammen utgjør 40 %. [[Kristendommen]] og [[islam]] er de to største religionene. Anslagene varierer noe men fra mellom 40 og 48 % av befolkningen er kristne, mens muslimer utgjør over 50 % av befolkningen. De resterende trosretningene utgjøres av folkereligioner, jødedom, hindusime og buddhisme.<ref name="StateDep">{{cite web|url=https://2009-2017.state.gov/r/pa/ei/bgn/2854.htm |title=Eritrea |publisher=U.S. State Department|language=en}}</ref><ref name="Pew">{{cite web|title=Religious Composition by Country, 2010-2050|url=http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projection-table/2050/percent/all/|publisher=Pew Research Center|access-date=2017-10-26|language=en|archive-date=2017-10-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20171026213925/http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projection-table/2050/percent/all/|url-status=yes}}</ref>

Eritrea er (per 2006) et av de fattigste landene i verden, med en gjennomsnittlig årlig inntekt per innbygger på USD 200.<ref>https://openknowledge.worldbank.org/handle/10986/7952?locale-attribute=es</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tradingeconomics.com/eritrea/gdp-growth-annual|tittel=Eritrea GDP Annual Growth Rate - 2021 Data - 2022 Forecast - 1991-2020 Historical|besøksdato=2022-05-24|verk=tradingeconomics.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skillsphere.org/tag/eritrea-africa/|tittel=Eritrea-africa {{!}} Skillsphere Education|besøksdato=2022-05-24|språk=en-US}}</ref>

==Etymologi==
Navnet Eritrea er en [[italiensk]] form for det [[gresk]]e navnet  Ἐρυθραίᾱ ''(Erythraíā)'' som betyr ''rødt land''. Navnet ble først formelt tatt i bruk i 1890 i form av Italiensk Eritrea (''Colonia Eritrea'').<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=SYsgpIc3mrsC&pg=PA7&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Historical Dictionary of Eritrea|etternavn=Connell|fornavn=Dan|etternavn2=Killion|fornavn2=Tom|utgiver=Scarecrow Press|år=2011|isbn=978-0-8108-7505-0|utgivelsessted=Plymouth|sider=7|kapittel=|sitat=}}</ref> 

==Naturgeografi==
Med 117&nbsp;600 km², om lag halvparten av [[Norge]]s areal, er Eritrea verdens [[Liste over land etter areal|99. største land]]. Landet ligger på [[Afrikas horn]], og grenser i sør til [[Etiopia]], i nordvest til [[Sudan]], i sørøst til [[Djibouti]] og en kystlinje i øst mot [[Rødehavet]].

Det høyeste fjellet er Emba Soira  (3018 moh.). Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Platået går her nesten helt ut til kysten mot [[Rødehavet]]. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a [[Dahlak]]-arkipelet og [[Hanishøyene]] og korallrev. Lavlandet i sør er en del av [[Danakilørkenen]], som til dels ligger under havets nivå. Det er enkelte høyere partier i innlandet i sør.  

Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2&nbsp;320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. I lavlandet i øst er det treløs [[steppe]]- og [[ørken]]vegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot [[Sudan]] vokser det tresavanne med [[akasieslekten|akasiearter]] og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden. 

Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske [[endemisk art|endemiske artene]]. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av [[sjøkyr|sjøku]]en [[dugong]] og [[havskilpadder]].

==Demografi==
Eritrea er et multi-etnisk land med en befolkning på omkring 6 millioner. Det finnes ni folkegrupper i landet. Landet er dominert av [[Semittiske språk|semittisk]] talende folkegrupper som utgjør omkring 95 % av befolkingen. Disse er [[Tigrinja-tigré|Tigrinja]] (75 %), [[Tigre-folket|tigre]] (15 %) og resten tilhører de andre. De [[Kusjittiske språk|kusjittisk]]-talende er delt inn i fire folkegrupper og utgjør rund 30 % av befolkningen. Dessuten er det to nilotiske folkegrupperi landet. Disse utgjør 5-10 % av befolkningen.

===Religion===
Allerede omkring år 350 ble kristendommen statsreligion i det daværende [[kongeriket Aksum]]. I dag er det også en betydelig andel muslimer blant befolkningen i Eritrea. Anslagene over den relative størrelsen til de ulike befolkningsgruppene varierer. Det amerikanske utenriksdepartementet anslo i 2011 at om lag 50 % av befolkningen var kristne, hovedsakelig tilhørende [[den eritreisk-ortodokse kirke]], mens 48 % var muslimer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2854.htm |tittel=Background note: Eritrea |besøksdato=02.04.2017 |forfattere=U.S. State Department |dato=09.03.2011 |forlag= |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/5ywEZKW1R?url=http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2854.htm |arkivdato=2011-05-25 }}</ref> Det amerikanske Pew Research Centre estimerer på sin side andelen kristne til 62,9 %.<ref>{{Kilde bok|tittel=Global Christianity. A Report on the Size and Distribution of the World’s Christian Population|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pew Research Centre. The Pew Forum on religion & public life|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Washington D.C:|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Ateisme]] er svært sjeldent i landet og religiøs deltakelse er viktig i de ni folkegruppene.{{uklart}}

== Historie ==
Sammen med Nord-[[Somalia]], [[Djibouti]] og [[Sudan]]s Rødehavskyst, anses Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som [[Punt]] (eller ''Ta Netjeru'', «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med [[oldtidens Egypt]] i perioden med farao [[Sahura]] og dronning [[Hatshepsut]].
[[File:Africa in 400 BC.jpg|thumb|left|Kart over [[D'mt]] kongeriket i Eritrea og nordlige [[Etiopia]] ca. 400 f.kr..]]
D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet [[irrigiasjon]]ssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til [[Kongeriket Aksum]] i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1&nbsp;000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble landet en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760&nbsp;000 innbyggere, inkludert 70&nbsp;000 italienere. I 1941 stod [[slaget ved Keren]], de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat fram til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i en løs føderasjon, som en følge av FNs resolusjon 390A (V), vedtatt i desember 1950. Ifølge FN-resolusjonen skulle Eritrea ha kontroll over egen innenrikspolitikk, sitt eget rettsapparat og administrative system, mens de føderale myndighetene (det vil si de etiopiske myndighetene) skulle ha kontroll over utenrikspolitikken, statsfinansene og forsvarspolitikken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Eritrea and the United Nations, and other essays|etternavn=Habtre Selassie|fornavn=Bereket|utgiver=Red Sea Press|år=1989|isbn=0-932415-12-1|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 
[[File:Kohaito, zona dei palazzi axumiti 09.JPG|thumb|left]]
I realiteten ble det i årene som fulgte ført en gradvis prosess med å innlemme Eritrea i Etiopia. I 1959 ble det innført obligatorisk opplæring i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. I 1961 ble den eritreiske frigjøringsfront (ELF) dannet under ledelse av [[Hamid Idris Awate]] og startet et væpnet opprør. I 1962 ble Eritrea annektert og gjort til Etiopias 14. provins. Krigen kom til å vare helt til 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene.

Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser  den 14. mars 1994 og [[Norges ambassade i Asmara]] var aktiv fra 2003 til 2013.

Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en [[Den eritreisk-etiopiske krig|to år lang krig med Etiopia]] om flere grensebyer, blant annet [[Badme]]. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og [[FN]] sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70&nbsp;000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.

== Politikk ==
{{utdypende artikkel|Eritreas politiske system}}
[[Fil:Isaias_Afwerki_in_2002.jpg|thumb|[[Isaias Afewerki]] har vært president siden 1993.]]
Eritrea styres av [[Peoples Front for Democracy and Justice]] (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst "av hensyn til rikets sikkerhet". All makt i landet ligger hos presidenten og lederen av det styrende partiet, PFDJ, [[Isaias Afewerki]]. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media.<ref>[http://www.west.asu.edu/amnesty/events/images/eritrea06/placards/Torture.pdf Torture in Eritrea] {{Wayback|url=http://www.west.asu.edu/amnesty/events/images/eritrea06/placards/Torture.pdf |date=20060904151036 }} (PDF), Amnesty</ref>
Uavhengige media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.<ref>Keita, Mohamed: [http://www.cpj.org/blog/2011/02/sub-saharan-africa-counters-censorship-on-mideast.php Sub-Saharan Africa censors Mideast protests], CPJ Blog</ref> 

=== Menneskerettigheter ===
Eritrea har fengselsstraff inntil 7 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

[[Reportere uten grenser]] rangerte i 2010 Eritrea på 178.-plass av 178 land etter [[pressefrihet]], den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære [[Nord-Korea]].<ref>[http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 Europe falls from its pedestal, no respite in the dictatorships]   {{Wayback|url=http://en.rsf.org/spip.php?page=classement&id_rubrique=1034 |date=20120127185207 }}, Press Freedom Index 2010, Reporters without borders</ref> Ifølge [[BBC]] er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-13349077 Eritrea profile], BBC 10. august 2011</ref> Ifølge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske [[korrespondent]]er i Asmara, mens eritreiske media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling».<ref>[http://en.rsf.org/report-eritrea,15.html World Report - Eritrea] {{Wayback|url=http://en.rsf.org/report-eritrea%2C15.html |date=20110811054501 }}, Rsf.org 21. august 2011</ref>

===Grunnlov===
I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Arbeidet resulterte i en grunnlov som ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valglov i 2002.

===Nasjonalforsamlingen===
Nasjonalforsamlingen (Hagerawi Baito) har 104 medlemmer, 64 medlemmer oppnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i [[People's Front for Democracy and Justice]]. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble satt sammen i februar 1992. AFP rapportert at eritreere har valgt 399 representanter i landets seks regioner i en langvarig prosess som vil føre til dannelse av en grunnlovgivende forsamling. De regionale valgene startet den 4. januar 1997 i enkelte deler av landet og ble fullført i andre innen 1. mars 1997.

===Valg===
Valg var opprinnelig fastsatt til 1997, og deretter utsatt til 2001. Det ble da besluttet at fordi 20 % av Eritreas landområder var okkupert skulle valget utsettes til konflikten med [[Etiopia]] var slutt. Lokalvalg har blitt avholdt i Eritrea, senest i 2010 og 2011.

=== Internasjonale relasjoner ===
Eritrea er et relativt lukket land. Det er få frie journalister i landet og de aller fleste frivillige organisasjoner har blitt kastet ut av landet. Norge la ned ambassaden i Asmara i 2013. En av få internasjonale kontakter som består, er [[vennskapssamarbeid|vennskapssamarbeidet]] mellom den nest største byen i Eritrea, Keren, og Trondheim. Samarbeidet har fått både ros for å holde «den siste kanalen» til Eritrea åpne&nbsp;&ndash; og kritikk for å pleie kontakt med et brutalt regime.<ref>http://issuu.com/vennskap/docs/vennepunkt_0113_web</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende artikkel|Eritreas regioner}}
[[File:Eritrea regions numbered.png|thumb|right|[[Regioner i Eritrea]]]]
Eritrea er delt inn i seks regioner (''zobas'') og delt inn i distrikter(''sub-zobas'')

{| class="wikitable sortable"
|+ Regioner
|-
! width="140"|Region
! Nummer
! Befolkning
! Areal
! Hovedstad
! Administrator
! Distrikter
|-
| [[Maekel|Sentral]] <br /><br />
''ዞባ ማእከል ''
| 1
| {{sorterbar|1053254}}
| {{sorterbar|1300}} km²
| [[Asmara]]
| Kahsai Ghebrehiwet
| [[Asmara]], [[Berikh (distrikt)|Berikh]], [[Ghala-Nefhi (distrikt)|Ghala-Nefhi]], [[Serejaka (distrikt)|Sereja]],
|-
| [[Sør (Eritrea)|Sør]] <br /><br />
''ዞባ ደቡብ ''
| 2
| {{sorterbar|1476765}}
| {{sorterbar|8000}} km²
| [[Mendefera]]
| Mustafa Nurhussein
| [[Adi Keyh (distrikt)|Adi Keyh]], [[Adi Quala (distrikt)|Adi Quala]], [[Areza (distrikt)|Areza]], [[Debarwa (distrikt)|Debarwa]], [[Dekemhare (distrikt)|Dekemhare]], [[Emni Haili (distrikt)|Emni Haili]], [[Mai Mne (distrikt)|Mai Mne]], [[Mendefera (distrikt)|Mendefera]], [[Segeneiti (distrikt)|Segeneiti]], [[Senafe (distrikt)|Senafe]], [[Tserona (distrikt)|Tserona]]
|-
| [[Gash-Barka]] <br />
''ዞባ ጋሽ ባርካ ''
| 3
| {{sorterbar|1103742}}
| {{sorterbar|33200}} km²
| [[Barentu]]
| Mohammed Hamid
| [[Agordat (distrikt)|Agordat]], [[Barentu (distrikt)|Barentu]], [[Dghe (distrikt)|Dghe]], [[Forto (distrikt)|Forto]], [[Gogne (distrikt)|Gogne]], [[Haykota (distrikt)|Haykota]], [[Logo-Anseba (distrikt)|Logo-Anseba]], [[Mensura (distrikt)|Mensura]], [[Mogolo (distrikt)|Mogolo]], [[Molki (distrikt)|Molki]], [[Guluj (distrikt)|Guluj]], [[Shambuko (distrikt)|Shambuko]], [[Tesseney (distrikt)|Tesseney]], [[Øvre Gash (distrikt)|Øvre Gash]]
|-
| [[Anseba]] <br /> <br/>
''ዞባ ዓንሰባ ''
| 4
| {{sorterbar|893587}}
| {{sorterbar|23200}} km²
| [[Keren]]
| Gergis Girmai
| [[Adi Tekelezan (distrikt)|Adi Tekelezan]], [[Asmat (distrikt)|Asmat]], [[Elabered (distrikt)|Elabered]], [[Geleb (distrikt)|Geleb]], [[Hagaz (distrikt)|Hagaz]], [[Halhal (distrikt)|Halhal]], [[Habero (distrikt)|Habero]], [[Keren (distrikt)|Keren]], [[Kerkebet (distrikt)|Kerkebet]], [[Sel'a (distrikt)|Sel'a]]
|-
| [[Nordlige Rødehavet]] <br />  <br />
''ዞባ ሰሜናዊ ቀይሕ ባሕሪ ''
| 5
| {{sorterbar|897454}}
| {{sorterbar|27800}} km²
| [[Massawa]]
| Tsgereda Woldegergis
| [[Afabet (distrikt)|Afabet]], [[Dahlakøyene|Dahlak]], [[Ghel'alo (distrikt)|Ghel'alo]], [[Foro (distrikt)|Foro]], [[Ghinda (distrikt)|Ghinda]], [[Karora (distrikt)|Karora]], [[Massawa (distrikt)|Massawa]], [[Nakfa (distrikt)|Nakfa]], [[She'eb (distrikt)|She'eb]]
|-
| [[Sørlige Rødehavet]] <br /> <br />
''ዞባ ደቡባዊ ቀይሕ ባሕሪ '' 
| 6
| {{sorterbar|398073}}
| {{sorterbar|27600}} km²
| [[Assab]]
| Ali Mahmoud
| [[Are'eta (distrikt)|Are'eta]], [[Assab]], [[Sentrale Dankalia (distrikt)|Sentrale Dankalia]], [[Sørlige Dankalia (distrikt)|Sørlige Dankalia]]
|-
|}

== Økonomi ==
{{utdypende artikkel|Økonomi i Eritrea}}
Siden løsrivelsen fra [[Etiopia]], har Eritrea slitt med økonomien. I de siste årene har det imidlertid vært en voldsom vekst i økonomien. Eritrea hadde den raskest økende økonomien i verden med 17 %, noe som i stor grad skyldes gullforekomstene.<ref>[http://www.madote.com/2012/12/eritreas-economy-to-grow-by-85-in-2013.html], Madote</ref>

Eritreas betydelige mineralforekomster har stort sett vært uutforsket som en konsekvens av den lange kolonitiden. Ifølge den eritreiske regjeringen, ble det i 1998 funnet rundt 573,4 kg [[gull]]. Eritreas gullreserver er fortsatt ukjente. Vestlige observatører har også merket seg Eritreas store potensial for utvinning av marmor og granitt. Per 2001 hadde om lag 10 gruveselskaper (inkludert kanadiske og sørafrikanske virksomheter) fått lisenser til prospektering etter forskjellige mineraler i Eritrea. Regjeringen i Eritrea er angivelig i ferd med å gjennomføre en geologisk undersøkelse til bruk av potensielle investorer i gruvesektoren. Det finnes hundretusener av landminer i Eritrea, spesielt langs grensen mot [[Etiopia]], og dette er  et alvorlig hinder for utvikling av gruvesektoren.

[[Nevsun]] avsluttet prospektering i begynnelsen av 2011 og startet gruvedrift i februar. Beregnet produksjon vil være over 10 tonn gull per år frem til reservene tar slutt, og da vil gruva produsere kobber og sink.<ref>[http://www.nevsun.com] {{Wayback|url=http://www.nevsun.com/|date=20111206181328}}, Nevsun</ref>

Utflyttede eritreere må betale 2.5 % skatt til Eritrea, med trusler om represalier mot gjenværende familie hvis de ikke betaler, pluss at de som ikke betaler nektes bistand fra eritreiske myndigheter blant annet ved utenriksstasjoner.  Skatten fra utflyttede eritreere har vært anslått å tilsvare over 30 % av brutto nasjonalprodukt.<ref>Professor i freds- og konfliktstudier Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole, sitert i [https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/professor-om-oppt%C3%B8yene-i-bergen-bare-begynnelsen/ar-AA1gbbbs "Professor om opptøyene i Bergen: – Bare begynnelsen"], MSN, 3. september 2023</ref><ref>[https://snl.no/Eritrea Eritrea], Store Norske Leksikon</ref>


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
| $4,412 mrd US$
|
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| BNP (vekst) 2012
|  7,5 %
|  
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| BNP (vekst) 2011
|  8,7 %
|  
| 2011, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Industriproduksjon
|  8 %
|
|   2010, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Konsumpriser
|  18,33 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  9,0 %
|
|  2004, ''UN Statistics'' 
|-
| Handelsbalanse
| -0,40 mrd US$ (2000)
|  37,0 %
|2000, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,11 mrd US$
|  10,2 %
|2000, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,36 mrd US$
|  33,2 %
|2005, ''UNDP''
|-
| Emigrantoverføringer
|  0,41 mrd US$
| 38,0 %
| 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank (NY Times 1. desember 2007)
|-
| BNP per innb
|  800 US$
|
|  2012, ''CIA - The World Factbook''
|}

==Samfunn==
=== Medier ===
Alle media i Eritrea er kontrollert av staten, altså [[Eritreas informasjonsdepartement|Informasjondepartmentet]]. Landet er rangert som verdens aller verste når det gjelder pressefrihet; ''Reporters Without Borders'' plassere Eritrea som nr 178 av 178.<ref>[http://en.rsf.org/report-eritrea,15.html] {{Wayback|url=http://en.rsf.org/report-eritrea%2C15.html|date=20110811054501}}, Reporters without borders</ref> 

==== Aviser ====
Det er en daglig avis:
* [[Haddas Ertra]] ([[Tigrinja]])
Det er også to andre aviser:
* Eritrea Profile, to ganger i uka (onsdag og lørdag) ([[engelsk]])
* Eritrea Haddas, en gang i uka (onsdag) ([[Tigre-Språket|Tigre]])

==== Radio ====
Det er tre radiostasjoner i Eritrea. Radio Bana kringkaster på fem språk. Radio Zara er bare tilgjengelig på [[Tigrinja]], mens Dimtsi Hafash er tilgjengelig på alle de ni språkene i Eritrea.
Dimtsi Hafash og Radio Zara er tilgjengelig via parabolantenne.

==== TV ====
Det er to TV-stasjoner i landet. Eri-TV1, mer kjent som [[Eri-TV]] er tilgjengelig globalt via satellitt, mens Eri-TV2 er bare tilgjengelig i Eritrea, begge er drevet av informasjondepartementet fra [[Asmara]]. I oktober 2011 avslørte informasjonsminister  Mr. [[Ali Abdu Ahmed]] at hans departement har planer om å innføre seks nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i nærmeste fremtid. ERI-TV-kanaler blir gruppert i åtte forskjellige kanaler og vil kalles ERI-News, ERI-Culture, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children.<ref>[http://tesfanews.wordpress.com/2011/11/08/ministry-to-launch-six-new-tv-channels-and-a-number-of-fm-radio-stations/ Ministry to Launch Six New TV Channels and a number of FM Radio Stations], TesfaNews 8. november 2011</ref>

[[Eri-TV]] kringkaster programmer på fire språk:{{tr}}
* [[Engelsk]]
* [[Tigre-språket|Tigre]]
* [[Tigrinya]]
* [[Arabisk]]
samt noen programmerer på andre språk, inkludert:{{tr|2 språk fjernet fra listen uten begrunnelse}}
* [[Oromo]]
* [[Somali]]
* [[Amharisk]]

Eri-TV er tilgjengelig innen Eritrea og i utlandet via parabolantenne 24 timer i døgnet. Mange av TV-eiere i Eritrea bruker parabolantenner.

=== Militærtjeneste ===
Eritreas militærstyrker er blant de største i Afrika.{{tr}}

Obligatorisk militærtjeneste ble innført i 1995, med en varighet av 18 måneder. Siden 1998 har den omfattet alle borgere under 50 år og vært uten noen bestemt varighet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/CoIEritrea/A_HRC_32_CRP.1_read-only.pdf|tittel=Detailed findings of the commission of inquiry on human rights in Eritrea|besøksdato=5.3.2017|forfattere=Human Rights Council|dato=8.6.2016|forlag=|sitat=}}</ref> Ulike former for tvangsarbeid (veiarbeid etc) inngår i tjenesten, herunder arbeid for private kontraktører. Det har vært anslått at 1 av 20 eritreere idag bor i store militærforlegninger i ørkenen.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=National service in Eritrea. Miserable and useless|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/blogs/baobab/2014/03/national-service-eritrea|etternavn=|fornavn=|dato=10.03.2014|side=|sitat=}}</ref> Denne verneplikten er hovedgrunnen til at svært mange innbyggere forlater landet illegalt. I 2014 ble det anslått av [[FNs høykommissær for flyktninger]] at 2000 eritreere forlot landet illegalt hvert måned.<ref name=":0" />

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Asmara|Asmaras]] arkitekturhistorie gjennom 1900-tallet

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 43 }}

==Eksterne lenker==
{{globaliskonflikter|Etiopia-og-Eritrea}}
{{globalis|Etiopia-og-Eritrea}}

{{Emner om Eritrea}}
{{arabiske liga}}
{{AU}}
{{afrikaland}}
{{COMESA}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eritrea| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1993]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]