Redigerer Erik Reitzel-Nielsen

{{infoboks biografi}}
'''Erik Reitzel-Nielsen''' (født [[1908]], død [[1997]]) var en dansk [[sakfører]] og [[rettshistorie|rettshistoriker]]. Han var formann i det danske [[Juristforbundet (Danmark)|Juristforbundet]] under [[2. verdenskrig]].

==Liv==
Han ble student i 1926, tok [[juridisk embetseksamen]] i 1932 og var deretter sakførerfullmektig i København 1932–33. Fra 1933 til 1937 var han sekretær i [[Socialministeriet]], og fikk i 1937 bevilling som landsoverrettssakfører. Alt i 1933 ble han valgt til formann i det danske Juristforbundet, og i 1935 dessuten til redaktør for tidsskriftet ''Juristen''.<ref>La Cour (1947), s. 441.</ref> I stillingen som formann i Juristforbundet drev han blant annet forhandlinger med utenlandske jurister om opprettelsen av en internasjonal juristorganisasjon. På den tyske juristkongressen i [[Leipzig]] i 1939 ble han utnevnt til formann i et utvalg som skulle drøfte saken. Utvalgets æresformann var [[Hans Frank]], senere dømt til døden ved [[Nürnberg-prosessene]].<ref>La Cour (1947), s 431.</ref> Reitzel-Nielsen ble samme år utnevnt til korresponderende medlem av ''[[Akademie für deutsches Recht]]''.<ref>La Cour (1947), s. 441.</ref>

===Under 2. verdenskrig===
Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Reitzel-Nielsen fortsatt formann i Juristforbundet, og ble regnet som tyskvennlig. Han fortsatte samarbeidet med sine tyske kolleger om en internasjonal juristorganisasjon og reiste i april 1941 sammen med tre andre danske jurister til Berlin, hvor han deltok i stiftelsen av «Det internasjonale rettskammer» (''Internationale Rechtskammer''), der Frank ble valgt til president etter Reizel-Nielsens forslag.<ref>La Cour (1947), s 431–32.</ref> Etter reisen til Berlin ble han uglesett som nazist, og sakførerforretningen hans boikottet. Han skaffet seg derfor gjennom sine kontakter en [[sinekyre]]-stilling i [[Statsministeriet]].<ref>La Cour (1947), s. 432.</ref>

I 1943 forsøkte Reitzel-Nielsen å påvirke dansk politikk. Gjennom sine danske og tyske forbindelser forsøkte han å overbevise høyesterettspresident [[Troels G. Jørgensen]] og den tyske riksfullmektigen [[Werner Best]] om nødvendigheten av å få dannet en ny regjering. Året etter ble han innblandet i [[Jørgen Sehested]]s forsøk på å etablere en dansk nazist-regjering. Reitzel-Nielsen kjente Sehested fra før krigen og hadde alt våren 1940 deltatt som Sehesteds gjest i et møte på herregården [[Broholm]], hvor SS-sturmbannführeren [[Eberhard von und zu Steinfurth|von Loew]] holdt et foredrag om «Det nye Europa». R. Prytz kaller Reitzel-Nielsen «den yngste og maaske bedst begavede» av medlemmene av Sehesteds gruppe.<ref>La Cour (1947), s. 431.</ref> Før Sehested reiste til Norge for å møte [[Vidkun Quisling]], skrev Reitzel-Nielsen et memorandum til ham om «Dannelsen af en ny Regering». Sehested møtte Quisling og hans uoffisielle utenriksminister, [[Finn Støren]], og diskuterte Reitzel-Nielsens planer i alle fall med den siste. Målet var at Støren skulle presentere planene for [[Hitler]] og andre tyskere. Støren reiste kort etter til Berlin, og møtte på veien Reitzel-Hansen i København, hvor de to diskuterte planene. Reitzel-Hansen la også planene fram for sine bekjente i den tyske okkupasjonsmakten.<ref>La Cour (1947), s. 445–446.</ref>

Etter krigen ble Reitzel-Nielsen ved [[Københavns Byret]] dømt til syv års fengsel og «tab af almen tillid for bestandig»<ref>La Cour (1947), s. 17.</ref> for å ha medvirket i Sehested-saken. R. Prytz beskriver Reitzel-Nielsen som en av dem som lot seg drive av ærgjerrighet til å hjelpe den tyske okkupasjonsmakten.<ref>La Cour (1947), s. 410.</ref>

===Etter krigen===
Senere virket Reitzel-Nielsen som [[amanuensis]] ved [[Det Danske Sprog- og Litteraturselskab]]. Han utga ''Breve fra og til [[Hans Vodskov]]'' (1972), sammen med [[Sven Lunn]] utga han [[C. E. F. Weyse]]s brev (1964), og sammen med [[Ole Fenger]] utga han ''Danske domme 1375–1662'' (1978–1984) for dette selskapet. Han skrev også bøker om [[johannitterordenen]]s historie og om dansk kulturhistorie (''Omkring Sankt Hans'', 1995).

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Danmark under besættelsen | bind = 2 | forfatter = Wilhelm la Cour (red.) | utgivelsessted = København | forlag = Westermann | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020601034 | side = }}
* Arne Hardis: ''Forræderens dagbog. En dansk nazist 1941–45''. Lindhardt og Ringhof, 2018 ISBN 9788711977583

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Reitzel-Nielsen, Erik}}
[[Kategori:Danske rettshistorikere]]
[[Kategori:Dansker fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dansker dømt for forbrytelser]]