Redigerer Erik Pontoppidan

{{forveksle|Erik Pontoppidan den eldre}}
{{infoboks biografi}}
'''Erik Ludvigsen Pontoppidan''' ''den yngre'' (født {{JULGREGDATO|3|9|1698|Lenke="sann"}} i [[Aarhus]], død [[20. desember]] [[1764]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] [[teologi|teolog]], professor, biskop, [[Entomologi|entomolog]], [[ornitologi|ornitolog]] og forfatter. I [[1745]] var han biskop av [[Bergen]]. Han er i ettertid mest kjent for å ha gitt sin [[katekismeforklaring|forklaring]] til [[Martin Luther|Luther]]s [[katekisme]] som ble nyttet i kristendomsundervisningen i [[Norge]] til utpå [[1900-tallet]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Erik Pontoppidans far var stiftsprest, men Pontoppidans egen karriere var en demonstrasjon i sosial klatring: Han ble utdannet i [[Fredericia]] ([[1716]]–[[1718]]) og var deretter privatlærer i Norge før han studerte videre i [[Nederland]], deretter i [[London]] og [[Oxford]] i [[England]].

===Prest===
I [[1721]] ble han lærer hos [[Frederik Carl av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn|Frederik Carl av Carlstein]], den senere hertugen av [[Plön]], og to år senere ble han gjort til slottsprest på [[Nordborg]]. Fra [[1726]] til [[1734]] var han prest i [[Hagenberg]] hvor han beskyttet [[pietisme|pietistene]], noe som førte til de [[Tysk språk|tyskspråklige]] verkene ''Dialogus; oder Unterredung Severi, Sinceri, und Simplicis von der Religion and Reinheit der Lehre'' ([[1726]]) og ''Heller Glaubensspiegel'' ([[1727]]). I løpet av den samme perioden la han grunnlaget for sin senere topografiske og historiske verker i ''Memoria Hafniæ'' ([[1729]]); ''Theatrum Daniæ'' ([[1736]]) og ''Kurzgefasste Reformationshistorie der dänischen Kirche''.

Pontoppidan ble en vellykket prest i [[Hillerød]] og så slottsprest ved [[Frederiksborg slott]] ([[1734]]), før han i [[1735]] ble hoffprest i [[København]], noe som gjorde det mulig å bli [[professor]] i teologi i [[1738]] og medlem av styret i [[1740]], mens han samtidig skrev på sine verker ''Everriculum fermenti veteris'' ([[1736]]) og ''Böse Sprichwörter'' ([[1739]]).

Pontoppidan var en meget flittig forfatter, spesielt i historie og teologi. Selv hyllet han pietismen, men var likevel ingen tilhenger av religiøs tvang. I 1737 skrev han på kongelig anmodning sin ''Sannhet til gudfryktighet'', også kjent som ''[[Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme]]''. Pontoppidans forklaring var i bruk i kristendomsundervising i Danmark fram til [[1794]], men Norge etter innføringen av lov om obligatorisk [[konfirmasjon]] i Norge i 1736 til ut på [[1900-tallet]]. I [[1740]] utga han en ny [[salmebok]] som også var i bruk lenge. Både salmeboken og hans forklaring var en sterk støtte for pietismens stilling i Danmark og Norge.

I [[1742]]–[[1743]] utkom hans merkelige roman ''Menoza'' som handlet om en prins fra Asia som reiste rundt og søkte etter kristne. Romanen var en kritikk av de religiøse forholdene i Danmark og i andre land og fikk en stor spredning, nytt opplag i [[1860]], og ble oversatt til nederlandsk, tysk, fransk og svensk ([[1771]]–[[1773]] og [[1860]]–[[1861]]).

Som biskop utga han ''Glossarium Norvegicum'', en samling av rundt tusen norske ord som skulle «tjene det fælles Sprog til Oplysning og Forbedring". Her anbefaler han bruk av «significative» norske ord fremfor franske og andre fremmede uttrykk. Hensikten var å hjelpe danske embetsmenn, særlig prestene, til å forstå norske bønder bedre.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 101), Universitetsforlaget, ISBN 82 00 0245 5</ref> Han hadde også skrevet en [[avhandling]] om «det danske Sprogs Skæbne og forrige Tilstand udi [[Sønderjylland]]».<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 122)</ref>

=== Biskop i Bergen ===
[[Fil:Catedral, Bergen, Noruega, 2019-09-08, DD 111.jpg|thumb|Pontoppidan ønsket ikke gressende kuer for nær [[Bergen domkirke]].]]
Han ble utnevnt til [[biskop]] i [[Bergens stift]] i [[1745]], og han skal ha innført en rekke reformer i skolevesenet i sin tid. I [[1749]] skrev han ''Glossarium Norvagicum'', en norsk [[ordbok]] som var en av de aller første [[avhandling]]ene om det norske språket. Han skrev også ''[[Forsøk til Norges naturlige historie]]'', mens hans [[preken]]er dannet basis for hans senere verk ''Collegium pastorale practicum'' ([[1757]]). I 1745 skrev Pontoppidan en avhandling om ''Det danske sprogs [[skjebne|skjæbne]] i [[Sønderjylland|Sönderjylland]]'' som var det første forsøket på å hevde moderspråkets rett. Han hadde allerede i [[1740]] i ''Schaubühne Dänemarks'' hevdet at de tre språkene i [[Norden]] kun var [[dialekt]]er av et hovedspråk.

Av hans historiske skrifter kan ''Marmora danica'' nevnes, en samling skrifter om Danmark, utgitt i to bind i årene 1739-1741: ''Gesta et vestigia danorum extra Daniam'' i tre bind ([[1740]]–[[1741]]), ''Annales ecclesiæ danicæ'' i fire bind ([[1741]]–[[1752]]). Han skrev også en dansk kirkehistorie på tysk som førte til en tvist med [[Jacob Langebek]]. Han utga dessuten ''Origines Havnienses'' ([[1760]]) og ''[[Den danske atlas]]'', et historisk-topografisk verk i syv bind over Danmark ([[1763]]–[[1781]]).

Pontoppidan overtok i Bergen etter biskop Oluf Bornemann, men ønsket i utgangspunktet ikke å bo i [[Norge]], og kom ikke til [[Bergen]] før i [[juni]] 1748. [[Statsarkivet i Bergen]] oppbevarer i dag biskopens offisielle korrespondanse som viser at han var et arbeidsjern av de sjeldne. Pontoppidan kommenterte alt fra [[tiende]] til [[skilsmisse]]spørsmål og problemer med kuene som gjorde fra seg altfor nær dørene på [[Bergen domkirke]]. Men skoleverket var det som opptok Pontoppidan mest. I Bergen etablerte han et lærerseminar på [[Christi Krybbe skoler]]. Pontoppidan mente at studentene burde [[rekrutt]]eres fra bondestanden, fordi ingen andre kunne overleve på det [[kosthold]]et folk holdt seg med i de norske landdistriktene. Pontoppidan opprettet også en helt ny skole i Bergen, nemlig ''Seminarium Fredericianum'', ment som et ekstratilbud til [[latinskole]]ns elever, som kunne lære [[tysk]] og [[fransk]] der. Utgiftene ved å bygge seminariet, visstnok 800 [[rigsdaler]], påtok ''studiosus juris'' Melchior Falch seg<ref>https://nbl.snl.no/Melchior_Falch</ref> som takk fordi han fikk tildelt [[sorenskriver]]embedet på [[Sunnmøre]] fra [[1754]]. I [[1752]] stod skolen klar til å ta imot sine første elever, tolv gutter, som fikk tilbud om kost og losji. Formålet var å [[profesjon]]alisere Bergens handelsstand.<ref>{{Kilde www |url=https://www.histos.no/bergen/index.php?show=story&id=38 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-10 |arkiv-dato=2020-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201027113205/http://www.histos.no/bergen/index.php?show=story&id=38 |url-status=yes }}</ref>

Seminaret gikk det ikke videre bra med, ettersom [[rektor]] ved Bergen latinskole, Jacob Høyer, var misunnelig på den nye skolen, og derfor satte opp latinskolens undervisning slik at det ble praktisk vanskelig for elevene å følge seminarets undervisning. I [[1781]] fikk seminaret en utvidet fagkrets som inkluderte [[navigasjon]] og [[geografi]], men det hjalp ikke. Intriger elevene imellom skapte så mange problemer at Pontoppidans skole ble nedlagt i [[1808]].<ref>Marianne Herfindal Johannessen: "Biskoppen og Bergen", ''[[Bergens Tidende]]'' 21. desember 2019</ref> Seminarets boksamling på 1.300 bind ved opprettelsen ble donert til rivalen latinskolen da seminaret ble nedlagt.

I [[1753]] og 1754 gikk Pontoppidan gjennom de offentlige [[regnskap]]ene med [[argusøyne]]. Ved [[Manufakturhuset]] og [[De sjøfarendes fattighus]] avdekket han store [[Bedrageri|underslag]] og prøvde å få pengene tilbake. Som biskop kom han også i konflikt med enkelte prester i [[Bergen stift]]. Den ene, Gerdt Geelmuyden på [[Os (Hordaland)|Os]] sør for Bergen, kranglet med [[kapellan]]ene om embedsinntektene. Geelmuydens griskhet var så stor at Pontoppidan faktisk fryktet for hans [[sjel]]. Et annet problem var sognepresten i [[Nykirken i Bergen|Nykirken]], Mathias Albert Haberdorff, «en raa, umedgjørlig mand»,<ref>https://no.wikisource.org/wiki/Side:Bergen_fra_de_%C3%A6ldste_Tider_indtil_Nutiden.djvu/456</ref> beryktet for å æreskjelle sine sognebarn fra [[prekestol]]en. Pontoppidan var til sist så lei Geelmuyden og Haberdorff at han ga beskjed om at all kontakt skulle gå via [[prost]]en.<ref name="ReferenceA">Marianne Herfindal Johannessen: "Biskoppen og Bergen", ''Bergens Tidende'' 21. desember 2019</ref>

Våren 1754 søkte Pontoppidag kongen om lov til å forlate Bergen, offisielt for å følge sine to eldste sønner til København, der de skulle gå på skolen. Han ønsket også å se til sin danske [[formue]]. Men først og fremst var han blitt innblandet i en [[utroskap]]sskandale. En gift vara[[borgermester]] i Bergen, Peter Severin Garboe, sønn av presten i Vejrum, hadde et par år tidligere gjort Maren Mathiesen - datter av [[politimester]]en i Bergen - gravid. (Garboes kone Gidske Johanne Kaas  fikk i [[1760]] skilsmisse ved kongelig [[reskript]] pga. dette.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00284/Om_skandale_Bergen__284627a.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-10 |arkiv-dato=2019-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191229121001/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00284/Om_skandale_Bergen__284627a.pdf |url-status=død }}</ref>) Den gifte Garboe og den gravide Maren forsøkte å skjule [[skandale]]n ved å få en felles venn, ''Conrector'' Paul Lakier ved [[Bergen katedralskole]],<ref>H. J. Huitfeldt-Kaas: ''Optegnelser om familien Pritzier'' (Lakier var gift med Hedevig Pritzier)</ref> til å følge Maren til Danmark, der de utga seg for å være et ektepar slik at barnet kunne bli anerkjent som «ektefødt». Men ryktene nådde til Bergen, der en undersøkelse ble iverksatt om saken. I [[forhør]] navnga Garboe også biskop Pontoppidan som mulig barnefar. Biskopen ble rasende. Nå hadde han fått nok av Bergen. Med kongens tillatelse til avreise la han Bergen bak seg for godt. Det siste [[brev]]et han skrev fra sin bolig i byen, er datert [[13. juli]] 1754. Like fullt fikk han beholde [[inntekt]]ene fra [[bispestol]]en i Bergen helt til sin død.<ref name="ReferenceA"/>

=== Siste år ===
I København ble han utnevnt til rektor ved [[Københavns universitet]] det følgende år. Her ble hans planer forhindret satt ut i livet av hans motstandere, og han gjenopptok i stedet skrivningen. Han var også aktiv som en politisk økonom og var redaktør av ''Danmarks og Norges ökonomiske Magazin'' i 8 bind ([[1757]]–[[1764|64]]).

== Noen verk ==
* ''Theatrum Daniæ veteris et modernæ. Oder: Schau-Bühne des alten und jetzigen Dannemarcks,'' (Bremen [[1730]])
* ''Kurzgefaßte Reformations-Historie der dänischen Kirche.'' (Lübeck [[1734]])
* ''Everriculum fermenti veteris''. ([[1736]]) (Pamfletten ble oversatt og utgitt i 1923 som ''Fejekost. Til at udfeje den gamle Surdejg eller de i de Danske Lande tiloversblevne og her for Dagen bragte Levninger af saavel Hedenskab som Papisme''. Oversat og forsynet med Indledning af Jørgen Olrik. Danmarks Folkeminder nr. 27. København: Det Schonbergske Forlag.)
* ''Sandhed til Gudfrygtighed: udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Dr. Mort. Luthers Liden Cathechismo'' København 1737 
* ''Marmora Danica selectiora sive Inscriptionum,'' (Kjøbenhavn [[1739]]–[[1741|41]])
* ''Den Nye Psalme-Bog: udi hvilken findes ey allene de Psalmer, som udi den forordnede Kirke-Psalme-Bog af Doct. Kingo have været samlede, men endogsaa mange andre udvalte, deels nye, dels af det tydske Sprog oversatte Psalmer,'' (Kjøbenhavn [[1740]])
* ''Gesta et vestigia Danorum extra Daniam..'' (Leipzig, Kjøbenhavn [[1740]]/[[1741|41]])
* ''Annales ecclesiæ Danicæ diplomatici..'' (Kjøbenhavn [[1741]]–[[1752|52]])
* ''Kort og eenfoldig Underviisning For Skoleholderne Om Den Maade, paa hvilken de best kunde lære Børn at læse i Bøger...'' (Bergen [[1748]], Kiøbenhavn [[1763]])
* ''Ein paar erweckliche Predigten vom Elend des irdischen Lebens und wie demselben möge geholfen werden.'' (Kothert, Bergen [[1749]])
* ''Glossarium norvagicum'' (Kothert, Bergen [[1749]])
* ''[[Forsøk til Norges naturlige historie|Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie, ...]]'' (Kiøbenhavn [[1752]])
** ''Erich Pontoppidans ... Versuch einer natürlichen Historie von Norwegen.'' Mumme, Kopenhagen, Flensburg 1753-69.
** ''The Natural History of Norway,'' (London [[1755]])
* ''D. Erich Pontoppidans Opvækkelige Hyrde-Breve, Aarlig forsendte til Præsteskabet i Bergens-Stift..'' ([[1753]])
<!-- * ''Erich Pontoppidans ... Erbauliche Hirtenbriefe, welche er an die Priesterschaft des Bergischen Stifts geschrieben.'' Berger & Boedner, Rostock 1754. -->
* ''Menoza'' (Kjøbenhavn [[1754]])
* ''Uforgribelige Betænkninger over den naturlige Aarsag til de mange og store Jord-Skiælv, samt det usædvanlige Veirlig, som nu paa nogen Tid er fornummet, baade i og uden for Europa'' (Kiøbenhavn [[1756]]) 
* ''Erich Pontoppidans unvorgreifliche Bedenken über die natürliche Ursache der vielen und starken Erdbeben und des ungewöhnlichen Wetters, welches man seit einiger Zeit sowohl in als außer Europa vernommen hat.'' Pelt, Kopenhagen 1757.
* ''Collegium Pastorale Practicum..'' (Kiøbenhavn [[1757]])
* ''[[Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin]]..'' (Kjøbenhavn [[1757]]–[[1764|64]]) 
* ''Erich Pontoppidans Kraft der Wahrheit, den atheistischen und naturalistischen Unglauben zu besiegen.'' Pelt, Kopenhagen 1759.
* ''Eutropii Philadelphi Oeconomiske Balance.'' Godiche, Kopenhagen 1759.
* ''Menoza, welcher die Welt umhergezogen, Christen zu suchen.'' Kopenhagen 1759.
* ''Sannleiki Gudhraedslunnar.'' 1759.
* ''Origines Hafnienses eller den kongelige Residentz-Stad Kiøbenhavn, forestillet i sin oprindelige Tilstand..,'' (Kiøbenhavn [[1760]])
* ''Den Danske Atlas eller Konge-Riget Dannemark,'' (Kiøbenhavn [[1763]]–[[1781|81]])
* ''Erich Pontoppidans kurzgefaßte Nachrichten, die Naturhistorie in Dänemark betreffend.'' Rothe & Profft, Kopenhagen 1765 (p.m.).
* ''Erich Pondoppidans schrift- und vernunftmäßige Abhandlung von der Unsterblichkeit menschlicher Seelen, von deren Befinden in dem Tode, von deren Zustand gleich nach dem Tode, bis an das jüngste Gericht.'' Rothe, Kopenhagen 1766 (p.m.).

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Møller, J.: Biskop og Procantsler Erik Pontoppidans Levnetsløb og Charakteristik, ''Tidsskrift for Kirke og Theologie'', bind 4, 1834, sidene 58&ndash;273.
* Hamre, H.: ''Erik Pontoppidan og hans Glossarium Norvagicum'', i ''Årbok for Universitetet i Bergen.'' Bergen 1972.
* [https://nbl.snl.no/Erik_Pontoppidan_-_2 Erik Pontoppidan] i [[Norsk biografisk leksikon]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pontoppidan, Erik Ludvigsen}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Danske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Ornitologer]]
[[Kategori:Entomologer]]
[[Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Aarhus]]