Redigerer Erik Plogpenning

{{Infoboks monark|
navn=Erik Plogpenning|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Erik plovpenning.jpg|
navn2=|
født= [[1216]]|
fsted=|
død=[[10. august]] [[1250]]|
dsted=Roskilde|
begravet =  [[St. Bendts kirke]]|
regjerte=[[1232]]–[[1250]]|
ektefelle=[[Jutta av Sachsen (dansk dronning)|Jutta av Sachsen]]
|
barn = med Jutta:
*Kristoffer
*Knut
*[[Sofia Eriksdatter]]
*[[Ingeborg Eriksdatter]]
*[[Jutta av Danmark|Jutta]]
*[[Agnes av Danmark|Agnes]]|
foreldre=[[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seier]] <br /> og [[Berengária av Portugal]]|
}}
'''Erik Plogpenning''' (''Erik IV av Danmark''), sønn av [[Valdemar II av Danmark|Valdemar Seier]] og [[Berengária av Portugal|Berengaria]], født i [[1216]], var sin fars medkonge [[1232]], dansk enekonge fra [[1241]]–[[1250|50]]. [[Tilnavn]]et «plogpenning» henviser til at han i [[1249]] skrev ut skatt på hver [[plog]],<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/erik-4-plovpenning/ Kongerekken: «Erik 4. Plovpenning», ''natmus.dk]</ref> men ble først lagt til rundt 300 år etter hans død.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/erik-4-plovpenning-1216-50 «Erik 4. Plovpenning», ''danmarkshistorien.dk]</ref> 

Han var gift med [[Jutta av Sachsen (dansk dronning)|Jutta av Sachsen]] som han fikk fire døtre med. Datteren [[Ingeborg Eriksdatter|Ingeborg]] ble gift med [[Magnus Lagabøte]] og dermed [[dronning]] av [[Norge]]. Eriks øvrige døtre var [[Sofia Eriksdatter|Sofia]] (som ble dronning i Sverige), [[Agnes av Danmark|Agnes]] og [[Jutta av Danmark|Jutta]].

== Strid mellom brødre ==
Valdemar Seier hadde seks sønner, og tre av dem rakk å bli konge. Den første var Erik. Som tiåring ble han sammen med sine to yngre brødre [[Abel av Danmark|Abel]] og [[Kristoffer I av Danmark|Kristoffer]] sendt til Tyskland for å avløse sin storebror, [[Valdemar den unge]], som [[gissel|gisler]] hos grev Henrik av [[Schwerin]]. Erik satt der i fire år, til [[løsepenger|løsesummen]] var betalt.<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/erik-4-plovpenning/ Kongerekken: «Erik 4. Plovpenning», ''natmus.dk]</ref>

I 1231 døde Valdemar den unge barnløs, og året etter ble Erik kronet som sin fars medkonge. I 1239 foreslo [[Gregor IX|pave Gregor 9.]] som lå i strid med [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Frederik 2.]], Erik som [[tysk-romersk keiser]], men Erik avslo etter råd fra sin far<ref>Pajung, Stefan; Jensen, Kurt Villads: «Erik 4. Plovpenning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 27. mars 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Erik_4._Plovpenning]</ref> som ønsket at Erik skulle stå fritt til å overta den danske tronen.<ref name="«Erik Plogpenning», gravsted.dk">[https://gravsted.dk/person.php?navn=erikplovpenning «Erik Plogpenning», ''gravsted.dk]</ref> Verdenssituasjonen endret seg sterkt etter «slaget på isen» 5. april 1242 ved [[Peipus]]sjøen på grensen mellom [[Estland]] og [[Russland]], der [[Alexander Nevskij]] beseiret den [[tyske ridderorden]] og dermed avsluttet dens ekspansjon inn i Russland.<ref>[https://www.meisterdrucke.no/kunsttrykk/School-Russian/1323539/Slaget-p%C3%A5-isen,-5.-april-1242-ved-Peipoussj%C3%B8en-(Estland-og-Russland)-hvor-Alexander-Nevskij-beseiret-de-teutoniske-ridderne,-og-avsluttet-deres-ekspansjon-til-Russland.-Anonymt-verk-hentet-fra-en-samling-av-opplyste-kronikker,-aquare.html Fra «slaget på isen»,] [[Peipus]] april 1242</ref>

Etter kong Valdemars død i 1241 «''falt kronen i sannhet av danskenes hoder''», står det i årboken fra [[Ryd kloster]]. Erik styrte da som enekonge, men hans brødre var misnøyde og ville ha mer å si i sine [[len]], slik som i utlandet. Abel var utnevnt til [[hertug]] av [[Sønderjylland]] da Erik ble medkonge, mens Kristoffer ble hertug av [[Lolland]] og [[Falster]] og støttet Abel.<ref>Pajung, Stefan; Jensen, Kurt Villads: «Erik 4. Plovpenning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 27. mars 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Erik_4._Plovpenning]</ref> I 1242 begynte Eriks kamp mot Abel om den danske trone. Abel fikk støtte av både av sin bror Kristoffer og den mektige [[Hvide-slekten]].<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/temaer/kongeraekken/erik-4-plovpenning/ Kongerekken: «Erik 4. Plovpenning», ''natmus.dk]</ref>

Alt før Valdemar Seiers død hadde [[Gregor IX|pave Gregor 9.]] formanet [[Lund erkebispedømme|erkebiskopen i Lund]] og hans biskoper om å få i stand et [[korstog]] til Estland. 20. februar 1245 lovet [[Innocens IV|pave Innocens 4.]] alle som ville følge kong Erik på tokt til Estland, samme syndsforlatelsen som de egentlige [[korsfarer]]ne mottok. (1. oktober 1243 hadde paven gitt alle som deltok i korstog mot hedningene i [[Prøyssen]] og [[Livland]] samme løfter.) I februar 1242 tok pave Innocens også, på kong Eriks anmodning, Erik selv, Danmark og alt hans gods i [[apostelen Peter|St. Peters]] og sin beskyttelse, ettersom kongen, «''oppflammet af troens og fromhetens iver, ville dra mot de [[hedning]]er og [[barbarer]] som forulempet de nyomvendte i Estland''». Samtidig påla paven de danske biskopene å sørge for at ingen ustraffet brøt dette pavebudet, og han innfridde Eriks ønske om i tre år å tilta seg den tredjedelen av den danske [[tiende]]n som ellers tilfalt kirkene, unntatt et mindre beløp til vedlikehold av takene og kjøp av lys. Pave Innocens erklærte med dette å ha vist kong Erik mer heder enn alle andre [[fyrste]]r i verden. Men på samme tid som Erik innkasserte denne særlige gunst fra paven, ble det holdt et kirkemøte i [[Odense]] der pavens sendemann, Johannes fra [[Piacenza]], møtte erkebiskop [[Uffe Thrugotsen]], den 93 år gamle biskop Gunner fra [[Viborg]],<ref>[https://viborgmuseum.dk/leksikon/g/gunner «Biskop Gunnar fra Viborg»]</ref> og den sykmeldte Odense-biskopens vara, magister Petrus Dacus. Tema for kirkemøtet var å verne kirken mot kongemakten. Helt i motstrid med pave Innocens' innrømmelse overfor kong Erik, ble det 22. februar utlyst en høytidelig [[forbannelse]] fra Odense over enhver som forbrøt seg mot kirkens gods og rettigheter: «''Med makt fra Guds far, den hellige [[jomfru Maria]] og dette kirkemøte [[bannlysning|lyser vi bann]] over alle dem som for vinnings skyld, av hat eller for å oppnå noens gunst eller av hvilken som helst annen grunn med ondskap drister seg til å frata kirkene deres rett eller...friheter, og alle dem, som med vold og ondskap røver og angriper kirkelig eiendom, likeså de som lar slikt skje, påbyr og fremmer det.''» Forbannelsen skulle hver sogneprest kunngjøre for sin [[menighet]] på [[høytid]]sdager. Fra den omtalte bannlysningen kunne man bare løses av sin biskop etter full bot. Denne såkalte «Odense-konstitusjonen» var nærmest kirkens krigserklæring mot kongemakten.<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54662/73776 Hans Olrik: «Bidrag til belysning af Valdemarssønnernes tidsalder», ''Historisk Tidsskrift'', bind 6 (1895-97)]</ref>

I [[1244]] ble de tre brødrene forlikte om å foreta et felles korstog mot Estland, men snart blusset konfliktene dem imellom opp igjen. Abel brøt ut og tok kongenavn, og store deler av den danske kirke fulgte ham.<ref name="«Erik Plogpenning», gravsted.dk"/> Erik og Abel lå i krig i flere år, hvor Abel, som var hertug av [[Slesvig]], fikk støtte av sine [[holstein]]ske svogre.

Tidlig i 1247 foretok Abel og hans tyske allierte et stort angrep på Danmark; de brente ned Odense, og i [[Jylland]] erobret de [[Ribe]] 28. april, der de tok til fange både kongens menn og biskop Esge. [[Sønderjylland]] led voldsomt under plyndringen foretatt av begge parter, som når [[munk]]ene i Øm kloster klaget over hertug Abel, men like mye over Eriks dronning, Jutta, som bodde i [[Skanderborg]].<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54497/73446 Kr. Erslev: «Erik Plovpennings Strid med Abel. Studier over ægte og uægte Kilder til Danmarks Historie», ''Historisk Tidsskrift'' (s. 377)]</ref> Utpå vinteren 1247, da borgerkrigen var på tredje året, dro [[Sophie av Danmark|søsteren Sophie]], gift med [[markgreve]]n [[Johan I av Brandenburg|Johan av Brandenburg]], til Danmark i et forsøk på å megle mellom brødrene sine, selv om hun da var gravid. Reisen førte til en for tidlig [[fødsel]], der hun satte livet til. Hun og den nyfødte er gravlagt i [[Flensburg]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/16/0170.html Sophie av Brandenburg]</ref>

I 1248 foretok Erik et tokt til Arreskov på [[Fyn]], trolig Abels farsarv. Erik skal ha erobret alle sine brødres slott og eiendommer, og attpåtil fengslet både Kristoffer og halvbroren hertug Knud av [[Blekinge]]. Dette ble fulgt opp med et flåtetokt til [[Femern]], men til sjøs måtte han være forsiktig, for [[lübeck]]erne støttet Abel. De overfalt blant annet slottet Stegeborg på [[Møn]], der nettopp hertug Knud satt fanget, og slik ble han befridd. Kristoffer må også ha kommet seg fri, for på denne tiden var det han giftet seg med [[Margrete Sprenghest]]. Men i begynnelsen av 1249 var det fred mellom brødrene, og kong Erik gjenopptok sin plan om et korstog til Estland. Det skal ha vært for å finansiere dette at han skrev ut den skatten som ga ham hans tilnavn, en skatt på en [[penning]] for hver [[plog]]. Skatten vakte voldsom motstand i [[Skåne]] som toppet seg med et regelrett bondeopprør. Dette ble imidlertid slått ned samme våren. Korstoget til Estland ble det ingenting av, og forholdene i Danmark var så urolige at Erik ikke kunne reist bort. Det er uklart om striden med Abel hadde tatt seg opp, men trolig var det denne sommeren at lübeckerne foretok et dristig tokt til [[København]] der de rev ned [[Absalon]]s borg. Derimot sier samtidige kilder ingenting om Eriks seilas til Lübeck, overfallet på byen Slesvig i 1248 eller korstoget til Estland.<ref>[https://tidsskrift.dk/historisktidsskrift/article/view/54497/73446 Kr. Erslev: «Erik Plovpennings Strid med Abel. Studier over ægte og uægte Kilder til Danmarks Historie», ''Historisk Tidsskrift'' (s. 378-86)]</ref>

For egen regning påbegynte kong Erik oppførelsen av Gråbrødre kloster<ref>[http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Odense_1769-1876.pdf «Gråbrødre klosterkirke»]</ref> i [[Roskilde]], men krig og ufred forhindret ham i å fullføre arbeidet. En vårdag i 1241 da han besøkte klosteret, fikk han nedskrevet sitt ønske om «''at Vi måtte dø i de små brødres ordensdrakt og begraves i denne drakt hos de små brødre i Roskilde''». I brevet (som er bevart) skjenket kongen og hans [[kansler]], Roskildes biskop Niels Stigsen, klosteret sin støtte. Da han skulle halshugges i båten ute på Slien, skal krigsmennene ha spurt etter skatten hans. Han skal ha svart at den største skatten han hadde, lå i en kiste bos de små brødre i Roskilde. Da kong Abel senere kom til Roskilde og fikk åpnet kisten i Gråbrødre kloster, fant han bare en munkekutte der og repet som hørte til.<ref name="roskildehistorie.dk">[https://www.roskildehistorie.dk/steder/klostre/franciskanere/graabroedre/Plovpennig.htm Erik Plogpenning og gråbrødrene i Roskilde]</ref>
[[Fil:Erik_d4_Plovpenning.jpg|thumb|[[Kalkmaleri]] av Erik Plogpenning i [[St. Bendts kirke]] i [[Ringsted]].]]
== Voldsom død ==
I 1250 dro kong Erik igjen i krig og slo leir i [[Schleswig|Slesvig]]. Han lyktes i å erobre størsteparten av Abels hertugdømme, og brødrene møttes hos Abel for å slutte forlik. Under besøket, som fant sted på [[St. Laurentius]]' natt den 9. august 1250, ble Erik tatt til fange og halshugget, angivelig av [[ridder]]en Lave Gudmundsen Litle (ca [[1195]] – død [[1252]]), en av kong Abels betrodde menn. Lave Litle drepte kong Erik på vegne av Abel og senket den døde i fjorden [[Slien]]. Abel satte sluttstrek for den mangeårige danske borgerkrig<ref>[https://runeberg.org/dbl/6/0280.html C.F. Bricka: ''Dansk biografisk lexikon'', bd. VI, side 278]</ref> da han få uker senere ble hyllet som konge, etter å ha sverget på at han ikke hadde noe med drapet på sin bror å gjøre. To år senere ble han selv drept i et slag mot [[Frisland|friserne]].<ref name="Kalkmaleriene i St. Bendts kirke">[http://historiebloggen.com/kalkmalerier-i-sct-bendts-kirke-i-ringsted/ Kalkmaleriene i St. Bendts kirke]</ref> Lave som var utpekt som drapsmann, rømte fra Danmark med alt sitt gods. I [[Kiel]] ble han dolket ned og drept i en krangel om et [[brettspill]].<ref>[https://books.google.co.uk/books?id=EERmAAAAcAAJ&pg=PA78&lpg=PA78&dq=lave+gudmundsen++br%C3%A6tspil+kiel&source=bl&ots=oxxWpLb131&sig=yuXuv8FoWZ7s2gu0mL29Bzamj40&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjdlpi7z9jRAhWiHJoKHYmmDJoQ6AEIMzAD#v=onepage&q=lave%20gudmundsen%20%20br%C3%A6tspil%20kiel&f=false] [[Christian Molbech]]: ''Kong Erik Plogpennings Historie</ref> Han etterlot seg to barn og enken Ingeborg, datter av Cæcilia (som igjen var datter av [[Esbern Snare]]), og Anders Grosønn [[Ulfeldt]] av Tersløsegård som senere slektene [[Grubbe (adelsslekt)|Grubbe]] og [[Brahe]] og dikteren [[Ludvig Holberg]] overtok.<ref>[https://web.archive.org/web/20160625072802/http://soroehistorie.dk/Soro_Leksikon/terslosegaard.html «Tersløsegård»]</ref>

Også kong Eriks andre drapsmann, den tyske [[ridder]] Herman av Kerkwerder, fikk en brå død som ble tatt til inntekt for Eriks helgenstatus. Herman hadde spilt terninger med Erik drapskvelden, og ble selv drept i 1252 av noen bønder da han forsøkte å tvinge dem til gravearbeid. De skal ha drept ham med de spadene de holdt i hendene.<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/920797.pdf Jørgen Olrich: ''Valdemar Sejrs sønner og den store ærkebispestrid'' (s. 28-29)]</ref>

Erik var først gravlagt i [[Schleswig]], men i 1258 fikk broren Kristoffer hentet levningene hans til [[St. Bendts kirke]] i [[Ringsted]] for begravelse.<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=erikplovpenning Erik Plogpennings grav i Ringsted]</ref> Roskildebispen [[Lage Urne]] la til rette for dette, etter at avdøde hadde vært midlertidig gravlagt fire ulike steder.<ref name="roskildehistorie.dk"/> [[Erik Klipping]]s enke [[Agnes]] hadde nå mistet også sitt barnebarn Erik Plogpenning til mordere. Hun ble også gravlagt i Skt. Bendts kirke, der hun sannsynligvis betalte for det store [[kalkmaleri]]et fra rundt 1290. I det store hvelvet er hun avbildet som dronning på tronen i en billedserie om mordet på Erik Plogpenning i 1250, trolig for å legitimere Kristoffer-grenens rett til den danske tronen.<ref>Etting, Vivian: «Agnes - Erik 5. Klippings dronning» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 3. november 2023 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Agnes_-_Erik_5._Klippings_dronning]</ref> På hvelvingene over Eriks grav kan man se kalkmalerier med scener fra hans liv og død, som søkes koblet sammen med drapet på [[Knud Lavard]] mer enn hundre år tidligere. Den ledsagende teksten forklarer på [[latin]]: «Her synges messe», så kanskje fikk Erik Plogpenning lov til å [[skriftemål|skrifte]] før han ble drept.<ref name="Kalkmaleriene i St. Bendts kirke"/>

== Mislykte forsøk på kanonisering ==
Anstrengelsene for å få Erik Plogpenning kanonisert til [[helgen]] feilet, og ble trolig motarbeidet av danske geistlige. Paven var selv i knipe, for om han utnevnte kong Erik til helgen, la han seg ut med kong Abel. Han valgte derfor å trenere prosessen. Da Kristoffer som yngste sønn av Valdemar Seier kom på tronen etter kong Abel, tok han opp igjen arbeidet med å få sin eldste bror Erik kåret som helgen, som en legitimering av kravet på tronen. Heller ikke dette førte frem, og [[Margrete I|dronning Margrethes]] utspill i 1411 var også forgjeves.<ref name="Kalkmaleriene i St. Bendts kirke"/> 

Beretningene om [[mirakel|miraklene]] kong Erik angivelig utvirket, er pålitelige vitnesbyrd om hvor omfattende samkvemmet var mellom de nordiske landene på 1200-tallet. En tredjedel av dem som skal ha blitt hjulpet av Eriks helgenkraft, var nordmenn og svensker, og de aller fleste av disse besøkte klosterkirken i Ringsted. Ettersom byen ikke lå langs de vanlige handelsrutene, bekrefter dette Ringsteds status som [[valfart]]smål. Men her må Erik dele æren med [[Knud den hellige]], selv om dette ikke nevnes i beretningen om Erik.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/J%C3%A6rtegnene_ved_Erik_Plovpennings_grav_i_Ringsted Hans Olrik: «Jærtegnene ved Eriks grav»]</ref>

== ''Erikskrøniken'' ==
''[[Erikskrøniken]]'', Sveriges eldste historiske kildeskrift, er kritisert for sin politiske subjektivitet som drar ned troverdigheten, men ellers en fargeglad skildring av en periode full av kongedrap og politiske intriger i samtlige nordiske land. Blant annet beskriver krøniken kong Erik av Danmarks voldsomme død (utdrag i original tekst):
::''Danmark thz fik digher skadha thz konung erik aff ringst han bleff swa jammerlika döder han var forradin aff sinom bröder Hans broder het hertugh abel han gaff sith rad ok vilia ther tell thz man honom nidh i slää sänkte Ve ward honom at han thz tenkte Fatighe fiskara hitto vpa hans liik hwar thz a grunden laa Ok fördot til landz i thera baat önkelika dödh ok illa waat Huar man honom förde eller baar ther brunno liwss ä hwar han war The gud nid aff hymelin sende oc the helgo ängla tände Gud hauer giort han swa säligh at han er i hymerike häligh Abel var tha konung en lithen riidh sidan vart han dräpin i strid han wart släghin i häll aff frisa Nw haffuer han i heluite engen lisa we er them swa jorderikis ödh...''<ref>[https://sv.wikisource.org/wiki/Erikskr%C3%B6nikan ''Erikskrøniken]</ref>

== Dronning Jutta og deres barn ==
Dronning Jutta nevnes som vitne i brevet hvor kong Erik få måneder etter sin fars død uttalte et ønske om å få dø i [[fransiskanerordenen|fransiskanernes]] ordensdrakt og begraves i deres klosterkirke i [[Roskilde]]. Ellers er det bare opplyst om henne at hun en tid oppholdt seg på [[Skanderborg]], og derfra i høy grad plaget munkene i Øm kloster. Jutta fødte kong Erik mange barn, men om det var sønner blant disse, må de ha vært døde før faren. Etter drapet på Erik i 1250 vendte Jutta visstnok tilbake til [[Tyskland]].

Bare døtre levde opp i Eriks ekteskap med Jutta av Sachsen:
*[[Sofia Eriksdatter]], gift med kong [[Valdemar Birgersson|Valdemar av Sverige]].
*[[Ingeborg Eriksdatter]], (født ca. 1244), gift med kong [[Magnus Lagabøte]] av [[Norge]].
*[[Jutta av Danmark|Jutta]] (1246-84) ble som sin yngste søster
*[[Agnes av Danmark|Agnes eller Agnete]] (1249-95) sendt i kloster som [[dominikaner]]nonner. Begge forlot klosteret i 1270.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/erikkron/ Erikskrönikan] fra Prosjekt Runeberg (første halvdel)

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Valdemar II av Danmark|Valdemar II Seier]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1241]]|Sluttår=[[1250]]|Etterfølger=[[Abel av Danmark|Abel]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1216]]
[[Kategori:Dødsfall i 1250]]