Redigerer Erik Haabjørn

{{infoboks militær person}}
[[Fil:Krigskorset.jpg|Haabjørn mottok [[Krigskorset]] med sverd, Norges høyeste [[utmerkelse]] {{Byline|KEN}}|thumb]]
'''Erik Haabjørn''' (født Erik Haabjørn Tobiassen<ref name="ssI,220">Spitfire Saga I, s. 220</ref><ref name="kirkebok">Klokkerbok Lillehammer 1913-1929</ref> [[19. januar]] [[1919]], [[Lillehammer]], død [[1953]]) var en norsk offiser i [[Luftforsvaret]]. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]], Norges fremste utmerkelse.

== Andre verdenskrig ==
Haabjørn tok fra 1939 flyskolen på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] og skulle etter planen fullføre skolen 15. april 1940.<ref name="ssI,219">Spitfire Saga I, s.219</ref> Ved [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge 9. april 1940]] kom Haabjørn i kamp på Kjeller, der han sammen med andre av flyskolens elever kjempet mot flyene som bombet flyplassen.<ref name="Aftenposten2">Werner Christie: «Norsk krigsflyver hedret», ''Aftenposten'', 4. august 1990, s. 16.</ref> Flyskolen ble etter hvert evakuert til [[Sverige]] og Haabjørn fulgte med dit.<ref name="Aftenposten2" /> Han rømte fra internering og sluttet seg til de norske styrkene i [[Nord-Norge]] inntil kampen ble oppgitt også der.<ref name="Aftenposten2" /> Haabjørn ble evakuert til [[Storbritannia]] om bord [[HMS «Devonshire» (1927)|HMS «Devonshire»]], som også førte [[Haakon VII|kong Haakon]] og [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]].<ref name="Aftenposten2" />

Haabjørn kom seg videre til Little Norway i [[Canada]] og fullførte flygeropplæringen i september 1940.<ref name="Tvedte">J. Tvedte: Flyvningen &ndash; Det moderne eventyr, s.326</ref> I mai 1941 ble han sendt til Storbritannia til en treningsenhet, 52 OTU, før han møtte ved den nyopprettede norske [[331 skvadron|331 (Norwegian) Squadron]] i august. I oktober var det overskudd på piloter ved skvadronen, og en håndfull flygere, deriblant Haabjørn, ble sendt til britiske skvadroner. Han havnet i 615 Squadron RAF.<ref name="Meyer">F. Meyer: Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, s. 298</ref> Våren 1942 ble det opprettet ytterligere en norsk skvadron, [[332 skvadron|332 (Norwegian) Squadron]], der Haabjørn møtte i februar.<ref name="ssI,288">Spitfire Saga I, s.288</ref>

I juni 1942 ble Haabjørn beordret til 56 Squadron RAF<ref name="ssI,184">Spitfire Saga I, s. 184</ref>, en jagerbomberskvadron utstyrt med [[Hawker Typhoon]]. Der var han inntil han ble overført til en annen Typhoon-skvadron, 609 Squadron RAF i februar 1943.<ref name="WON,11">Warbirds of Norway vol.19-1, s.11</ref>  I august 1943 ble han forfremmet til major og beordret som skvadronsjef for 247 Squadron RAF<ref name="WON,14">Warbirds of Norway vol.19-1, s.14</ref>, også det en jagerbomberenhet satt opp med Typhoon. 247 Squadron var sammen med to andre skvadroner, 181 og 182, del av 124 Wing.  I januar 1944 ble Haabjørn forfremmet til Wing Commander, og ble [[operasjonsgruppesjef]] (Wing Commander Flying) for vingen.<ref name="WON,15">Warbirds of Norway vol.19-1, s.15</ref> Han ledet operasjonene til [[Hawker Typhoon|Typhoon-flyene]], i hovedsak angrep mot fiendtlige bakkemål og skipsfart, og som ble ansett for å påføre fienden betydningsfulle tap.

I juli 1944 fløy han sitt siste operative tokt med Typhoon før han ble sendt på hvile. Han ble da sendt til Central Fighter Establishment på Tangmere, der han var instruktør. Med unntak av et kort vikariat som sjef for 124 Wing, var han ved CFE resten av krigen.<ref name="WON,16">Warbirds of Norway vol.19-1, s.16</ref>

Ved tre tilfeller ble Haabjørn nødt til å hoppe ut i fallskjerm.  Den første gangen, 30. juli 1942, ble han angrepet av [[Supermarine Spitfire|Spitfire-fly]] like sør for [[Dungeness]].  Hawker Typhoon kunne fra enkelte vinkler ligne på det tyske [[Focke-Wulf Fw 190]], og flere Typhoon-piloter ble skutt ned av alliert fly- og luftvernild. Haabjørn kom seg uskadd ut av flyet, og ble plukket opp av et redningsfartøy.  3. mai 1944, på hans 150. tokt, fikk han motorstopp og måtte hoppe ut like ved [[Dunkerque]].  Han ble i løpet av en snau time plukket opp av en [[Supermarine Walrus]], et redningsfly fra RAF. Like etter, 22. mai, skulle Haabjørn angripe en radarstasjon like ved Dieppe.  Der ble han truffet av luftvernild.  Motoren stoppet, og han måtte hoppe.  Også denne gang ble han plukket opp av en Walrus.  I tillegg ble han truffet av kraftig antiluftskyts da han angrep sjømål like ved [[Vlissingen]] 3. juni 1943. Med store skader på flyet, klarte han likevel å komme seg tilbake til basen ved Manston i [[Kent]].
[[Fil:56 Sqn-1.jpg|thumb|Typhoon-fly fra 56 Squadron]]

== Etter krigen ==
Haabjørn fortsatte etter krigen sin tjeneste i [[Forsvaret]], men søkte i 1946 avskjed etter en intern konflikt i [[Luftforsvaret]].<ref>«Ny uro innen Luftforsvarets ledelse», ''Verdens Gang'', 6. mars 1946, s. 1 og 8.</ref>

Haabjørn omkom under en flytur mellom [[Canada]] og [[Grønland]] i 1953, da flyet hans forsvant i en snøstorm ved [[Goose Bay]].<ref name="Aftenposten2" />

== Utmerkelser ==
I statsråd 25. august 1944 ble oberstløytnant Haabjørn tildelt Krigskorset med sverd for fremragende ledelse av ''124 Wing'' i det britiske RAF.<ref>Erik Gjems-Onstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV128 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 127–128.</ref> Haabjørn ble også tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Krigsmedaljen]]. Av britene ble han hedret med [[Distinguished Flying Cross]] og [[Distinguished Service Order]].

I 1990 ble det avduket et minneportrett over Haabjørn i [[Tangmere Military Aviation Museum]] ved [[RAF Tangmere]] nær [[Chichester]] i [[England]].<ref name="Aftenposten2" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Guhnfeldt, Cato (2009): ''Spitfire saga - bind 1 : pionértid'', Wings forlag, ISBN 9788299807104
* Henriksen, Vera (1996): [https://www.nb.no/items/e08fe6a7e509431ab464b8cc132d2fa4?page=0&searchText=Henriksen%20Luftforsvarets%20historie%202 ''Luftforsvarets historie. 2 : Fem år i utlegd : (juni 1940 - mai 1945)''], bind 2, Aschehoug; med fotografier av Haabjørn på sidene 94, 205, 207, 413
* Meyer, Fredrik (1973): ''Hærens og marinens flyvåpen, 1912-1945'', Gyldendal, ISBN 8205056099, 9788205056091
* Tvedte, Jon (1958): ''Flyvningen. Det moderne eventyr. I-II'', Oslo: Norsk faglitteratur
* Thomas, Chris (1999): ''Typhoon and Tempest Aces of World War 2'', illustrasjoner av Davey, Chris, Osprey Publishing, ISBN 978-1855327795
* Bickers, Richard Townshend (1999): ''Hawker Typhoon: The Combat History'', Airlife Pub Ltd., ISBN 978-1853109089
* Meum, Stein (2004): «Norske Typhoon og Tempest piloter», [https://www.aviationmegastore.com/en/books/warbirds-of-norway-newsletter-2004--typhoon-warbirds-of-norway-won2004-179776.html ''Newsletter for Warbirds of Norway''], '''19'''(1)

== Eksterne lenker ==
* [https://www.nb.no/search?q=Erik%20Haabj%C3%B8rn Oppslag] hos Nasjonalbiblioteket

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Håbjørn, Erik}}
[[Kategori:Offiserer i Luftforsvaret]]
[[Kategori:Norske oberstløytnanter]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]
[[Kategori:Distinguished Flying Cross]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]