Redigerer Erik Gustaf Geijer

{{Infoboks forfatter
|bilde =Porträtt, Erik Gustaf Geijer - Skoklosters slott - 16770.tif
|bildetekst =Erik Gustaf Geijer{{byline|[[Carl Wilhelm Nordgren]]|type=Malt av}}
}}
'''Erik Gustaf Geijer''' (født [[12. januar]] [[1783]] på [[Ransäters bruksherrgård|Ransäters bruk]] i Värmland, død [[23. april]] [[1847]] i [[Stockholm]]<ref name="SBL">{{Kilde www|forfatter= Elsa Norberg |url = https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=12976 |tittel = Erik Gustaf Geijer |besøksdato = 2017-08-27 |utgiver = Svenskt biografiskt lexikon / Riksarkivet |språk = Svensk}}</ref>) var en [[Sverige|svensk]] forfatter, lyriker, filosof, historiker og komponist. Han var professor i [[historie]] ved [[Uppsala universitet]] [[1817]], medlem av [[Svenska Akademien]] [[1824]]. Videre var han medlem av [[Götiska Förbundet]] og redaktør for deres tidsskrift ''[[Iduna]].'' Geijer var morfar av [[Hugo Hamilton]], sønn av [[Bengt Gustaf Geijer (d.y.)|Bengt Gustaf Geijer]] og [[Ulrika Magdalena Geisler]] og sønnsønn av [[Bengt Gustaf Geijer (d.e.)|Bengt Gustaf Geijer]].

I [[1795]] (da han var 12 år) gikk han på Karlstads skole, han ble student [[1799]] i Uppsala, filosofidoktor [[1806]], dosent i historie [[1810]] og ordinert til [[professor]] i [[1817]].

Under en reise til [[England]], som skulle få stor betydning for hans utvikling, ble han utnevnt til dosent i historie (1810) og det påfølgende året i Götiska förbundet, hvis virksomhet han ble interessert i å delta i. Etter sitt besøk i England bestemte han seg for å bli der. Han oppholdt seg i England i perioden 1809-1810, og i 1816 giftet han seg med [[Anna Elisabeth Lilljebjörn]].

I begynnelsen av 1816 holdt han forelesninger om svensk historie, som ble besøkt av et stort antall tilhørere, blant dem den tyske forfatterinnen [[Amalia v. Helvig]], som da var på ferie i Uppsala. Hun gjorde et dypt inntrykk på han og åpnet hans sinn for [[kunst]]ens skjønnhet. Han hentet inspirasjon til sin diktning fra [[fortid]]en og skrev de berømte diktene ''Vikingen'' og ''Odalbonden'', og i [[folkvise]]stil skrev han ''Den lille kolargossen''. Han var til og med [[komponist]]. Han lagde melodier til mange av sine dikt.

I år 1817 ble han professor i historie og ble ansett som universitetets fremste mann på sin tid. Som professor ved Uppsala universitet skrev han [[Svenske folkets historie]] og ble gjennom dette også en berømt historieskriver.

I år 1821 ble han med utgangspunkt i det filosofiske skriftet «Thorild» utsatt for en prosess som kunne ha resultert i [[landsforvisning]]. Enkelte av Geijers uttalelser om dogmene ble ansett som en fornektelse av den rene [[evangeliske lære]] ([[protestant]]iske [[kristendom]]en). Han ble frikjent.

I 1838 gav han ut det første nummeret av tidsskriftet «Litteraturbladet». Dette var hans arbeid, filosofi og liv til han døde i [[1847]] i Stockholm, 64 år gammel.

== Bibliografi ==
[[Fil:Geijer Erik Gustaf.jpg|right|thumb|Erik Gustaf Geijer. Xylografisk portrett av Gunnar Forssell, fra før 1899.]]
* ''[[Om falsk och sann upplysning med avseende på religionen]]'' (1811) 
* ''[[Thorild: Tillika en filosofisk eller ofilosofisk bekännelse]]'' (1820)
* ''[[Minnen]]'' (1834)
* Salmer:
** [[Du bar ditt kors, o Jesu mild]], 1819
** [[Du segern oss förkunnar]], 1812 ([[Herren Lever 1977]] nr 874)
** [[Ej guld och rikedom jag har]], 1812
** [[Hur härlig, Gud, din sol uppgår]], 1812
** [[I nåd du, Herre, på oss tänkt]], 1812
** [[Jag vet en hälsning mera kär]] (1937 nr 483) tekst og melodi 1837
** [[O du Helge Ande, kom till oss in]], bearbeitning av en eldre svensk tekst 1819.
** [[På krubbans strå man lade dig]], 1812
** [[Så snart for då min fröjd sin kos]], 1812
* Øvrige diktning:
** ''Bergsmannen''
** ''Bilden''
** ''[[Karl XII:s marsch vid Narva]]''
** ''[[Den lilla kolargossen|Kolargossen]]''
** ''Natthimmelen''
** ''[[Odalbonden]]''
** ''På nyårsdagen 1838''
** ''Shakespeare''
** ''Tonerna''
** ''Uppvaknandet''
** ''Vikingen''

== Biografiske verker ==
* ''Erik Gustaf Geijer före avfallet'', [[Hilma Borelius|Borelius, Hilma]], 1909, Lund.

== Medlemskap og utmerkelser ==
Geijer ble innvalgt i [[Svenska Akademien]] i 1824 og inntrådte på stol nummer 14 etter [[Malte Ramel]] 15. januar 1826.<ref name="Akademien">{{Kilde www |url = http://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/ledamotsregister/geijer-erik-gustaf |tittel = Geijer, Erik Gustaf |besøksdato = 2017-08-27 |utgiver = Svenska Akademien |språk = Svensk}}</ref>
Han ble medlem av [[Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]] i 1824, av [[Kungliga Musikaliska Akademien]] i 1829 og [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1835.<ref name="Akademien"/><ref name="SBL"/> Geijer var også medlem av [[Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia]].<ref name="SBL"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.geijer.com/ Geijerske slektforeningens hjemmeside om Erik Gustaf Geijer] 

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Malte Ramel (1747–1824)|Malte Ramel]]|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 14|Stol nr 14]]|Startår=1826|Sluttår=1847|Etterfølger= [[Elias Fries]]}}
{{Sluttboks}}

{{Svenska Akademien stol 14}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Geijer, Erik Gustaf}}
[[Kategori:Svenske salmediktere]]
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Svenske komponister]]
[[Kategori:Svenske historikere]]
[[Kategori:Professorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Rektorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Uppsala universitet]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Götisisme]]
[[Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Munkfors kommun]]