Redigerer Erik Gjems-Onstad

{{Infoboks militær person
| navn = Erik-Ørn Gjems-Onstad
| troskap = [[Norge]]
| tjenestetid = [[1941]]&ndash;[[1945]]
| rang = [[Fenrik]]
| enhet = [[Kompani Linge]]
| kommandoer = 
| slag = [[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser =[[Krigskorset|Krigskorset med sverd]]<br />[[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<br />[[Deltagermedaljen]]<br />[[Order of the British Empire]]<br />[[Defence Medal]]
| senere = [[Advokat]] og [[politiker]]
}}
'''Erik-Ørn Gjems-Onstad''' (1922–2011) var en [[Norge|norsk]] [[høyesterettsadvokat]], [[politiker]] og [[stortingsrepresentant]] som representerte [[Anders Langes parti]]. Han var [[motstandsmann]] under den [[andre verdenskrig]], dekorert med blant annet [[Krigskorset]], Norges høyeste [[utmerkelse]]. Han markerte seg fra tidlig i [[1980-årene]] som en sterk motstander av [[innvandring]] til Norge og fungerte også som forsvarer for mange personer innen høyreekstremistiske og nasjonalistiske miljøer. Dette, kombinert med flere utspill slik som at «nordmenn er en nasjon innen [[Den kaukasoide rase|den hvite rase]]» og «den hvite rasens overlegenhet», førte til at flere anså ham som en [[rasisme|rasist]].<ref>{{kilde www|url=http://www.pfu.no/case.php?id=491 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927213430/http://www.pfu.no/case.php?id=491 |arkivdato=2007-09-27 }}</ref><ref>https://web.archive.org/web/20080613180435/http://www.fmi.as/onstad.html</ref>

== Personalia ==
Erik Gjems-Onstad var sønn av [[overrettssakfører]] og departementssekretær Olaf Andreas Gjems-Onstad og hustru Ågot Urbye. Han ble gift første gang i [[1949]]. Ekteskapet ble oppløst i [[1973]]. Han ble gift for andre gang i [[1974]].<ref>Hvem er hvem? : 1979 / utgitt av Bjørn Steenstrup. – 12.utgave. – Oslo: [[Kunnskapsforlaget]], [[1979]]. ISBN 82-573-0112-4</ref>

Gjems-Onstad var i 1937 et halvt år til sjøs som [[dekksgutt]]. Han tok i 1940 [[artium]] ved latinlinjen ved [[Oslo katedralskole]].

Han døde på [[Bærum sykehus]] den [[18. november]] [[2011]],<ref>[http://www.budstikka.no/nyheter/erik-gjems-onstad-er-dod-1.6621382 Erik Gjems-Onstad er død], ''budstikka.no'', 21. november 2011.</ref> etter et kortere sykeleie. Han ble 89 år gammel. Han var frem til sin død bosatt på [[Hvalstad]] i [[Asker]].<ref>[http://www.budstikka.no/nyheter/erik-gjems-onstad-er-dod-1.6621382?localLinksEnabled=false  Budstikka - Erik Gjems-Onstad er død]</ref>

== Andre verdenskrig ==
=== Invasjonen av Norge ===
I 1940 var Gjems-Onstad gymnasiast i Oslo, og [[9. april]] ble han vekket av tyske fly. Han syklet fra Hvalstad til Katedralskolen i Oslo, der alle var i villrede om situasjonen. Nede i sentrum så han norske kadetter skyte mot tyske fly og det første tyske kompaniet marsjere ned Karl Johan med norsk ridende politi som eskorte. Gjems-Onstad hevdet at han er gutten med sykkelen på det kjente fotoet fra Karl Johan der tyskerne marsjerer forbi.<ref>[https://archive.today/20120526224554/http://www.morgenbladet.no/article/20091016/OAKTUELT/710169929 Morgenbladet – Helten som ikke passer inn]</ref> [[Gunnar Sønsteby]] er blitt identifisert som gutten med sykkelen, men Sønsteby var ifølge Gjems-Onstad ikke nede i sentrum på dette tidspunktet. Seinere på dagen dro Gjems-Onstad til Fornebu, der et tysk troppetransportfly styrtet like ved ham. Han forsøkte forgjeves å redde noen av de overlevende og ble tatt inn på flyplassen og avhørt av tyskerne.

Den neste kontakten var med en norsk offiser som ville vite hva han hadde sett og bad han forsøke å komme inn på Fornebu igjen. Men da han skulle avgi rapport om sitt andre besøk på flyplassen 9. april, var offiseren vekk.

Gjems-Onstad forsøkte å komme med i kampene i april 1940, men ble avvist fordi han var for ung og ikke hadde militær utdannelse. Sommeren 1940 kom han med i illegalt arbeid, og i februar 1941 reiste han til Sverige. Etter et fengselsopphold i Sverige kom han høsten 1941 til England.

=== Kompani Linge ===
I Storbritannia ble han med i britiske Special Forces, Norwegian Independent Company, 1941-45 (senere kalt [[Kompani Linge]]). Han ble [[sersjant]] i 1943 og [[fenrik]] i 1944.

Gjems-Onstad ble beordret til [[Trondheim]] som [[Telegrafist|radiotelegrafist]] for organisasjonen LARK. LARK foresto organiseringen av hjemmestyrkene i [[Trøndelag]]. Han ble etter hvert leder av LARK og dermed sjef for [[Milorg]] i [[Trøndelag]]. I begynnelsen av 1944 fikk han også i oppgave å starte [[DURHAM]], en organisasjon som svært få har hatt kjennskap til både under og etter krigen. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen mot tyske soldater som ble ført fram til mars 1945. Han ledet flere sprengningsaksjoner mot jernbanen vinteren 1945, og ved frigjøringen i 1945 var han på oppdrag i [[Troms]].
  
== Livet etter krigen ==
Etter krigen var Gjems-Onstad med i filmen ''[[Det grodde fram]]'' (1947) der han spilte seg selv. Han var kaptein i Heimevernet 1947-1959.

Gjems-Onstad tok juridisk embetseksamen våren 1948 og var dommerfullmektig i Drammen i 1948-49 og i Lier, Røyken og Hurum i 1949. Han hadde advokatpraksis i Oslo fra 1949, ble høyesterettsadvokat 1959, juridisk konsulent i Den Norske Creditbank 1951-68 og direktør i A/S Vaterland 1965-72.

Han var formann i [[Norges Cykleforbund]] 1959-65, med i [[Norges Idrettsforbund]]s styre 1965-67, formann i [[Norges Gangforbund]] fra 1966-72 og initiativtaker til [[Styrkeprøven]] Trondheim – Oslo.

Gjems-Onstad representerte [[Høyre]] i Oslo skolestyre 1960-64, var medstifter og viseformann i [[Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep]] 1973-76, stortingsrepresentant 1973-77 og parlamentarisk leder for ALP 1975-76. Han var medlem i Norges Banks representantskap 1975-77.

Erik Gjems-Onstad ble innvalgt på [[Stortinget]] for [[Anders Langes Parti]] (ALP) fra [[Akershus]] i [[1973]] som partiformann Anders Langes daværende «nestkommanderende». Han ble imidlertid ekskludert fra partiet i [[1976]] da han anbefalte velgerne å stemme på [[Høyre]] ved [[Stortingsvalget 1977|stortingsvalget i 1977]] fordi ALP likevel ville få for liten oppslutning.

I 1979 ble det gjort kjent at han i flere år hadde gitt informasjoner til [[Rhodesia|rhodesiske]] myndigheter om institusjoner og enkeltperson i Norge, inkludert pressen. Etter invitasjon fra informasjonsdepartementet i Rhodesia var han samme år på besøk i Rhodesias hovedstad Salisbury. Han oppgav Norges holdning til frigjøringsbevegelsen i Afrika som grunnlag for sin aktive støtte til regimet i Rhodesia. Under sitt opphold i landet hadde han samtaler med statsminister [[Ian Smith]], utenriksminister [[P.K. van der Byl]], øverstkommanderende for hæren; general [[Peter Walls]], og sjefen for politistyrkene. Gjems-Onstad omtalte de norske reaksjonene på sin virksomhet som «hysteriske og komiske».<ref>{{Kilde www
 |url= https://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197904192Rqt9t1MkZ7J3Ymhf63VY08O100201010i14&x=fde60be18e8875d6ee99c0dc55662f0f
 |tittel= Erik Gjems-Onstad innrømmer: «E-Agent for Rhodesia»
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 19. april 1979
 |sitat=''I en samtale med VG innrømmer Gjems-Onstad at han i flere år har gitt informasjoner til rhodesiske myndigheter om institusjoner og enkeltperson er i Norge, inkludert pressen.''
 |besøksdato= 2009-03-26
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url= https://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016197904192Rqt9t1MkZ7J3Ymhf63VY08O100201010i14&x=fde60be18e8875d6ee99c0dc55662f0f
 |tittel= Hysteriske reaksjoner
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 24. april 1979
 |sitat=''... oppgir Norges holdning til frigjøringsbevegelsen i Afrika som grunnlag for sin aktive støtte til regimet i Rhodesia.''
 |besøksdato= 2009-03-26
}}</ref>

Fra 1977 hadde han advokatpraksis på Hvalstad og var fast forsvarer i Asker og Bærum herredsrett til 1992. Han gjorde seg fra begynnelsen av 1980-årene bemerket som [[forsvarsadvokat]] for flere fremtredende norske innvandringsmotstandere, blant andre [[Vivi Krogh]] og [[Arne Myrdal]]. Gjems-Onstad fremmet dessuten en rekke klager på vegne av personer med tilknytning til nasjonalistiske og høyreekstremistiske miljøer i Norge.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=4304956
 |tittel= Skulle møte venn
 |utgiver= ''VG''
 |forfatter=
 |dato= 28. januar 2001
 |sitat=''Han har bistått flere kjente aktivister i det høyreekstreme miljøet i straffesaker.''
 |besøksdato= 2009-03-17
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001970022376
 |tittel= NYNAZISTER ARRESTERT Siktet for å ha planlagt politiske attentater
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 12. april 1997
 |sitat=''Seks nynazister er arrestert siktet for å ha planlagt politiske attentater mot framstående politikere og samfunnstopper i Norge. Hos nynazistene gjorde politiet flere beslag. Det ble funnet skuddsikre vester, nødproviant og store mengder kontanter. Ifølge advokat Erik Gjems-Onstad benekter samtlige straffskyld.''
 |besøksdato= 2009-03-17
}}</ref>

I 1996 ble det kjent at Gjems-Onstad hadde vært overvåket av [[Politiets overvåkningstjeneste]]. Bakgrunnen for overvåkingen skal ha vært hans politiske engasjement rundt innvandringen i Norge samt hans rolle som forsvarer av en rekke høyreekstremister. Onstad reagerte sterkt på opplysningene og i særdeleshet på at [[Lund-kommisjonen]] forsvarte overvåkningen av ham.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016199605294CT87r3VFhTb3XyDkd1EnxfG10020101091p&x=eb8b76921137bd4a559dc6197cbb2c7e</ref>

=== Innvandringsmotstand ===
Han var i en årrekke aktiv med debattartikler i flere aviser og tidsskrifter. Han ga også ut flere bøker og publikasjoner, deriblant bladet ''Nytt og kommentarer'' som startet i [[1984]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/307021/Drapsmann+f%C3%A5r+250.000.html
 |tittel= Drapsmann får 250.000
 |utgiver= ''Nettavisen''
 |forfatter= 
 |dato= 
 |sitat= ''Han var tidligere også en talsperson for apartheid-regimet, og har i mange år vært aktiv debatant i kampen mot innvandring''
 |besøksdato= 2008-12-14
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Gjems-Onstad var medlem av både [[Folkebevegelsen mot innvandring]] (FMI) og [[Pensjonistpartiet]] (PP), og selv så han ingen motsetning mellom FMI og PP. Ved kommunevalget i 2007 var han listetopp for Pensjonistpartiet i [[Asker]].

I august [[2007]] uttalte han under en valgdebatt sendt i radioprogrammet [[NRK Østlandssendingen]] at ''«[[Norge]] er [[nordmenn]]s [[fedreland]]. Nordmenn er en [[nasjon]] innen [[den hvite rase]]. Mange tør ikke si det, men det er realiteten»''. I innslaget framstilte han Pensjonistpartiet som det mest innvandringskritiske partiet i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/krever-innvandringsstopp-1.3245686|tittel=Krever innvandringsstopp|besøksdato=30. oktober 2018|forfattere=Anne Linn Kumano-Ensby, Dag Aasdalen|dato=21. august 2007|forlag=NRK|sitat=- Norge er nordmenns fedreland. Nordmenn er en nasjon innen den hvite rase, sier listetoppen for Asker pensjonistparti. - Pensjonistpartiet har den strengeste innvandringspolitikken i Norge, hevder partiets nye listetopp i Asker, Erik Gjems-Onstad.}}</ref> Pensjonistpartiets leder truet straks med eksklusjon.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/valg_2007_oslo_og_akershus/1.3252603 NRK 21.08.2007: ''Truer med eksklusjon'']</ref> Han ble før valgdagen ekskludert fra lokallaget. Velgerne ble oppfordret til å stemme på kandidat nummer to og nedover.<ref>[http://pensjonistpartiet.no/index.php/site/index_enkeltsak/erik_gjems_onstad_unsket_i_pp/ Erik-Gjems Onstad uønsket i PP]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – pressemelding fra [[Pensjonistpartiet]]. Publisert 29. august 2007, besøkt 10. juni 2008.</ref>

=== Omstridt arv ===
Sommeren 2008 ble det kjent at Gjems-Onstad satt i en komité som ville tildele 250&nbsp;000 kroner til [[Ole Nicolai Kvisler]], dømt for [[Holmlia-drapet]].<ref>http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/09/537691.html</ref> Selv om bakgrunnen for tildelingen var hans synspunkter, var det rettssaken som var den umiddelbare årsaken. Som tidligere advokat mente Gjems-Onstad at det bare hadde vært bevis for at den andre drapsdømte, [[Joe Erling Jahr]], hadde utført drapet. Gjems-Onstad uttrykte også sin medfølelse med den dreptes mor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-hva-slags-forraedere-er-dette-1979417.html|utgiver=TV2|tittel=- Hva slags forrædere er dette?|forfatter=Bentzen, Asle|dato=12. juni 2008|besøksdato=1. desember 2011}}</ref> Pengene stammet fra en arv fra Oslo-kvinnen Clara Weltzin, som Gjems-Onstad sammen med [[Egil Karlsen]], [[Bjarne Pettersen (politisk aktivist)|Bjarne Pettersen]] og [[Norvald Aasen]] skulle fordele til ''«...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge»''.<ref>{{kilde www |url=http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00589/testament_589671a.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-06-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100326171421/http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00589/testament_589671a.pdf |arkivdato=2010-03-26 }} Clara Weltzins testament</ref> Pettersen hadde blant annet også foreslått å tildele penger til nazisympatisøren [[Tore Tvedt]], den politiske organisasjonen [[NorgesPatriotene]] og lederen [[Øyvind Heian]], men ble frosset ut av styret etter at Gjems-Onstad og Aasen motsatte seg dette.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/nyheter/naa-utbetales-arvepengene-til-hoeyreekstreme-3161059.html|utgiver=TV2|tittel=Nå utbetales arvepengene til høyreekstreme|forfatter=Asbjørn Olsen og Espen Eide|dato=15. mars 2010|besøksdato=3. desember 2011}}</ref>

Reaksjonene fra [[SOS Rasisme]] var sterke, og i brevs form krevde de at Kongen i statsråd må frata Gjems-Onstad [[Krigskorset]] og andre krigsmedaljer.<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.aftenbladet.no/innenriks/933341/Erik_Gjems-Onstad_imoetegaar_SOS_Rasisme.html
 |tittel= Strid om Krigskorset, påstått rasisme og ytringsfrihet
 |utgiver= ''Aftenbladet''
 |forfatter= 
 |dato= 21. oktober 2008
 |sitat= 
 |besøksdato= 2008-12-18
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I slutten av januar 2009 avgjorde Forsvarsdepartementet at Gjems-Onstad skulle få beholde utmerkelsene. Juristene som ble satt på saken, grunnga avgjørelsen med at Gjems-Onstads uttalelser lå ved, men samtidig også innenfor ytringsfrihetens grenser. Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten til Forsvarsdepartementet, presiserte samtidig at det er veldig viktig for departementet å understreke at «dette på ingen måte, overhodet ingen måte, er en støtte til uttalelsene som Gjems-Onstad har kommet med».<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.tv2nyhetene.no/article2537631.ece
 |tittel= Gjems-Onstad får beholde Krigskorset
 |utgiver= ''TV2''
 |forfatter=
 |dato= 31. januar 2009
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-01-31
}}</ref>

=== Sykkelkarriere ===
Erik Gjems-Onstad var medlem i [[Grønland (Oslo)]]-klubben [[SK Rye]] og ble i [[1939]] [[norgesmester]] på [[sykkel]] for junior. Han var formann i [[Norges Cykleforbund]] 1959–1965 og tok i [[1967]] initiativet til sykkelrittet [[Styrkeprøven|Den Store Styrkeprøven]] mellom Trondheim og Oslo, som han selv fullførte 17 ganger<ref>{{Kilde www
 |url= http://turritt.com/index.php?page=liveadel&rittid=1
 |tittel= Adelskalenderen for Styrkeprøven Trondheim-Oslo
 |utgiver= ''Turritt.com''
 |besøksdato= 2012-12-01
}}</ref>.

== Stortingskomitéer ==
* 1973–1977 medlem i [[Finanskomitéen]]
* 1973–1977 medlem i [[Valgkomitéen]]

== Utmerkelser ==
Gjems-Onstad ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig. I 1944 ble han tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren | isbn = 8250421906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#200 | side = 197 }}</ref> for utvist mot og tapperhet i 1943, og etter krigen fikk han [[Krigskorset]] med sverd for fremragende innsats under utførelse av militære oppdrag. Han mottok også tre britiske dekorasjoner, [[1939–1945 Star]], [[Defence Medal]] og [[War Medal]]. Han ble dessuten i 1941 utnevnt til ''Honorary Member'' [[Order of the British Empire]].

I 1978 oppnådde han [[Norges idrettsforbunds idrettsmerke|Idrettsmerkestatuetten]].

{{Krigsutmerkelser
|pos=midtstilt
 |{{Stripe|Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset}}
 |{{Stripe|St. Olavsmedaljen med ekegren}}
 |{{Stripe|Deltagermedaljen}}
 |{{Stripe|Haakon VIIs 70-årsmedalje}}
 |{{Stripe|Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner|lenke=Hærens vernedyktighetsmedalje|bilde=Vernedyktighetsmedaljen Hæren med 3 stjerner.svg}}
 |{{Stripe|Order of the British Empire|lenke=Order of the British Empire|bilde=Order of the British Empire Member (Military) Ribbon bar.svg}}
 |{{Stripe|1939–1945 Star|bilde=39-45 Star BAR.svg}}
 |{{Stripe|Defence Medal|bilde=Defence Medal BAR.svg}}
 |{{Stripe|War Medal|bilde=War Medal 39-45 BAR.svg}}
 |{{Stripe|Idrettsmerket i gull|lenke=Norges idrettsforbunds idrettsmerke|bilde=Green ribbon bar - general use.svg}}
}}

== Referanser ==
<references />

== Bibliografi ==
* [[1981]]: ''Psykologisk krigføring i Norge – DURHAM – hemmelige operasjoner mot tysk okkupasjonsmakt 1943-45'', [[Sollia Forlag]] ISBN 82-90346-01-8
* [[1984]]: ''Dagbok fra Tanzania – u-hjelp uten mening'', [[Afrikainstituttets Forlag]] ISBN 8290539002
* [[1984]]: ''Dagbok fra Israel- reiser og tanker''
* [[1985]]: ''Syd-Afrika i dag – boikott eller samarbeid'', [[Afrikainstituttets Forlag]] ISBN 8290539037
* [[1990]]: ''LARK: Milorg i Trøndelag 1940-1945'', [[Midt-Norge Forlag]] ISBN 8273580172
* [[1994]]: ''Myrdal-sakene''
* [[1994]]: ''Psykologisk krigføring i Norge under Annen Verdenskrig 1940 – 45'' [[Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste]] ISBN 82-90539-05-3
* [[1995]]: ''[[Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren]]'', [[Grøndahl og Dreyers Forlag]] ISBN 9788250421905
*

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20080613220502/http://www.fmi.as/gjemsonstad.html FMIs biografiske presentasjon av Erik Gjems-Onstad] via Wayback Machine.

{{Startboks}}
{{Verv
|Forgjenger= Ukjent <small>(?&ndash;1959)</small>
|Hva= President i [[Norges Cykleforbund]]
|Startår= '''1959'''
|Sluttår= '''1965'''
|Etterfølger= [[Tancred Haraldsen]] <small>(1965&ndash;1969)</small>
}}
{{Sluttboks}}

{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Fremskrittspartiet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Gjems-Onstad, Erik}}
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Telegrafister]]
[[Kategori:Presidenter i Norges Cykleforbund]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra FrP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Oslo]]
[[Kategori:Norske syklister]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:1939–1945 Star]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]