Redigerer Erik Eiegod

{{Infoboks monark|
navn=Erik I Eiegod|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Eric I of Denmark.JPG|
bildetekst=Plakett til minne om Erik Eiegod i Páfos på Kypros|
navn2=|
født=ca. [[1055]]|
fsted=[[Slangerup]] på [[Sjælland]]|
død=[[10. juli]] [[1103]] (ca. 48 år)|
dsted=Kypros|
regjerte=[[1095]]–[[1103]]|
ektefelle=[[Bodil Thrugotsdatter]]|
barn = Med Bodil:
*[[Knud Lavard]]
Utenfor ekteskap:
*[[Harald Kesja]]
*Ragnhild
*Benedikt
*[[Erik Emune]]|
foreldre=[[Svein Estridsson]] og<br />
}}
'''Erik Eiegod''' (egentlig ''Egod'', «den eviggode», «den alltid gode»,<ref name="ErikEieg00d">[https://web.archive.org/web/20160429160432/http://lexopen.dk/biografi/er/Erik%201.%20Ejegod.html «Erik Eiegod», ''Lexopen'',] [[Wayback Machine]]</ref> jfr. [[islandsk]] ''ægóðr'',<ref>[https://web.archive.org/web/20091021112334/http://geocities.com/bohuslen/ejegod.html ''Svensk Uppslagsbok'' 1952]</ref> født ca. 1055 på [[kongsgård]]en i [[Slangerup]] i [[Nordsjælland]], død [[10. juli]] [[1103]] i [[Pafos]] på [[Kypros]]) var [[Liste over Danmarks monarker|Danmarks konge]] i tidsrommet [[1095]]–[[1103]], knappe 8 år. Han opprettet et erkebispesete i [[Lund (by)|Lund]] og fikk sin halvbror Knut Sveinsson helgenkåret som [[Knut den hellige]].

== Bakgrunn ==
Erik Eiegod var den fjerde av [[Svein Estridsson]]s sønner som ble konge av Danmark. Hans mor var en ukjent [[frille]],<ref name="ErikEieg64b">[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/erik-ejegod-ca-1060-1103 «Erik Eiegod», ''danmarkshistorien.dk'']</ref> kanskje storbondens kone. Erik vokste opp i Slangerup der hans far kongen ofte oppholdt seg. Også som voksen bodde Erik i Slangerup sammen med sin dronning, [[Bodil Thrugotsdatter]], og sønnen deres, [[Knud Lavard]], vokste opp her.<ref name="Kongegrac93">[https://kongegrave.dk/?page_id=760 Kongegraver: Erik Eiegod]</ref> Erik hadde også en rekke døtre med flere friller, samt sønnene [[Harald Kesja]] og [[Erik Emune]].<ref name="ErikEieg64b" />

Ifølge [[Saxo]] lot Erik bygge et [[kloster]] med [[klosterkirke]] i Slangerup, slik at [[alter]]et ble plassert over det stedet der han ble født i kongsgården. I dag finnes det ingen spor etter kirke eller kloster, men [[utgravning]]er rundt Klosterstræde og Svaldergade avdekket bygningsfundamenter og en [[kirkegård]]. Kirken har vært hele 51 meter lang og bygget i [[klebersten]].<ref name="Kongegrac93" />

Mens halvbroren Knut satt på tronen, støttet Erik ham som [[jarl]] over [[Sjælland]]. Da Knut etter [[Jylland]]s opprør flyktet til [[Fyn]], dro Erik Ejegod til halvbroren, men dro videre like før sammenstøtet som endte med at Knut ble drept i Odense i 1086. Halvbroren [[Oluf Hunger]] kom deretter på tronen, og Erik Eiegod og hans kone Bodil bosatte seg i Sverige. Men da Oluf døde i 1095, ble Erik valgt til konge og dro tilbake til Danmark.<ref name="ErikEieg00d" />

== Krig med venderne ==
I begynnelsen av sin regjeringstid hadde han nok å gjøre med å bekjempe [[vendere|venderne]] i nordlige [[Tyskland]]. Venderne ble fortrengt av [[germaner]]e som var trengte inn i den østlige delen av Tyskland. Venderne tok da til med plyndringstokter mot den sørlige delen av Danmark. Det lyktes Erik å erobre vendernes viktigste base, [[Rügen]], og han innsatte deretter sin søstersønn Henrik som vendernes [[fyrste]].<ref name="ErikEieg00d" /> Både [[island]]ske [[skaldekvad]] og Saxo beretter om flere vellykte [[felttog]], bl.a. til [[Oldenburg]].<ref name="ErikEieg64b" />
[[Fil:Anker_Lund_-_Kong_Erik_Ejegod_meddeler_på_Viborg_Thing,_det_forsamlede_folk_sin_hensigt_at_drage_til_Det_Hellige_Land,_som_bod_for_nogle_drab,_han_har_begået_ved_et_gæstebud_-_1879.png|thumb|Erik Eiegod kunngjør på [[Viborg]] ting at han akter å dra til [[Det hellige land]] for å sone for noen drap han hadde begått på et gjestebud. Maleri av Anker Lund.]]
== Møtet i Konghelle ==
I 1101 innkalte han kong [[Magnus Barfot]] av Norge og [[Inge Stenkilsson den eldre|kong Inge den eldre]] av Sverige til et møte i [[Konghelle]] for fredsforhandlinger og fastleggelse av landegrenser.<ref name="Kongegrac93" /> Det ble inngått en fredsavtale mellom de tre landene som skulle garantere de tre nordiske kongenes rett til sine egne kongedømmer. Kanskje har Erik forgjeves prøvd å sikre det gamle danske kravet på Viken, dvs. området rundt [[Oslofjorden]].<ref name="PajungSt4f2">Pajung, Stefan; Lund, Niels: «Erik 1. Ejegod» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Erik_1._Ejegod]</ref>

== Erkebispedømme ==
Erik Eiegod gjenopptok de tidligere kongers arbeid for å løsrive den danske kirke fra erkebispedømmet [[Hamburg-Bremen]]. Erkebiskop Liemar av [[Hamburg]] var i konflikt med paven etter at han i 1080 deltok i kirkemøtet i [[Brixen]] som fordømte pave [[Gregor VII]].<ref>H.E.J. Cowdrey: ''Pope Gregory VII, 1073–85'' (s. 201) Clarendon Press</ref> I 1103 ble [[Asser]] som Oluf Hunger hadde utnevnt til [[biskop]] i Lund, [[Norden]]s første [[erkebiskop]].<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/knut «Den hellige Knut av Danmark (~1043-1086)», ''katolsk.no'']</ref> Når kong Erik ikke levnes mye ære i ''[[Roskildekrøniken]]'' fra 1130-tallet, kan det skyldes at [[Roskilde]]-kapitlet var skuffet over at erkesetet ble lagt til Lund.<ref name="PajungSt4f2" />

I 1098 dro Erik Eiegod til [[Roma]] og møtte pave [[Urban II]]. Sammen reiste de til [[Bari]], der de også møtte [[Anselm av Canterbury]].<ref name="ErikEieg00d" /> I Italia grunnla kong Erik et [[herberge]] for [[pilegrim]]er i [[Piacenza]], og stiftet i [[Lucca]] et [[legat]] som sikret alle nordboer gratis vin når de passerte byen på valfart. Disse institusjonene var i virksomhet iallfall 50 år etter Eriks død.<ref name="ErikEieg64b" />

Erik Eiegod fremla sine to ønsker for paven, opprettelsen av et dansk [[erkebispedømme]] og helgenkåring av halvbroren Knut. Etter lengre forhandlinger gikk [[Paschalis II]] med på å helgenkåre kong Knut, og [[relikvie]]ne hans ble skrinlagt i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] under en stor fest i Odense 19. april 1100. Kong Erik inviterte engelske [[benediktinerordenen|benediktinermunker]] fra Evesham-klosteret i [[Worcestershire]] til å stå for helgendyrkelsen.<ref name="PajungSt4f2" />

== Til Det hellige land ==
Under det [[første korstog]]et (1096-99) ble [[Jerusalem]] tilbakeerobret fra [[muslim]]ene. Erik ønsket å besøke byen og trolig ivareta Danmarks interesser blant de andre [[korsfarer]]landene. Han satte sin ektefødte sønn Knut til oppfostring hos [[Skjalm Hvide]] og konen Signe på [[Hvide-slekten]]s gård i landsbyen Fjenneslev.<ref name="Kongegrac93" /> Han innsatte i sitt fravær sin eldste sønn, frillesønnen Harald Kesja, og erkebiskop Asser som regenter.<ref name="ErikEieg64b" />

[[Fil:Lucas Cranach der Ältere Kleinod mit Stück vom Kreuz.jpg|thumb|[[Lucas Cranach den eldre]]: [[Relikvie]]beholder med en splint av Kristi [[kors]], slik som i Eriks kirke i [[Slangerup]].]]
Erik Eiegod hadde latt dansker delta i det første korstog, og var den første kongen som la ut på [[valfart]] til Jerusalem. [[Sagn]]et vil ha det til at folket forgjeves tilbød å betale tredjedelen av alt sitt løsøre for å løskjøpe kongen fra korstogsløftet hans. Sammen med dronning Bodil reiste han gjennom [[Russland]] til [[Konstantinopel]], der [[Alexios I Komnenos|keiser Alexios Komnenos]] angivelig så med skepsis på danskekongen, men da speiderne kunne fortelle at Erik oppfordret [[væring]]ene til å vise keiseren troskap, hedret han ham med å gi ham skip til den videre reisen.<ref name="ErikEieg00d" />

Ifølge ''[[Knytlinga saga|Knytlingesagaen]]'' fra 1200-tallet døde kong Erik i byen Basta på Kypros og ble gravlagt der. Basta kan leses som Baffa, en forvanskning av [[Páfos]], der den viktige kirken Pannanya Chrystopolissa lå, så Erik er trolig gravlagt i eller utenfor denne. Saxo skrev at Erik ba om å bli gravlagt utenfor hovedstaden som på den tiden var Páfos.<ref name="Kongegrac93" /> Dronning Bodil fortsatte reisen, men døde på [[Oljeberget]].<ref name="ErikEieg64b" />

== Barn ==
Datteren Ragnhild ble mor til den senere kongen [[Erik Lam]].<ref name="ErikEieg00d" /> Av sønner etterlot Erik Eiegod seg den ektefødte [[Knut Lavard]] og frillesønnen [[Harald Kesja]]. Knut Lavard ble den [[7. januar]] [[1131]] myrdet av sin fetter [[Magnus Nilsson av Danmark|Magnus den sterke]], sønn av kong [[Nils av Danmark]]. Antagelig så Magnus på Knud som en rival til tronen. Knut Lavard ble drept bare noen dager før hans sønn [[Valdemar I av Danmark|Valdemar]] ble født. Gutten vokste opp beskyttet av den mektige Hvide-slekten<ref>[https://kulturbus.dk/wp-content/uploads/2016/03/Turbeskrivelse-I-Valdemars-fodspor.pdf Hvide- og Valdemarslekten]</ref> og ble senere konge av Danmark.

== Referanser ==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Olav Hunger]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1095]]|Sluttår=[[1103]]|Etterfølger=[[Nils av Danmark]]}}
{{sluttboks}}

{{portal|Historie|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1055]]
[[Kategori:Dødsfall i 1103]]
[[Kategori:Personer fra Slangerup]]
[[Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer]]