Redigerer Erik Bredal

{{infoboks person med verv
| bilde = Bredal.JPG
| bildetekst = Erik Bredal malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum <br/>{{byline|Arnstein Rønning}}
| fsted = [[Rudkøbing]], [[Danmark]]
| dsted = [[Trondhjem]], [[Norge]]
| far = Anders Rasmussen Bredal
| mor = Anna Nielsdatter Friis
| beskjeftigelse = Prest, biskop

| verv = [[Nidaros bispedømme|Luthersk biskop i Throndhjem]]
| fra = 1643
| til = 1672
| forgjenger = [[Peder Jenssøn Schjelderup]] 
| etterfølger = [[Arnold de Fine]] 

|}}
[[Fil:Boernespejl.jpg|thumb|''Børnespejl'' som biskopens oldefar Niels Bredal ga ut i 1568]]
'''Erik Andersen Bredal''' (''Erich Bredal'', født 1608<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/24531/198?indexing=|tittel=Skiftemateriale: Bergen domprosti*, SAB/-, 1680-1720, s. 201b-202a : Skifte efter Jens á Møinichen (død 12/9 1712)|besøksdato=2023-10-23|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no|forlag=Digitalarkivet|sitat=Erich Anderßøn Bredal Ao: d: 3 Martij Mdc & VIII}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022629001|tittel=Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953|forfatter=Lysaker, Trygve|forlag=Land og kirke|isbn=8299144507|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erik Bredal|url=https://nbl.snl.no/Erik_Bredal|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-10-23|språk=no|fornavn=Trygve|etternavn=Lysaker}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erik Bredal|url=https://snl.no/Erik_Bredal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2023-10-23|språk=no}}</ref> i [[Rudkøbing]]<ref name=":1" /> i [[Danmark]], død [[18. mai]] [[1672]] i [[Trondhjem]]) var luthersk biskop i Trondhjem fra 1643 til 1672. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn og familie===
Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing<ref name=":1" /> og prost i Langelands Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anne Nielsdatter. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding.

Tradisjonelt har det blitt hevdet at Anne Nielsdatter tilhørte slekten Friis{{Trenger referanse}}, men i nyere tid har det blitt reist tvil om dette.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt - og om nødvendigheden af at konsultere originalkilder (pdf)|publikasjon=Netudgave af Wibergs præstehistorie (S. V. Wiberg: Personalhistorie, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, Bd. 1-5. Odense 1870-1878. Med tillæg af hans egne rettelser og tilføjelser bag i de enkelte bind og i supplementsbindet, og fra Erh. Qvistgaards bog: Præstehustruer der helt eller delvis mangler i Wibergs Præstehistorie, København 1934, Repro 1977.)|url=https://wiberg-net.dk/A-ErikBredal.pdf|dato=2021-12-07|forfattere=Ole K. Rasmussen|via=wiberg-net.dk|besøksdato=2023-10-23}}</ref> Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter, men uten å lykkes.

Både biskop Erik Bredal, to av hans søster Mettes barn, et av hans bror Peders barn og to av hans hustrus brødre slo seg ned i Norge, og familien har stor etterslekt i Norge.{{Trenger referanse}}

Biskopens oldefar Niels Bredal skrev ei bok om barneoppdragelse med tittelen ''Børne Speigel''; i 2. utgave var tittelen endret til ''Børnespejl''. Førsteutgaven kom ut i København i 1568. Der finnes blant annet bordbønnen ''Udi IESV Naffn gaa wi til bord'', som fikk stor utbredelse og også i dag (2023) benyttes av mange kristne i Norden, både innen lutherske menigheter og i den katolske kirken.<ref>{{Kilde www|url=https://chordify.net/chords/norsk-salmebok-2013-no-760-i-i-jesu-navn-gar-vi-til-bords-elisabeth-seland|tittel=Norsk salmebok 2013 no. 760 I - I Jesu navn går vi til bords Chords - Chordify|besøksdato=2023-10-23|språk=en|verk=chordify.net}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://xn--bordversforbrn-1qb.dk/tikke-tikke-tak-og-lov/|tittel=I Jesu navn går vi til bord {{!}} Tak for mad|besøksdato=2023-10-23|språk=da-DK|verk=Bordvers for børn}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bibel.no/om-bibelen/laer-om-bibelen/bibelen-i-h%C3%B8ytidene/p%C3%A5ske/p%C3%A5ske-for-barn/p%C3%A5skem%C3%A5ltid/velkomst|tittel=Opplegg for påskemåltidet|besøksdato=2023-10-23|språk=nb|verk=bibel.no|forlag=Bibelselskapet|sitat=Bordbønn {{!}} I Jesu navn går vi til bords / og spiser, drikker på ditt ord. / Deg, Gud, til ære, oss til gavn, / så får vi mat i Jesu navn. / Amen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://katolsk-kirke-narvik.com/441728910/442044518|tittel=bordbønner|besøksdato=2023-10-23|forfattere=Kristus Konge menighet i Narvik|verk=katolsk-kirke-narvik.com|sitat=(---) 6. I Jesu navn går vi til bords, og spiser, drikker på ditt ord. / Deg Gud til ære, oss til gavn, så får vi mat i Jesu navn. Amen. {{!}} For mat og drikke her du gav, for din velsignelse derav, / for daglig brød ved faderhånd, vi takker ved Den Hellige Ånd. Amen. (---)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://notebutikken.no/products/cn0076-i-jesu-navn-gar-vi-til-bords|tittel=I Jesu navn går vi til bords|besøksdato=2023-10-23|verk=notebutikken.no}}</ref>

===Livsløp===
Erik Bredal ble student i 1629.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=(---) Anno 1629 (---) 13. April (---)|publikasjon=Kjøbenhavns Universitets Matrikel. Første Bind. 1611-1667.|url=https://wiberg-net.dk/KS-KUM1-1611-1642.pdf|dato=1890|forfattere=S. Birket Smith|via=wiberg-net.dk|sitat=Ericus Andreæ Bredalinus Langlandus}}</ref><ref name=":1" /> To år seinere ble han ''hører'' ved skolen i Nykøbing Falster og rektor der i 1633.<ref name=":1" /> Han hadde permisjon fra rektorembetet i perioden 1636–1638<ref name=":1" />, da han studerte først en kortere periode i [[Königsberg]], og deretter i [[Rostock]]<ref>{{Kilde www|url=http://matrikel.uni-rostock.de/id/100049119|tittel=Ericus Bredalinus (1637 Mich.)|besøksdato=2023-10-23|verk=Rostocker Matrikelportal (matrikel.uni-rostock.de)|forlag=Universität Rostock}}</ref>, som på Bredals tid var et senter for [[reformortodoksien]].<ref name=":1" /> Mens han studerte i Rostock ga han ut et par kortere avhandlinger på latin.<ref name=":1" /> I 1639 tok han [[magister]]<nowiki/>graden.<ref name=":1" /> I 1640 ble han utnevnt til sogneprest i den nyopprettede [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]]<nowiki/>s menighet i Kristianshavn i København.<ref name=":1" />

Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter [[Peder Jenssøn Schjelderup]]; utnevnelsen fremstår som uvanlig og en mulig tilsidesettelse av Schjelderup.<ref name=":1" /> Etter forhandlinger ledet av hoffpredikant Jakob Madssøn og påtroppende lensherre i Trondheim Fredrik Urne, gikk Bredal med på å betale 300 [[riksdaler]] i året til forgjengeren<ref name=":1" />, som for øvrig døde fire år senere. Biskop Bredal holdt da liktalen over Schjelderup.<ref name=":1" />

Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over.<ref name=":1" /> Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold at de heller tok annet arbeid, og da Bredal tiltrådte sitt nye bispeembete i 1643, var noe av det første han tok fatt på å behandle en strøm av klager som var innkommet fra de lavest lønnede geistlige i bispedømmet.<ref name=":1" /> Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.

Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348065|tittel=Trondenes bygdebok : Gårdshistorie for Skånland herred|forfatter=Lysaker, Trygve|forlag=Trondenes bygdeboknemnd|isbn=8271750135|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1978}}</ref> Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for blant annet å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.

Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i en oppmurt familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han ble holdt for å ha vært en dyktig biskop.

=== Segl ===
Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (''Danske Magazin'').

===Ektefelle===
Erik Bredal var gift med Johanne Willumsdatter Rogert, født senest 1625, død etter 1678. Hun var datter av Willum Rogert, borger i [[Nykøbing Falster]]<ref name=":3" />, og Magdalene Jensdatter<ref name=":3" />. Noen kilder har hevdet at Johannes fars fulle navn var Willum ''Andersen'' Rogert, og at han var [[borgermester]] (dansk: ''borgmester'') i Nykøbing Falster, men begge deler har senere blitt trukket i tvil.<ref name=":3" />

Etter Willum Rogerts død i 1620-årene giftet Johannes mor seg på nytt med den øverste slottsskriveren i Nykøbing, Jacob Christensen, som i 1641 ble borgermester i Nykøbing. Moren hadde i tillegg til Johanne minst tre sønner fra første ekteskap. Av de nevnte tre flyttet to til Norge; Jens Willumsen Rogert da han ble prest i Sparbu og Anders Willumsen Rogert da han ble utnevnt til [[sorenskriver]] i Vesterålen. I Magdalenes ekteskap med Jacob Christensen var det minst fem andre barn, hvorav sønnen Christen Jacobsen (stamfar til Hasselbalch-ætten) ble student i Trondhjem, og datteren Maren Jacobsdatter giftet seg med presten Peder Albrigtsen (Petrus Alberti) ved Vår Frue kirke i Trondhjem og ble stammor til den senere danske adelsslekten de Albertin.

===Barn===
Erik Bredal og Johanne Willumsdatter Rogert fikk mange barn (noen kilder hevder at de fikk 17 eller 18 barn<ref name=":2" />, andre at det var færre). Det har rundt 2020 blitt gjenfunnet i arkivet etter historikeren [[Gerhard Schøning]] en avskrift av Erik Bredals [[epitafium]], der det står at han hadde syv sønner og syv døtre.<ref name=":3" /> Tolv av ekteparets barn er identifisert ved navn:
* Anna Eriksdatter Bredal (1642–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog
* Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Næstved, gift med Anna Elisabeth Schmalhausen
* Anders Eriksen Bredal (ca. 1644–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul
* Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1724), gift med Jens Mortensen a Møinichen<ref name=":0" />
* Jacob Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661, gift med Anne Pedersdatter Wendell
* Axel Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661 (kalles feilaktig Erik (''Erich'') i flere eldre kilder<ref name=":3" />)
* Peder Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne
* Jochum Eriksen Bredal (1655 – død 1708, skifte 1711), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten<ref name=":2" />, gift med Dorethe Storm
* Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch
* Christian Eriksen Bredal (død 1680)
* Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med huskapellan Anders Pedersen Nidros i Alstahaug, som senere ble prest i Værøy og Røst menighet
* Johanna Eriksdatter Bredal (antagelig død 1728 i Lille Skånland, Trondenes), gift med Anders Christophersen Valeur (1662–1729<ref name=":2" />), som var sorenskriver i Senja<ref name=":2" />
'''<big>Andre slektninger</big>''' 

[[Peter Bredal|Viseadmiral Peter Bredal]] (1683–1756), som var i russisk tjeneste. var ikke biskop Erik Bredals sønn, men derimot sannsynligvis sønnesønn av Niels Pedersen Bredal, som var biskopens nevø og prest i Vår Frues kirke.

==Skrifter (utvalg)==
* 1648: ''Ligprædiken over Mag. Peder Schjelderup'', København
* ''Ligprædiken over Jens Friis''
* 1637–1638: Tre latinske skrifter, skrevet mens han var i Rostock
* 1664: ''2 Psalmer i Anledning af [[Komet|Comet]]<nowiki/>en 1664'', København
* 1665: ''Bibelske Sange'', København

==Litteratur==
* Ole K. Rasmussen: ''Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt'' (2022), artikkel på nettstedet wiberg-net.dk<ref name=":3" />
* Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. (som har opplysninger om flere kilder/litteratur)
* Trygve Lysaker: ''Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/dbl/3/0031.html ''Dansk biografisk Lexikon'']
* [https://web.archive.org/web/20160305023017/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=erlandsen&sideid=23&storleik= ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift'']

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Peder Jenssøn Schjelderup]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Luthersk biskop i Throndhjem]]|Startår=[[1643]]|Sluttår=[[1672]]|Etterfølger=[[Arnold de Fine]]}}
{{slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bredal, Erik}}
[[Kategori:Danske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Personer fra Rudkøbing]]
[[Kategori:Dødsfall i 1672]]
[[Kategori:Fødsler i 1608]]
{{DEFAULTSORT:Bredal, Erik}}