Redigerer Erik Axelsson (Tott)

{{Infoboks biografi
|bilde=COA family sv Tott.svg
|bildetekst=slekten Totts våpen
}}
'''Erik Axelsen ([[Tott]])''' fra [[Lagnö]], [[Södermanland]] (ca. 1415 i [[Danmark]]-[[1481]] på [[Viborg slott]]), riksråd og riksforstander i Sverige [[1457]] og [[1466]]–[[1467]]. Han var sønn av [[Axel Pedersson (Tott)]] og [[Ingeborg Ivarsdotter]].

Erik Axelsen kom som ung til Sverige, ble snart fortrolig med [[Karl Knutsson (Bonde)]] som han fikk Åbo i forlening av i [[1450]] som han kort deretter byttet til [[Nyköping]]s len. I [[1449]] ble Erik Axelsson utnevnt til svensk riksråd. Som ung tjenestegjorde han for Karl Knutsson (Bonde), men deltok i opprøret i [[1457]] mot kongen. Han medvirket derimot i 1467 til at Karl Knutsson ble gjenvalgt til konge for tredje gang.

Erik Axelsson kjøpte de svenske eiendommene til [[Den tyske orden]] i [[1467]], deriblant [[Årsta slott]]. Han var lensherre over [[Finland]] og sto bak oppførelsen av grensefestningen [[Olofsborg]] på en øy i [[Saimen]] i Finland på [[1470-tallet]].

Ambisjonene var større enn takknemligheten og han gikk over til det danske partiet. Da hadde ha fått stor innflytelse at ved Karl Knutssons avsettelse i [[1457]] ble han riksforstander sammen med erkebiskop [[Jöns Bengtsson (Oxenstierna)]], men de beholdt embetet kun i kort tid. Han dro til Finland for å arbeide for kong [[Christian I]] av Danmarks anerkjennelse der og som belønning ble han utnevnt til hovmester og fikk [[Viborg (Finland)|Viborg]] len i Finland [[1457]] og senere i [[1462]] [[Tavastehus]] len.

Da Christian I ble styrtet i [[1464]] ble Erik på unionspartiets side og var sterkt involvert i at Karl Knutsson måtte si fra seg tronen i [[1465]].

Da han i september [[1466]] feiret bryllup med datteren til [[Gustav Algotsson Sture]] fikk han på festen av de tilstedeværende rådsherrer igjen posten som riksforstander. Jöns Bengtsson ble tvunget til å overgi makten til Erik Axelsen som beholdt embetet fra oktober [[1466]] til november [[1467]]. Hans styre ble meget urolig. I begynnelsen forsøkte han å balansere partene, men da det oppsto fiendskap mellom hans brødre i Danmark og Christian I gikk han igjen over til Karl Knutssons parti. 

Sommeren 1467 ble han beleiret i [[Stockholm]] for en tid, dels av danske tropper under ledelse av [[Claus Rønnov]] og erkebiskop Jöns Bengtsson med sine svenske støttespillere. Broren [[Iver Axelsson (Tott)|Iver Axelsson]] kom ham til unnsetning fra [[Gotland]]. Da han likevel ikke greide å vinne den svenske befolkningens tillit, kanskje på grunn av sin danske avstamming og skiftende meninger, fremmet han Karl Knutssons tilbakekomst. Da denne kom tilbake til Stockholm i november [[1467]] la Erik Axelsen ned sitt embete. Han dro til Finland hvor han eide store eiendommer. Han ble der involvert i grensestridigheter med [[Russland]].

Erik Axelsen var en god støtte for [[Sten Sture den eldre]] i dennes første tid som riksforstander, og han deltok som svensk sendebud i forliksmøtene i [[Kalmar]] i [[1472]] og [[1474]].

Han ble gift med [[Bengta Mattsdotter (Lillie)]], død [[1452]], og deretter med [[Elin Gustavsdotter (Sture)]].

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/17/0323.html DBL om Erik Axelsen (Tott)]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Karl Knutsson (Bonde)]]|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Riksforstander av Sverige]]<br />Sammen med [[Jöns Bengtsson (Oxenstierna)]]|Startår=[[1457]]|Sluttår=[[1457]]|Etterfølger=[[Christian I]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jöns Bengtsson (Oxenstierna)]]|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Riksforstander av Sverige]]<br />Andre periode|Startår=[[1466]]|Sluttår=[[1467]]|Etterfølger=[[Karl Knutsson (Bonde)]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Axelsson, Erik}}
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Slekten Thott]]
[[Kategori:Svenske riksråder]]