Redigerer Erich Steidtmann

{{Infoboks biografi}}
'''Erich Steidtmann''' (1914–2010) var en tysk [[Politoffiser|politioffiser]] i det okkuperte [[Polen]].

== Liv ==
Erich Steidtmann gikk på reformgymnasiet i Weißenfels og ble medlem av [[SS]] i 1933. Fra april 1934 til september 1936 utførte han verneplikt i Sachsen.<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 196.</ref> I oktober 1936 ble han ansatt i [[Schutzpolizei|beskyttelsespolitiet]], besto utdannelsen ved politioffiserskolen i Berlin-Köpenick tidlig i 1938, og ble forfremmet til løytnant i beskyttelsespolitiet. Han ble overført til [[Würzburg]] og var involvert i de antisemittiske aksjonene under [[Krystallnatten|Reichspogromnacht]] i Würzburg.<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 37f.; S. 197.</ref> Etter krigsutbruddet var han i 1939 i [[Polen]], i 1940 i [[Norge]], og i 1941/42 deltok han i den såkalte [[Partisan|bandekampen]] i Nord-sektoren av [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] i Sovjetunionen. Etter det vellykkede attentatet på Reinhard Heydrich deltok han "sannsynligvis" i gjengjeldelsesaksjoner mot sivilbefolkningen i det tyske protektoratet [[Böhmen-Mähren|Böhmen og Mähren.]]<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 203.</ref> I [[Praha]] ble han forfremmet til politihovedmann. Her møtte han sekretæren Lisl Urban som var ansatt i Gestapo, og innledet et forhold med henne.

Fra oktober 1942 fungerte han som politihovedmann og kompani-sjef for 3. kompani i politibataljon 53 (SS-Polizei-Regiment 22) i det okkuperte Warszawa og var involvert i bevoktning og opprydding av [[Warszawagettoen|Warszawaghettoen]]. På grunn av et forhold med den polske kvinnen Maria K. ble Steidtmann fratatt tjenesten og ble i begynnelsen av 1943 satt i varetekt,<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 26.</ref> men klarte å komme seg ut og ble kun straffet med overføring til 1. kompani.<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 144.</ref> I andre halvdel av 1943 var han kompanisjef for 1. kompani i [[reservepolitibataljon 101]] i området rundt Lublin. I midten av 1944 ble han overført til [[Waffen-SS]] og var en periode bataljonskommandør i den [[7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen»|7. SS-frivillige fjelldivisjon "Prinz Eugen"]]. Han giftet seg med Maria K. i juli 1944,<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 143.</ref> etter at ekteskapsplanene ble godkjent av [[SS-Hauptamt|SS-hovedkontoret]].

Etter krigen var Steidtmann i britisk krigsfangenskap i seks måneder. Han ble 1949 avnazifisert i Hannover, men hans søknad om [[Avnazifisering|gjeninnsettelse]] hadde først ingen suksess. I 1952 ble han ansatt i [[Kriminalpolizei|kriminalpolitiet]] i [[Essen]], men ble i 1956 avskjediget på grunn av disiplinærproblemer.<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 229.</ref><ref>Dennis Hevesi: [https://www.nytimes.com/2010/08/01/world/europe/01steidtmann.html ''Erich Steidtmann, Ex-Nazi Officer in Inquiry, Dies at 95''], NYT, 31. Juli 2010</ref> Steidtmann oppga ved sin første avhør i forbindelse med etterforskning av NS-kriminalitet i 1963 yrket som frilans handelsagent og kjørelærer i [[Hannover]].<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 188.</ref> Selv om han gjentatte ganger (1957, 1963, 1965, 1972) ble innkalt som vitne, møtte han sjelden opp i retten, for eksempel i rettssaken mot [[Ludwig Hahn]] i 1963.<ref>Stefan Klemp: ''Vernichtung'', 2013, S. 191.</ref> Hans selvmotsigende uttalelser ble ikke etterforsket nærmere, og en etterforskning mot ham ble henlagt.

I 2007 saksøkte han sin tidligere kjæreste fra årene 1942/43, Lisl Urban,<ref>Lisl Urban: ''Ein ganz gewöhnliches Leben. Buch 1''. Leipzig : Dingsda, 2006, ISBN 978-3-928498-03-6.</ref> som i et flerbinds memoarverk også beskrev sitt kortvarige kjærlighetsforhold med en SS-offiser hun kalte "Eike", som hun hadde møtt i Praha i 1942 og besøkt i [[Warszawa]] mot slutten av året, og som han nå gjenkjente seg selv i.<ref>[[Uwe Wittstock]]: [https://www.welt.de/kultur/article1341609/Streit-um-One-Night-Stand-eines-SS-Offiziers.html ''Streit um One-Night-Stand eines SS-Offiziers''], Die Welt, 8. November 2007</ref> Hans krav om erstatning og inndragning av bøkene ble avvist av [[Landgericht Leipzig]]. På grunn av søksmålet og det offentlige oppstyret som Steidtmann skapte, begynte også forleggeren av memoarene [[Joachim Jahns]] og historikeren [[Stefan Klemp]] å undersøke saken. Klemp oppdaget at Steidtmann som leder av en politienhet også hadde vært involvert i nedkjempe [[Opprøret i Warszawagettoen i 1943|opprøret i Warszawaghettoen]] og deretter i masseutryddelsene under [[Aktion Erntefest]] i området rundt [[Lublin]]. Etterforskningen ble i 2009 henlagt av påtalemyndigheten uten at Steidtmann ble avhørt om anklagene. Han døde i 2010, 95 år gammel.

== Litteratur ==

* Joachim Jahns: ''Der Warschauer Ghettokönig''. Leipzig: Dingsda 2009, ISBN 978-3-928498-99-9.
* Stefan Klemp: ''Vernichtung. Die deutsche Ordnungspolizei und der Judenmord in Warschau 1940–1943''. Münster: Prospero 2013, ISBN 978-3-941688-42-1.
* Rudolf Scholz: [https://www.nd-aktuell.de/artikel/121180.die-klage-wird-abgewiesen.html ''»Die Klage wird abgewiesen«''], [[Neues Deutschland]], 20. Dezember 2007 mit dem Foto [[commons:File:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising - 26549.jpg|c:File:Stroop Report - Warsaw Ghetto Uprising - 26549.jpg]], das laut ND mit „großer Wahrscheinlichkeit ganz rechts den SS-Hauptsturmführer und Hauptmann der Polizei Erich Steidtmann“ zeige.

== Nettlenker ==

* Christoph Cadenbach, Bastian Obermayer: [https://www.sueddeutsche.de/politik/ermittlungen-gegen-ss-mann-ein-verhaengnisvoller-brief-1.932916 ''Ein verhängnisvoller Brief''], SZ, 20. Mai 2010

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Steidtmann, Erich}}
[[Kategori:Dødsfall i 2010]]
[[Kategori:Fødsler i 1914]]
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Warszawagettoen]]
[[Kategori:Waffen-SS-personell]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:SS-personell]]