Redigerer Erich Koch

{{infoboks militær person}}
'''Erich Koch'''  (født [[19. juni]] [[1896]] [[Elberfeld]] i [[Tyskland]], død [[12. november]] [[1986]] [[Barczewo]] i [[Polen]]<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERkoch.htm|tittel=Erich Koch|besøksdato=2020-08-14|verk=Spartacus Educational}}</ref>) var en tysk en [[nazist]] og [[Sturmabteilung|SA]]-general som var [[president]] i [[Øst-Preussen]] og [[rikskommissær]] i [[Ukraina]]. Han var også i en periode [[funksjonær]] i [[NSDAP]].

Koch ble etter krigen [[dømt til døden]] for [[krigsforbrytelser]]. Dødsstraffen ble aldri gjennomført og han satt i fengsel til han døde.

== Yrkesbakgrunn ==
Han tjenestegjorde i den tyske hær under [[første verdenskrig]] (fra 1915 til 1918) før han i 1919 gikk inn i jernbanen. 

Koch sluttet seg til [[NSDAP]] i 1922 og engasjerte seg i oppstanden mot den franske okkupasjonen av de tyske industriområdet [[Ruhr]], noe som førte til at han flere ganger ble arrestert av franskmennene. [[Josef Terboven]] var Kochs rival i Ruhr. Senere ble Koch distriktsleder i det nasjonalsosialistiske partiet. I 1928 forfremmet Hitler ham til [[gauleiter]] (fylkesleder) i partiet i [[Øst-Preussen]],<ref name="Nokleby">{{Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit (| utgivelsesår = 1992 | tittel = Josef Terboven: Hitlers mann i Norge | isbn = 8205202214 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504062 | side = }} </ref>{{rp|38}} for to år senere å bli innvalgt i Riksdagen. Med [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 ble Koch [[president]] i [[Øst-Preussen]].

== Andre verdenskrig ==
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1994-006-30A, Kiew, Alfred Rosenberg.jpg|thumb|[[Alfred Rosenberg]], riksminister for østområdene, på besøk hos Erich Koch (lys kappe til høyre) i [[Kiev]]. {{byline| Bundesarchiv, Bild 146-1994-006-30A / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Under [[Andre verdenskrig]] ble Koch utnevnt til [[rikskommissær]] og sjef for den tyske sivile okkupasjonsadministrasjonen i [[Ukraina]] i 1942. Her gjorde han seg bemerket som en usedvanlig brutal og hensynsløs makthaver, og opparbeidet seg en privat formue på 300 millioner mark.<ref name="Nokleby" />{{rp|38}} Hans politikk førte til døden for millioner av mennesker. Ved en anledning uttalte han: «Hvis jeg finner en ukrainer som er verdig til å sitte ved mitt bord, må jeg få ham skutt.»<ref>Norman Davies: ''Europa i krig'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6</ref> Mens [[Alfred Rosenberg]] forsøkte å vinne folks sympati i de erobrede områdene (ved å føre en bedre politikk enn Stalin), førte Koch en hardhendt politikk. Mellom disse to rivalene var det Kochs linje som oftest vant frem.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }} </ref> Ifølge dommen i Nürnberg hadde Rosenberg «leilighetsvis» innvendinger mot Kochs utskeielser.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1947 | tittel = Nürnberg-dommen | utgivelsessted = Bergen | forlag = I hovedkommisjon hos John Griegs forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060806020 | side = }} </ref>

Hans maktimperium gikk tapt med [[Den røde armé]]s gjenerobring av [[Ukraina]] i løpet av 1944, hvorpå Koch vendte tilbake til [[Øst-Preussen]]. Han gikk inn for å holde området mot sovjetiske styrker for enhver pris. Der utmerket han seg blant annet gjennom sin sabotering av de tyske forsøkene på å evakuere lokalbefolkningen i tide,<ref name="Lang">{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann: mannen som hadde Hitler i sin makt | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }} </ref><ref name="Nokleby" />{{rp|38}}  slik at den kunne skånes for hevnen fra de sovjetiske soldatene,<ref>Hastings 2008, s. 395</ref> som nærmet seg grensen til Øst-Pressen. Koch forbød folk å flykte vestover. Da de sovjetiske styrkene krysset grensen var det noen tjenestemenn som ignorertes Kochs instruks og ga folk beskjed om å flykte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Toland, John | utgivelsesår = 1968 | tittel = De siste 100 dagene: fra Jalta-konferansen til V-dagen | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060906124 | side = 16}} </ref> Selv flyktet han i slutten av april [[1945]] vestover til [[Schleswig-Holstein]] med båt, like før de siste tyske brohodene i Øst-Preussen ble inntatt av Den røde armé. Han gikk i dekning under navnet Berger og klarte å holde seg skjult til 1950.<ref name="Lang" /> {{rp|276}} Høsten 1944 var områdene i øst gjenerobret av sovjetiske styrker og [[Hinrich Lohse]] og Koch hadde flyttet tilbake til selve Tyskland. Mot slutten av krigen forsøkte Koch og Lohse å få plass om bord på [[Undervannsbåt|ubåt]] for å flykte til Sør-Amerika.<ref name="Orlow" /> Ved krigsslutt gikk Koch i dekning, og klarte å holde seg på frifot frem til han ble oppdaget og arrestert av britene utenfor [[Hamburg]] i mai 1949.

== Rettsprosess og straff ==
{{se også|Rettsoppgjør etter Holocaust}}
Til tross for forbrytelsene han hadde begått i det tysk-okkuperte [[Sovjetunionen]], unnlot sovjetiske myndigheter å kreve Koch utlevert. Det ble i stedet [[Polen]] som krevde, og fikk, Koch utlevert i 1950. Han ble dermed den siste tyske krigsforbryteren som ble utlevert til Polen. Her ble han plassert i Mokotów-fengselet i Warszawa. [[Hinrich Lohse]] ble dømt til 10 års fengsel i [[Bielefeld]] og Lohse slapp ut i 1951 etter tre år i fengsel på grunn av dårlig helse.<ref>Angrick, A., & Klein, P. (2009). ''The'Final Solution'in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941-1944'' (Vol. 14). Berghahn Books.</ref><ref>Kershaw, I. (2001). ''Hitler: 1936-1945 Nemesis''. WW Norton & Company.</ref>

I 1949 hadde Koch forklart en sovjetisk forhørsdommer: «Jeg hadde det synspunkt at nazismens idé måtte utvikles fra en grunnleggende [[Preussen|prøyssisk]]-[[Protestantisme|protestantisk]] livsholdning og fra [[Luther]]s ufullførte [[reformasjonen|reformasjon]].» <ref>[[Frederik Stjernfelt]]: ''Syv myter om Martin Luther'' (s. 154), forlaget Gyldendal, 2017, ISBN 978-87-02-22721-5</ref> I Polen trakk rettsprosessen mot ham ut i langdrag, i stor grad på grunn av Kochs sykdom, inntil rettssaken omsider startet i [[Warszawa]] i oktober 1958. Der gjorde han et heller ynkelig inntrykk, og lite minnet om den fremtredenen som kjennetegnet ham fra nazitiden. 

Han ble funnet skyldig i mordene på 400 000 polakker og dømt til døden 9. mars 1959.

Koch satte deretter i gang en omfattende og komplisert juridisk prosess for å unngå å bli henrettet. Fullbyrdelsen av dødsdommen ble derfor stadig skjøvet frem i tid. Etter hvert som polske myndigheter fikk erindringen av nazi-tidens ugjerninger på avstand, minket også viljen til å henge ham. I 1970 ble vesttyske [[diplomat]]er, i forbindelse med [[Willy Brandt]]s Warszawa-besøk, forespurt om de ønsket Koch utlevert. Forespørselen ble ikke besvart. I etterkant av dette ble dødsdommen omsider omgjort til livsvarig fengsel. Etter den tid ser det ikke ut til at det fra polsk side ble vurdert å løslate ham. Blant tyskerne var det for øvrig minimal interesse rundt Kochs person, og han ble aldri gjort til noe symbol eller ikon, i skarp kontrast til [[Rudolf Hess]]. Koch ble svært sjelden omtalt offentlig i Vest-Tyskland, noe som kan ha sammenheng med at hans navn mante frem udelt negative minner blant tyskerne; de husket særlig hans nådeløse fremferd mot tyskerne i Øst-Preussen i krigens sluttfase. Verken tyske journalister eller historikere gjorde noe forsøk på å oppsøke ham i fengselet.

[[Jakob Sporrenberg]] vitnet om at politiet i Østpreussen var underordnet [[HSSPF]] som i sin tur var underordnet Erich Koch. Koch må derfor ha kjent til SS' overgrep og forholdene i konsentrasjonsleirene.<ref>Finder, G. N., & Prusin, A. V. (2018). ''Justice Behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland''. University of Toronto Press.</ref>

I fengselet i Barczewo, hvor han ble overført i 1965, ble Koch værende frem til 1986, innesperret på en spartansk fengselscelle. Mye av tiden ble preget av sykdom. I 1986 hadde Koch, som den siste gjenlevende [[Gauleiter]] fra Nazi-Tyskland, blitt intervjuet i fengselet av et polsk TV-team. Ved den anledningen brukte en standhaftig og ubøyelig Koch mye tid på å rettferdiggjøre egne handlinger. Han uttrykte ingen anger. Han beklaget seg bare over at polske myndigheter hadde holdt ham innesperret i 36 år, fremfor å gi ham de hedersbevisninger som han selv mente å ha gjort seg fortjent til.

== Dødsfall ==
Erich Koch døde i fengsel i 1986, 90 år gammel. I tyske media ble dødsfallet hans bare meddelt gjennom korte og beskjedne notiser. Dette til tross for den utbredte oppfatningen at Koch var en av Nazi-Tysklands aller verste krigsforbrytere.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Orlow">Orlow, D. (2013). ''The Nazi party 1919-1945: A complete history.'' Enigma Books.</ref>
</references>

== Kilder ==

* Hastings, Max: ''Armageddon : kampen om Tyskland 1944-45'', Historie & kultur, 2008, ISBN 9788292870075

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Koch, Eric}}
[[Kategori:Personer fra Wuppertal]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SA-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:Polen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]