Redigerer Eric Hobsbawm

{{Infoboks forfatter
| navn           = Eric Hobsbawm
| bilde          = Eric Hobsbawm.jpg
| bildetekst     = Hobsbawm i 2011
| pseudonym      = 
| fsted          = [[Alexandria]], Egypt
| dsted          = [[London]]
| beskjeftigelse           = Historiker og forfatter
| språk = [[Engelsk]]
| periode        = Vestlig tidlig moderne historie
| genre          = 
| debutarbeid = ''Labour's Turning Point'' (1948)
| url = 
}}
[[Fil:Eminent Historian Professor Eric Hobsbawm at the interactive session with the students of Delhi University, Jawaharlal Nehru University and Jamia Millia in New Delhi on December 21, 2004.jpg|thumb|250px|Hobsbawm ved universitetet i [[Dehli]] i [[2004]].]]
'''Eric John Ernest Hobsbawm''' (født [[9. juni]] [[1917]] i [[Alexandria]], død [[1. oktober]] [[2012]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[Marxisme|marxistisk]] [[historiker]] innenfor feltene den industrielle [[kapitalisme]]ns framvekst, [[sosialisme]] og [[nasjonalisme]]. Blant hans mest kjente verker er [[trilogi]]en om [[1800-tallet]], om revolusjonens tidsalder, kapitalens tidsalder og stormaktenes tidsalder. Han innførte begrep som «oppfunne [[tradisjon]]er», «primitive opprørere», den «generelle krisen» på 1600-tallet, den «tosidige [[revolusjon]]», «det lange nittende århundre» og «det korte tyvende århundre».<ref>https://www.newyorker.com/books/under-review/eric-hobsbawm-the-communist-who-explained-history</ref> 

Hobsbawms ble født inn i en [[jødisk]] familie bosatt i [[Egypt]]. Etter [[første verdenskrig]] flyttet familien til [[Wien]], der Hobsbawm vokste opp frem til han ble foreldreløs i [[1931]] og flyttet til slektninger i [[Berlin]].<ref>https://www.britannica.com/biography/Eric-John-Ernest-Hobsbawm</ref> Som følge av [[nazisme]]ns fremvekst i [[Tyskland]] flyttet Hobsbawm til [[London]] med sin adopterte familie og fikk sin [[ph.d.]] i historie ved [[University of Cambridge]], før han tjenestegjorde i den britiske hæren under [[andre verdenskrig]].

Hobsbawm ble president ved [[Birkbeck, University of London|Birkbeck, universitetet i London]] i ti år og fram til sin død i 2012.<ref>[http://www.bbk.ac.uk/about-us/governance/officers «Officers of the College»]. Birkbeck.</ref>

I 1998 ble han tildelt [[Order of the Companions of Honour]].<ref>[http://www.royal.gov.uk/MonarchUK/Honours/CompanionsofHonour.aspx «Companions of Honour»]   {{Wayback|url=http://www.royal.gov.uk/MonarchUK/Honours/CompanionsofHonour.aspx |date=20111223114812 }}. Det offisielle nettstedet til det britiske monarki</ref> I 2003 mottok han den [[sveits]]isk-[[Italia|italiensk]]e [[Balzanprisen]] for europeisk historie siden 1900, «for sin glimrende [[analyse]] av den urolige historien i 1900-tallets Europa, og for sin dyktighet i å kombinere dyptgående historisk forskning med et stort litterært talent.»

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv og utdannelse ===
Hobsbawm ble født i [[Alexandria]] som sønn av Leopold Percy Hobsbaum (født Obstbaum), en kjøpmann fra Londons [[East End (London)|East End]] av [[Polen|polsk]]-[[Jøder|jødisk]] avstamning,<ref name="New York Times 1 October 2012">Grimes, William (1. oktober 2012): [http://www.nytimes.com/2012/10/02/arts/eric-hobsbawm-british-historian-dies-at-95.html?pagewanted=all&_r=0 «Eric J. Hobsbawm, Marxist Historian, Dies at 95»]. ''The New York Times''.</ref> og Nelly Hobsbaum (født Grün), som var fra en [[Østerrike|østerriksk]]-[[Jøder|jødisk]] middelklassefamilie. Han tilbrakte sin tidligste barndom i Wien og Berlin etter at familien utvandret fra Egypt. En administrativ feil ved fødselen endret hans etternavn fra ''Hobsbaum'' til ''Hobsbawm''.<ref name="Guardian 14 September 2002" /> Selv om familien bodde i tyskspråklige land, snakket hans foreldre engelsk til ham og hans yngre søster Nancy.

IHobsbawm var tolv år da hans far døde, og tolvåringen begynte å bidra til familiens underhold som ''[[au pair]]'' og veileder i engelsk språk.{{tr}} Da moren døde i [[1931]], ble han selv og søsteren Nancy adoptert av sin mors søster og sin onkel på farssiden, Sidney, som hadde giftet seg og hadde en sønn ved navn Peter.{{tr}}

Hobsbawm studerte ved [[gymnas]]et ''Prinz Heinrich Gymnasium'' i Berlin (i dag kalt for Friedrich List-skolen) da [[Hitler]] kom til makten i [[1933]]. Samme året flyttet familien til London, hvor Hobsbawm begynte på St Marylebones videregående skole (nå nedlagt).<ref name="Guardian 14 September 2002">Jaggi, Maya (14. september 2002): [http://www.guardian.co.uk/books/2002/sep/14/biography.history «A Question of Faith»]. ''The Guardian''.</ref>

Hobsbawm begynte å studere ved ''[[King's College (Cambridge)|King's College]]'' ved ''[[University of Cambridge]]'' i [[1936]],<ref>''Economist magazine'', 6. oktober 2012, s. 108</ref> hvor han ble valgt inn i «Cambridge-apostlene», en studentforening, og han mottok sin [[doktorgrad]] (ph.d.) i historie for sin avhandling om [[Fabian Society]], en britisk intellektuell sosial reformbevegelse som fremmer [[sosialist]]iske idéer innenfor rammene av [[parlamentarisme]] og [[demokrati]], framfor [[revolusjon]]. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i [[British Army|den britiske hæren]], først i ingeniørtroppen (''Royal Engineers'') og deretter i instruksjonstroppen (''Royal Army Educational Corps'').

=== Personlig liv ===
Hobsbawms første ekteskap var med Muriel Seaman i 1943, men de ble skilt i 1951.<ref name="New York Times 1 October 2012" /> Hans andre ekteskap var med Marlene Schwarz som han fikk to barn med, Julia Hobsbawm og Andy Hobsbawm. Hobsbawm hadde også en sønn utenfor ekteskap, Joshua Bennathan.<ref name="New York Times 1 October 2012" /><ref>[http://www.thejc.com/arts/arts-interviews/26016/interview-joss-bennathan Interview: Joss Bennathan] {{Wayback|url=http://www.thejc.com/arts/arts-interviews/26016/interview-joss-bennathan |date=20160310185635 }}, ''The Jewish Chronicle Online'', John Nathan, 14. januar 2010,</ref>

=== Akademisk liv ===
I 1947 ble Hobsbawm foreleser i historie ved Birkbeck. Han ble [[dosent]] i 1959 og professor i 1970 og fram til 1982. Han var professor emeritus i historie fra 1982. Mellom 1949 og 1955 var han ''fellow'' ved [[King's College (Cambridge)|King's College]] ved [[University of Cambridge]].<ref name="Guardian 14 September 2002" />

Hobsbawm snakket om den svakere utgaven av amerikansk [[mccarthyisme]] som tok sitt grep på Storbritannia, og påvirket marxistiske akademikere: «du fikk ikke en forfremmelse på ti år, men ingen kastet deg ut.»<ref name="Ascherson 1994">Ascherson, Neil (2. oktober 1994): [http://www.independent.co.uk/opinion/profile-the-age-of-hobsbawm-the-peoples-historian-is-turning-his-long-gaze-to-a-short-century-says-neal-ascherson-1440380.html «Profile: The age of Hobsbawm»]. ''The Independent on Sunday''.</ref>
Hobsbawm ble også nektet et lektorat ved Cambridge av politiske fiender, og gitt at han også ble blokkert for en tid fra et professorat ved Birkbeck av samme årsaker, snakket han om sin gode skjebne som ga ham en posisjon ved Birkbeck i 1948 ''før'' [[den kalde krigen]] virkelig tok av.<ref name="Ascherson 1994" />

Hobsbawm bidro å etablere det akademiske tidsskriftet ''Past & Present'' i [[1952]].<ref name="Ascherson 1994" />
Han var gjesteprofessor ved [[Stanford University|Stanford]] på 1960-tallet. I 1970 ble utnevnte som professor og i 1978 ble han fellow ved [[British Academy]]. Han ble valgt som utenlandsk æresmedlem av [[American Academy of Arts and Sciences]] i 1971, og ble fellow av [[Royal Society of Literature]] i 2006.<ref>[http://www.amacad.org/publications/BookofMembers/ChapterH.pdf «Book of Members, 1780–2011: Chapter H»] (PDF). ''American Academy of Arts and Sciences''. s. 277.</ref>

Han trakk seg tilbake i [[1982]], ble værende som gjesteprofessor ved [[The New School for Social Research]], et universitet i Manhattan, mellom 1984–1997. Han var flerspråklig og snakket [[tysk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[spansk]] og [[italiensk]] flytende, og leste i tillegg [[portugisisk]] og [[katalansk]].<ref name="Guardian 14 September 2002" />

== Verker ==
Hobsbawm skrev omfattende om en rekke emner som en av Storbritannias mest framtredende historikere. Som en marxistisk historiker fokuserte han på analyser av «den dualistiske revolusjon», et begrep fremmet av ham selv om den [[Den franske revolusjon|franske politiske revolusjon]] og den [[Den industrielle revolusjon|britiske industrielle revolusjon]]. Han så effektene av drivkrefter bak en framherskende tendens og retning mot dagens [[markedsliberalisme]]. Et annet tilbakevendende tema i hans arbeid var «sosial kriminalitet», et annet begrep fremmet av ham selv i avhandlingen ''Primitive Rebels'' (1959). Her plasserte han spontane og uforutsigbare former for primitive opprør i en sosial og historisk sammenheng.<ref name="Guardian 14 September 2002" /><ref name="nationalismproject">Hobsbawm, Eric (1990): [http://www.nationalismproject.org/what/hobsbawm.htm ''Nations and Nationalism since 1780''] {{Wayback|url=http://www.nationalismproject.org/what/hobsbawm.htm |date=20080301215401 }} (utdrag). ''The Nationalism Project''.</ref><ref name="DeLong AoE review">DeLong, Brad (9. mars 2007) [1995]: [http://delong.typepad.com/sdj/2007/03/hobsbawms_age_o.html «Low Marx: A Review of Eric Hobsbawm's Age of Extremes»]. DeLongs personlige blogg.</ref> Han sto også bak begrepet «[[Det lange 1800-tallet|det lange 1800-tallet]]», som begynte med den franske revolusjon i [[1789]] og endte med begynnelsen av [[Den første verdenskrig|den store krigen]] i 1914.

I tillegg til sine akademiske forfatterskap om historiske emner, skrev Hobsbawm jevnlig en spalte under pseudonymet Francis Newton (som var lånt fra [[Billie Holiday]]s kommunistisk trompetist Frankie Newton) for ''[[New Statesman]]'' som anmelder av [[jazz]]musikk, og fra tid til annen om generell [[populærmusikk]] som eksempelvis hans artikkel «Beatles and before».<ref name="Beatles and before">Hobsbawm, Eric (8. november 1963): [http://www.newstatesman.com/society/2007/06/beatles-music-blues-1963 «Beatles and before»]. ''New Statesman''.</ref>

Han utga tallrike artikler og essay i ulike tidsskrifter over emner som barbari i den moderne tid, vanskelighetene til arbeiderbevegelsen, og konfliktene mellom [[anarkisme]] og [[kommunisme]]. Blant hans siste utgivelser var ''Globalisation, Democracy and Terrorism'' (2007), ''On Empire'' (2008), og en samling av essayer ''How to Change the World: Marx and Marxism 1840–2011'' (2011).

== Bibliografi (utvalg) ==
Listen er utvalg av hans engelskspråklige utgivelser.

* ''Primitive Rebels. Studies in archaic forms of social movement in the 19th and 20th centuries.'', 1959
* ''The Age of Revolution. Europe 1789-1848.'', 1962, ISBN 0-349-10484-0
* ''Labouring Men. Studies in the History of Labour.'' Weidenfels and Nicolson, London 1964 
* ''Industry and Empire.'', 1968
* ''Bandits.'', 1969
* ''Revolutionaries. Contemporary essays.'', 1973
* ''The Age of Capital. 1848–1875.'', 1975, ISBN 0-349-10480-8
* ''[http://www.amielandmelburn.org.uk/collections/mt/pdf/78_09_hobsbawm.pdf The Forward March of Labour Halted?]'' (PDF) i: ''Marxism Today'', September 1978. s. 279-286.
* ''Worlds of Labour. Further Studies on the History of Labour.'' Weidenfels and Nicolson, London 1984 
* ''The Age of Empire'', 1987
* ''Nations and Nationalism since 1780. Programme, myth, reality.'', 1990
* ''Age of Extremes. The short twentieth century, 1914-1991.'' 1994
* ''On History.'', 1997 
* ''Uncommon People. Resistance, rebellion and jazz'', 1998
* ''Interesting Times. A twentieth-century life.'', 2002 
* ''Globalisation, Democracy and Terrorism'', 2007 
* ''How to Change the World: Tales of Marx and Marxism'', 2011

== Bibliografi oversatt til norsk ==

* {{Kilde bok| forfatter = Hobsbawm, E.J. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Revolusjon i Europa | isbn = 8253004877 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901118 | side = }}  
* {{Kilde bok| forfatter = Hobsbawm, E.J. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Kapitalens tidsalder 1848-1875  1 : Utvikling
 | isbn = 8253009240 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051805082 | side = }}  
* {{Kilde bok| forfatter = Hobsbawm, E.J. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Kapitalens tidsalder 1848-1875  2 : Resultater
 | isbn = 8253009259 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906000 | side = }}  
* {{Kilde bok| forfatter = Hobsbawm, E.J. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Ekstremismens tidsalder: det 20. århundrets historie 1914-1991 | isbn = 8205245347 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081304007 | side = }}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [https://www.newyorker.com/books/under-review/eric-hobsbawm-the-communist-who-explained-history «Eric Hobsbawm, the Communist Who Explained History»], av Corey Robin, 9. mai 2019, ''[[The New Yorker]]''
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20100701011959/http://www.barcelonametropolis.cat/en/page.asp?id=21&ui=38 «European Identity and Diversity in Dialogue»]: Intervju med Eric Hobsbawm og Donald Sassoon,  Barcelona Metropolis, våren 2008.

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur}}

{{STANDARDSORTERING:Hobsbawm, Eric}}
[[Kategori:Personer fra Alexandria]]
[[Kategori:Britiske historikere]]
[[Kategori:Britiske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Britiske kommunister]]
[[Kategori:Au pairer]]
[[Kategori:Order of the Companions of Honour]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til Storbritannia]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Militærpersonell fra andre verdenskrig]]