Redigerer Eric Burdon

{{Infoboks musiker}}
'''Eric Victor Burdon''' (født [[11. mai]] [[1941]] i [[Walker]], [[Newcastle-upon-Tyne]], [[Northumberland]], [[Storbritannia]]) var [[vokalist]] og frontmann for den [[England|engelske]] [[rock]]egruppa [[The Animals]] og senere gruppa War (opprinelig «Eric Burdon and War»). Han er kjent for sin kraftige og råe [[baryton]]stemme. Som gutt skal han ha blitt kastet ut av skolekoret fordi han overdøvet de andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nydailynews.com/news/world/ny-hilton-valentine-obituary-20210130-cnqxgvgshne7xhzzczp46evmjy-story.html|tittel=Hilton Valentine, longtime guitarist for The Animals, dead at 77|besøksdato=2021-10-31|fornavn=Storm|etternavn=Gifford|verk=nydailynews.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=We Gotta Get Out of This Place: from Springsteen to Vietnam, how The Animals took over the world|url=https://www.telegraph.co.uk/music/artists/gotta-get-place-springsteen-vietnam-animals-took-world/|avis=The Telegraph|dato=2021-02-01|besøksdato=2021-10-31|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Neil|etternavn=McCormick}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/jimclash/2019/07/15/a-no-holds-barred-interview-with-the-animals-eric-burdon-still-as-feisty-as-ever/|tittel=A No-Holds-Barred Interview With The Animals' Eric Burdon, Still As Feisty As Ever|besøksdato=2021-10-31|fornavn=Jim|etternavn=Clash|språk=en|verk=Forbes}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518060 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848203 | side = }}</ref> Burdon hadde [[Ray Charles]] og [[Joe Turner]] som forbilder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rander, Tommy (1946-) | utgivelsesår = 1977 | tittel = Rockens rolle | isbn = 8203088414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104085 | side = }}</ref>

Burdon skriver i sin selvbiografi, ''Don't Let Me Be Misunderstood'', at han som 10-åring så [[Louis Armstrong]] opptre på TV, hvilket vekket en stor interesse for [[Blues|bluesmusikk]] i ham.

== The Animals ==
[[Fil:Eric Burdon & the Animals.jpg|mini|235px|The Animals på et bilde fra 1964. Fra venstre: Eric Burdon (bak), Alan Price, Chas Chandler (bakerst/høyest), Hilton Valentine og John Steel]]
Han var med å starte The Animals i [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] i 1962, da han sluttet seg til gruppen The Alan Price Combo Rhythm and Blues, som ble dannet i [[1958]], og denne skiftet navn like etter at Burdon ble med. The Animals spilte elektrisk basert [[blues]]-musikk og [[bluesrock]] og ble i [[USA]] et av de førende bandene i [[Den britiske bølgen]] som introduserte britisk musikk og mote til USA, sammen med grupper som [[The Beatles]], [[The Who]], [[The Rolling Stones]], [[The Dave Clark Five]] og [[The Kinks]].

Alan Price sluttet The Animals i i mai 1965 og trommeslageren John Steel fulgte etter i april 1966. Burdon hadde ofte antydet en oppløsning av bandet på grunn av uenigheter med Price. Burdon og trommeslager Barry Jenkins fornyet bandet og kalte det Eric Burdon and the Animals. 

Burdons energiske opptreden og kraftfulle stemme var sentral på Animals-klassikere som «[[House of the Rising Sun|The House of the Rising Sun]]», «Baby Let Me Take You Home», «I'm Crying», «[[Boom Boom (sang)|Boom Boom]]», «Don't Let Me Be Misunderstood», «Bring It On Home to Me», «We Gotta Get Out of This Place» «Don't Bring Me down», «It's My Life», «See See Rider», «Help Me Girl», «Monterey» og «Sky Pilot».

== Eric Burdon and the New Animals ==
Mot slutten av [[1966]] hadde alle de originale bandmedlemmene forlatt gruppa, inklusive Alan Price. Burdon startet da gruppa Eric Burdon and the Animals, med den senere [[Family]]-medlem [[John Weider]] og senere [[The Police]] [[gitarist]]en [[Andy Summers]]. De gikk også under navnet Eric Burdon and the New Animals og spilte en mer [[Psykedelisk musikk|psykedelisk]] inspirert musikk, og fikk listetopper med sangene «San Franciscan Nights», «When I Was Young», «Sky Pilot» og «Monterey». 

== War ==
Eric Burdon and the New Animals varte fram til [[1969]] da Burdon gikk med i den [[California|californiske]] [[Funkrock|funkrockgruppen]] [[War (band)|War]].<ref name=":0" /> Deres første album sammen var fra april 1970 med navn ''Eric Burdon Declares «War»'', som blant annet inneholder de kjente sangene «Spill The Wine» og «Tobacco Road». I september samme år ga de ut dobbeltalbumet ''The Black-Man's Burdon'', det siste kun med moderat suksess utover i [[1971]]. Burdon kollapset på scenen under et [[Astma|astmaanfall]], og forlot deretter gruppen.  

== Solo ==
[[Fil:Eric-Burdon 1973.jpg|mini|left|Burdon i 1973]]
Burdon innledet en solokarriere etter samarbeidet med War, og dannet et band med navn Eric Burdon Band. Her videreførte han sin [[hardrock]]/[[heavy metal]]/funkstil, og ga i desember samme år ut albumet ''Guilty!'', hvor også [[Jimmy Witherspoon]] bidro. Bandet ga ut en rekke album og hadde omfattende turnevirksomhet, både i Storbritannia, USA og Tyskland. Flere av albumene ble spilt inn i både Tyskland og i Irland.

Burdon deltok i noen korte samlinger av det originale Animals i [[1976]] og [[1983]], men ikke noe av dette var av varig karakter, selv om de i 1983 ga ut singelen «The Night». I 1982 utkom den delvis biografiske filmen [[Comeback]], med Burdon i hovedrollen som seg selv.

I 2004 kom hans første album med nytt materiale på 16 år, ''My Secret Life''. Den ble fulgt opp med ''Athens Traffic Live'' året etter, spilt inn i Hellas og med en bonus DVD. I 2006 kom blues-R/B-albumet ''Soul of a Man'', dedisert til [[Ray Charles]] og [[John Lee Hooker]].

Han har hatt en rekke grupper som har opptrådt under navnet Eric Burdon Band, Eric Burdon's Fire Department eller lignende varianter med stadig skiftende musikere. Hans popularitet har gjennomgående vært større utenfor Storbritannia. Han reiser fortsatt rundt og opptrer, og var i Norge senest i 2005.

== Privatliv ==
Det er påstått at Eric Burdon er den såkalte «Eggman» i [[The Beatles]]' sang «[[I Am the Walrus]]». Dette skyldes at han ble kalt «Eggs» av sine venner, noe som skal stamme fra at han knuste egg over nakne jenter. I sin biografi sier Burdon at en slik episode en gang skjedde mens [[John Lennon]] var til stede, og han hadde da ropt «Go on, go get it, Eggman ...».

I 1967 giftet Eric Burdon seg med Angela "Angie" King, en engelsk/indisk hippie og modell knyttet til musikklivet. Året etter forlot hun ham og ble sammen med [[Jimi Hendrix]], og hun og Burdon skilte seg i 1969. Hun ble myrdet i 1992 av en tidligere kjæreste. 

I 1972 giftet Burdon seg med Rose Marks. Paret fikk datteren Alex sammen. De skilte seg i 1978. 

I 1999 giftet han seg med Marianna Proestou, en gresk advokat.

== Diskografi (Studioalbum) ==

'''The Animals'''
* 1964: ''The Animals'' (USA)
* 1964: ''The Animals'' (UK)
* 1965: ''The Animals on Tour''
* 1965: ''Animal Tracks'' (UK)
* 1965: ''Animal Tracks'' (USA)
* 1966: ''Animalisms'' (UK)
* 1966: ''Animalization'' (USA)
* 1966: ''Animalism'' (USA)
* 1977: ''Before We Were So Rudely Interrupted'' (som "The Original Animals") 
* 1983: ''Ark''

'''Eric Burdon & the Animals'''
* 1967: ''Eric Is Here'' (USA)
* 1967: ''Winds of Change''
* 1968: ''The Twain Shall Meet''
* 1968: ''Every One of Us'' (USA)
* 1968: ''Love Is''

'''Eric Burdon and War'''
* 1970: ''Eric Burdon Declares "War"''
* 1970: ''The Black-Man's Burdon''
* 1976: ''Love Is All Around''

'''Eric Burdon & Jimmy Witherspoon'''
* 1971: ''Guilty!''

'''Solo'''
* 1971: ''Guilty!'' (sammen med Jimmy Witherspoon)
* 1977: ''Survivor''
* 1980: ''Darkness Darkness''
* 1982: ''Comeback''
* 1988: ''I Used to Be an Animal''
* 1995: ''Lost Within the Halls of Fame''
* 2004: ''My Secret Life''
* 2006: ''Soul of a Man''
* 2008: ''Mirage''
* 2012: ''Eric Burdon & The Greenhornes''
* 2013: '''Til Your River Runs Dry''

'''Eric Burdon Band'''
* 1974: ''Sun Secrets''
* 1975: ''Stop''
* 1983: ''Power Company''
* 1985: ''That's Live'' 

'''Eric Burdon's Fire Dept.'''
* 1980: ''Last Drive''

== Bøker ==
* Burdon, Eric. ''I Used to Be an Animal, but I'm All Right Now''. Faber and Faber, 1986. ISBN 0-571-13492-0.
* Burdon, Eric (with J. Marshall Craig). ''Don't Let Me Be Misunderstood: A Memoir''. Thunder's Mouth Press, 2001. ISBN 1-56025-330-4.
* ¹Miles, Barry. ''Paul McCartney – Many Years From Now''. Secker & Warburg, 1997. Page: 357. ISBN 0-436-28022-1.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20061115150419/http://www.musictowers.com/features/ViewArticle1243.aspx Intervju med Eric Burdon i Music Towers]
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=dQrZIY2LU7k Eric Burdon - Rock ‘n’ Roll Animal (2020 Documentary)], dokumentarfilm om Eric Burdon på engelsk på [[YouTube]]
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=N8bKL4nO9xE&t=5s The Animals | Eric Burdon on Story of The House Of The Rising Sun | Pop Fix | Professor of Rock] på YouTube
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=G3t5UNQL9Hg Eric Burdon Interview] på YouTube
* {{Språkikon|en}} [https://www.youtube.com/watch?v=DDbX4f4KEco Eric Burdon (The Animals) - Interview] på YouTube

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Burdon, Eric}}
[[Kategori:Engelske sangere]]
[[Kategori:Engelske låtskrivere]]
[[Kategori:Soulmusikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Personer fra Newcastle upon Tyne]]
[[Kategori:The Animals]]