Redigerer Erhu

[[Fil:Erhu.png|thumb|right|En erhu sett fra siden.]]
'''Erhu'''  ([[kinesisk]]: 二胡, [[pinyin]]: ''èrhú'', også kalt '''nanhu''', 南胡, ''nan'' = «sørlig»), også kalt ''kinesisk fiolin'', er et tostrengers strykeinstrument fra [[Kina]] som benyttes både som solo- og som  orkesterinstrument. Det hører likesom [[zhonghu]], [[gaohu]], [[banhu]], [[jinghu (instrument)|jinghu]], [[sihu]] og flere andre til den store [[huqin]]familien. 
[[Fil:Erhu_snake_skin.png|thumb|130px|left|Erhu av ormeskinn og sekskantet kropp, typisk for Sørkina.]]
Erhu betyr ordrett «to-barbarisk», et navn som bygger på at det (likesom de andre musikkinstrumentene i huqinfamilien) har utenlandske ([[Sentral-Asia|sentralasiatiske]]) røtter, og to strenger. Alternativt kan totallet (二) vise til at det er det nest største i denne  instrumentfamilien. 

Erhuen kom trolig til Kina på [[900-tallet]] og vokste gradvis i popularitet. Den antas å ha utviklet seg fra ''xiqin'' 奚琴, et instrumernt som beskrives som en utenlandsk tostrengers [[lutt]] i ''Yue Shu'' 樂書, et encyklopedisk verk skrevet av musikkteoretikeren [[Chen Yang]] under [[Song-dynastiet]]. 

På [[1800-tallet]] avanserte erhuen til hovedinstrumentet innen [[kinesisk opera]]. Det dreier seg da for det meste om en variant som kalles ''jinghu'' 京胡 eller ''jingju'' 京剧.

Erhuen ble også til et ledende soloinstrument innen  kinesisk underholdningsmusikk. Også i den moderne [[Folkerepublikken Kina]] er instrumentet et av de mest populære instrumentene.

== Litteratur ==
* Jones, Stephen (1995). ''Folk Music of China''. Oxford: Clarendon Press OUP.
* Liu, Terence M. (1988). "Development of the Chinese Two-stringed Bowed Lute ''Erhu'' Following the New Culture Movement (c. 1915-1985)." Ph. D. dissertation. Kent, Ohio:  Kent State University.
* Stock, Jonathan. "A Historical Account of the Chinese Two-Stringed Fiddle Erhu." ''Galpin Society Journal'', v. 46 (March 1993), pp. 83-113.
* Stock, Jonathan P. J. (1996). ''Musical Creativity in Twentieth-Century China: Abing, His Music, and Its Changing Meanings''. Eastman Studies in Music. Rochester, New York: Rochester University Press.
* Wang, Yongde (1995). ''Qing shao nian xue er hu'' (Young person's erhu study). Shanghai Music Publishing House.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080718001924/http://www.lcsd.gov.hk/CE/CulturalService/MusicOffice/MusicTool/chi_eng_main.html Chinese Musical Instruments] Leisure and Cultural Services Department, Hong Kong
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strykeinstrumenter]]
[[Kategori:Kinesiske musikkinstrumenter]]
[[Kategori:Strengeinstrumenter]]