Redigerer Eremitasjen

{{Infoboks museum}}
<onlyinclude> {{Thumb|Aert van der Neer - River in Winter - WGA16492.jpg|Eremitasjen er kjent for sine store samlinger europeisk malerkunst.}} '''[[Eremitasjen]]''' er et statlig museum i [[St. Petersburg]], [[Russland]]. Det er et av de største og eldste museer for kunst- og kulturhistorie i verden. Den enorme eremitasjesamlingen strekker seg over seks bygninger, hvorav [[Vinterpalasset]] er den mest kjente. Kunstsamlingen inneholder blant mye annet arbeider av [[Michelangelo Buonarroti]], [[Leonardo da Vinci]], [[Peter Paul Rubens]], [[Rembrandt]], [[Claude Monet]], [[Auguste Rodin]], [[Pierre-Auguste Renoir]], [[Vincent van Gogh]], [[Paul Gauguin]], [[Pablo Picasso]] og [[Henri Matisse]].</onlyinclude>
De russiske kronjuvelene har også sin plass i samlingen sammen med [[Peter Carl Fabergé]]s berømte juvelkunst. Eremitasjen inneholder også verdens største samling av gammelt gull fra Øst-Europa og Vest-Asia. 

Samlingen i Eremitasjen består av mer enn tre millioner gjenstander.<ref name="om">[http://www.hermitagemuseum.org/html_En/index.html Om Eremitasjen]   {{Wayback|url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/index.html |date=20070208094716 }}</ref> I 2009 hadde museet {{formatnum:2426203}} besøkende.<ref name="besoekende">[http://www.theartnewspaper.com/attfig/attfig09.pdf Exhibition and museum attendance figures 2009] {{Wayback|url=http://www.theartnewspaper.com/attfig/attfig09.pdf |date=20100601095939 }} London: The Art Newspaper</ref>

== Bygningene ==
Fire av bygningene – Vinterpalasset, den lille eremitasjen, og den gamle og den nye eremitasjen – er delvis åpne for publikum. De siste to er eremitasjeteateret og reservehuset.

Opprinnelig var samlingen plassert i én bygning, den lille eremitasjen. I 1787-92 tegnet arkitekt [[Giacomo Quarenghi]] en fløy som da ble reist langs vinterkanalen. Denne fløyen var en etterligning av loggiaen i [[Vatikanpalasset]] i [[Roma]], som var tegnet av [[Donato Bramante]] og dekorert med fresker av Rafael.<ref name="RaphaelLoggias">[http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_5.html The Raphael Loggias]   {{Wayback|url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_5.html |date=20120911063530 }}</ref> 

[[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] ga den nyklassisistiske, tyske arkitekten [[Leo von Klenze]] i oppdrag å tegne en bygning til den offentlige delen av museet. Selve byggingen pågikk i 1842-51 under ledelse av [[Vasilij Stasov]] og [[Nikolaj Jefimov]] og tok opp i seg Quarenghis fløy med de rafaelske loggiaene.
[[Fil:HermitageAcrossNeva.jpg|thumb|800px|center|Eremitasjen sett fra den andre siden av elven Neva. Fra venstre til høyre Eremitasjeteatret, den gamle eremitasjen, den lille eremitasjen og Vinterpalasset.]]

== Samlingene ==
[[Fil:Leonardo da Vinci attributed - Madonna Litta.jpg|thumb|«Madonna Litta» tilskrevet [[Leonardo da Vinci]] fra ca. 1490<br />Olje på lerret<br />42 cm × 33 cm<br />Maleriet kom til Eremitasjen i 1865 fra samlingen til grev Antonio Litta i Milano. En forstudie av Madonnas hode finnes i [[Louvre]].<ref name="madonnalitta">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1b.html |tittel=Madonna Litta |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120323112721/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1b.html |url-status=død }}</ref>]]
Den vesteuropeiske kunstsamlingen består av malerier, skulpturer og brukskunst fra det 13. til det 20. hundreåret. Verkene er utstilt i rundt 120 rom i første og andre etasje i de fire bygningene.<ref name="western">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3.html |tittel=Western European art |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-02-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120224111749/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3.html |url-status=død }}</ref> Tegninger og trykk blir vist frem i skiftende utstillinger.<ref name="western" />

=== Italiensk renessanse ===
Blant kunstnere fra den italienske [[renessansen]] som er representert, finner man [[Giorgione]], [[Tizian]], [[Paolo Veronese]] og verk som «[[Madonna Benois]]» og «Madonna Litta», som begge har vært tilskrevet [[Leonardo da Vinci]] eller hans lærlinger.<ref name="westernpainting">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1.html |tittel=Western European art - Painting |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314022455/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1.html |url-status=død }}</ref> Andre verker fra renessansen er malerier, skulpturer, [[majolica]] og [[gobelin]]er fra [[Italia]] på 1400- og 1500-tallet, blant dem «Conestabile Madonna» og «Madonna med den skjeggløse St. Josef» av [[Rafael]].
[[Fil:Rembrandt_Harmensz._van_Rijn_026.jpg|thumb|left|[[Rembrandt]]s «Danaë» fra 1636<br />Olje på lerret<br />185 × 203 cm<br /><br />15. juni 1985 ble maleriet angrepet av en person som kastet svovelsyre på lerretet og skar det opp med kniv. Restaureringen startet umiddelbart og var ferdig i 1997. Maleriet henger nå bak panserglass.<ref name="danae">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_48.html |tittel=Rembrandt’s Danae |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2006-08-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060831012817/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_48.html |url-status=død }}</ref>]]

=== Italiensk og spansk malerkunst ===
Blant malerier fra det 16. til det 18. hundreåret malt i Italia og Spania finnes arbeider av blant andre Paolo Veronese, [[Tintoretto]], [[Diego Velázquez]], [[Bartolomé Esteban Murillo]] og [[El Greco]].<ref name="westernpainting" /> [[Michelangelo]] er representert med «Smiskende gutt». 

I tillegg finnes verker av [[Caravaggio]], [[Annibale Carracci]], [[Luca Giordano]], [[Salvatore Rosa]], [[Gianmaria Crespi]], [[Tiepolo]] og [[Francesco Guardi]].<ref name="italian">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1.html |tittel=Italian painting |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314022455/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1.html |url-status=død }}</ref>

=== Nederlandsk gullalder og flamsk barokk ===
Maleriene fra [[den nederlandske gullalderen]] og den flamske barokken på 1600-tallet består av store samlinger med [[Anthonis van Dyck]], [[Rubens]] og [[Rembrandt]]. Det er også flere malerier av [[Jan Brueghel den eldre]], [[Jacob van Ruysdael]], [[Frans Snyders]], [[Gerard Terborch]], [[Paulus Potter]], [[Jan Van Goyen]], [[Ferdinand Bol]] og [[Gerard van Honthorst]].<ref name="dutch">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1_4.html |tittel=Dutch painting |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120309052834/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1_4.html |url-status=død }}</ref>

=== Tysk, fransk, britisk og sveitsisk kunst ===
En samling med tysk kunst er fra 1500-tallet. Fransk kunst fra det 15. til det 18. hundreåret er representert med blant annet malerier av [[Nicolas Poussin]], [[Claude Lorrain]] og [[Antoine Watteau]]. Her er også en samling med fransk dekorativ kunst og brukskunst fra 17.-18. hundreår. 

Britisk brukskunst og malerkunst fra tidsrommet 1500-1900 er representert ved verker av [[Thomas Gainsborough]] og [[Joshua Reynolds]].<ref name="english">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1_6.html |tittel=English painting |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120201184906/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_3_1_6.html |url-status=død }}</ref> Tysk [[romantikken|romantisk]] kunst fra 1800-tallet er representert med flere arbeider av [[Caspar David Friedrich]], [[Anton Mengs]], [[Hans Thoma]], [[Anselm Feuerbach]], [[Franz Stuck]] og [[Heinrich Campendonck]]. Det er også malerier av de sveitsiske malerne  [[Angelica Kauffmann]], [[Alexandre Calame]], [[Arnold Böcklin]] og [[Ferdinand Hodler]].
[[Fil:Whitehousenight.jpg|thumb|[[Vincent van Gogh]]: «Det hvite huset ved natt» fra 1890<br />Olje på lerret<br />59 × 72,5 cm]]

=== Nyklassisistisk, impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst ===
Samlingen av fransk [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]], [[Impresjonisme|impresjonistisk]] og [[Postimpresjonisme|postimpresjonistisk]] kunst består blant annet av verker av [[Auguste Renoir]], [[Claude Monet]], [[Vincent van Gogh]] og [[Paul Gauguin]]. Andre kunstnere fra omtrent samme tidsperiode er [[Henri Matisse]], [[André Derain]] og andre [[Fauvisme|fauvister]], Picasso, [[Vasilij Kandinskij]], Giacomo Manzù og Rockwell Kent.

=== Russisk kunst ===
De russiske samlingene består av kunst fra det 11. til det 19. hundreåret.

=== Antikke verk og gjenstander ===
[[Fil:Aphrodite-Hermitage.jpg|thumb|Venus fra Tauris fremstiller Afrodite. Skulpturen er  1,67 meter høy og er oppkalt etter Taurispalasset (Tavrichesky) i St. Petersburg, hvor den ble oppbevart frem til den kom til Eremitasjen. Peter I kjøpte skulpturen i Roma i 1719.
<ref name="venus">[http://www.hermitagemuseum.org/fcgi-bin/db2www/descrPage.mac/descrPage?selLang=English&indexClass=SCULPTURE_EN&Query_Exp=%28WOA_TYPE+%3D%3D+%22Freestanding+Sculpture%22%29+AND+%28WOA_CNTR_ORG+%3D%3D+%22Ancient+Rome%22%29&PID=A-150&numView=1&ID_NUM=2&thumbFile=%2Ftmplobs%2FPT8SLO4UCQ_23ODLD06.jpgembViewVer=last&comeFrom=browse&check=false&sorting=WOA_AUTHOR^WOA_NAME&thumbId=6&numResults=113&author= Aphrodite (Venus of Taurida)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
]] 
Samlingen med orientalsk kunst inneholder gjenstander fra [[Kina]], [[India]], [[Mongolia]], [[Tibet]], [[Sentral-Asia]], [[Bysants]] og Det nære østen.

En samling av egyptiske antikviteter har gjenstander fra det tidlige Egypt til det 12. hundreåret før Kristus. En mindre samling består av gjenstander fra kulturene i det antikke [[Mesopotamia]], blant annet flere [[Assyria|assyriske]] relieff fra [[Babylon]], Dur-Sharrukin og Nimrud.

Gulvet på det som kalles Athena-rommet er dekorert med autentisk mosaikk fra det fjerde hundreåret, utgravd i 1854 fra en kristen [[basilika]] i [[Chersonesus (Pontus Euxinus|Chersonesos]].

Samlingen med gjenstander fra antikken inneholder gresk håndverk fra det tredje tusenåret til det femte hundreåret før Kristi fødsel. Blant annet er her gresk keramikk og gjenstander fra de greske koloniene ved Svartehavet, hellenistisk skulptur- og smykkekunst, medregnet graverte edelstener og kaméer som den kjente Gonzaga-kameen, italiensk kunst fra det 9. til det 2. hundreåret før Kristus, romerske marmor- og bronseskulpturer og brukskunst fra det 1. til det 4. hundreåret før vår tidsregning. Et høydepunkt i samlingen er Venus fra Tauris, som ifølge nyere forskning er en original hellenistisk skulptur og ikke en romersk kopi, slik man har trodd.<ref>[http://www.hermitagemuseum.org/html_En/11/2005/hm11_2_205.html Traditional Meeting with Journalists: Farewell to White Nights – 2005]   {{Wayback|url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/11/2005/hm11_2_205.html |date=20120217023439 }}</ref>

=== Førhistorisk kunst ===
Museet har store samlinger av førhistoriske kulturgjenstander fra Kaukasus. Gjenstander fra [[steinalderen]] til [[jernalderen]] er gravet ut over hele Russland og andre deler av det tidligere [[Sovjetunionen]] og det russiske imperiet. Blant samlingene er en samling av kunst etter nomadestammer i [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]] fra [[Pazyryk]] og Bashadar, inkludert det eldste bevarte knyttede ullteppet i verden. Teppet og en stridsvogn av tre er begge mellom 4000 og 6000 år gamle. I den kaukasiske utstillingen finnes en samling [[Urartu]]-gjenstander fra [[Armenia]] og det østlige [[Tyrkia]].

=== Smykkekunst og dekorativ kunst ===
Samlingen inneholder klassiske antikviteter, herunder vestlig smykkekunst fra det fjerde hundreåret før Kristi fødsel til tidlig 1900-tall. Det finnes også edle skatter som består av smykkekunst fra de pontiske steppene, [[Kaukasus]] og [[Asia]], særlig av [[Skytia|skytisk]] og [[Sarmatia|sarmatisk]] gull.

En utstilling viser vesteuropeiske dekorativ kunst og brukskunst fra det 12. til det 15. hundreåret og malerkunst fra Nederland fra 14-1500-tallet. Her er en samling [[mosaikk]]er og et forgylt gjøkeur laget av James Cox.

En samling av vesteuropeiske våpen og rustninger er fra det 15.-17. hundreåret.<ref name="arsenal">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_4.html |tittel=The Hermitage Arsenal |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120226180343/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/03/hm3_4.html |url-status=død }}</ref> 

== Historie ==
[[Fil:Raphael Loggias Hermitage.jpg|thumb|Rafael-loggiaen ble tegnet av arkitekt [[Giacomo Quarenghi]] i 1787-92 og er en etterligning av loggiaen i [[Vatikanpalasset]] i [[Roma]], som var tegnet av [[Donato Bramante]] og dekorert med fresker av [[Rafael]].<ref name="RaphaelLoggias" /> Kopier av freskene i Vatikanet ble produsert i tempera på lerret av en gruppe kunstnere under ledelse av Christoph Unterberger etter ordre av [[Katarina II av Russland|Katarina den store]].<ref name="RaphaelLoggias" />]]
[[Fil:Beggrov2.jpg|thumb|left|Karl Beggrov: «Utsyn mot palasskaiene» fra 1826]]
Samlingen i Eremitasjen ble påbegynt i 1764, da [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] kjøpte mer enn 250 malerier i Europa. Russiske ambassadører i utlandet fikk beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etterhvert meget stor. Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje», ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette»

Katarina den stores første store innkjøp fant sted da hun i 1764 kjøpte malerier av den tyske kunsthandleren Johann Ernst Gotzkowsky i [[Berlin]].<ref name="timeline1764">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_3.html |tittel=Timeline – 1764 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927191457/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_3.html |url-status=død }}</ref>Han hadde kjøpt opp malerier for kunstsamlingen til [[Fredrik II av Preussen]], men denne avslo å kjøpe den. Gotzkowsky forsynte i stedet den russiske kronen med 225 malerier,<ref name="timeline1764" /> i hovedsak flamske og nederlandske, deriblant cirka 90 av ukjent opphav. Samlingen besto av 13 malerier av Rembrandt, 11 malerier av Rubens, syv av [[Jacob Jordaens]], fem av [[Anthonis van Dyck]], fem av [[Paolo Veronese]], tre av [[Frans Hals]], blant dem «Portrett av en ung mann med en hanske», to malerier av Rafael, to av [[Hans Holbein den yngre]], samt et maleri hver av Tizian, [[Jan Steen]] («Dagdriverne»), Hendrick Goltzius, [[Dirck van Baburen]], [[Hendrick van Balen]] og Gerrit van Honthorst.

I 1764 ga Katarina arkitekt [[Jurij Felten]] i oppdrag å forlenge Vinterpalasset mot øst, et byggearbeid som ble fullført i 1766. I årene 1767–69 sto den franske arkitekten [[Jean-Baptiste Vallin de la Mothe]] for et påbygg i motsatt ende av palasset, langs breddene
av Neva. Bygningen i nyklassisistisk stil er i dag kjent som den lille eremitasjen.
[[Fil:Canova-Three_Graces_0_degree_view.jpg|thumb|left|«De tre gratier» av [[Antonio Canova]] utført i 1813-1816.<ref name="TheThreeGraces">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/08/hm88_0_1_38_1.html |tittel=The Three Graces |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2006-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061111023729/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/08/hm88_0_1_38_1.html |url-status=død }}</ref>Skulpturen er i [[nyklassisime]], utført i [[marmor]] og er 182 cm høy. Den forestiller de tre mytologiske [[Gratie|gratiene]].]]
Katarina skaffet seg de beste samlingene som var til salgs etter rike samlere. Heinrich von Brühls samling, som besto av over 600 malerier og en mengde trykk og tegninger, ble kjøpt i [[Sachsen]] i 1769.<ref name="timeline1769">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_5.html |tittel=Timeline – 1769 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625191346/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_5.html |url-status=død }}</ref> Pierre Crozats samling av malerier ble kjøpt i [[Frankrike]] i 1772 ved hjelp av [[Denis Diderot]].<ref name="timeline1772">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_7.html |tittel=Timeline – 1772 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2013-02-06 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/6EEncZM1g?url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_7.html |url-status=død }}</ref>  Samlingen med 198 malerier som hadde tilhørt [[Robert Walpole]] ble kjøpt inn i London i 1779.<ref name="timeline1779">{{Kilde www |url=http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_8.html |tittel=Timeline – 1779 |besøksdato=2012-03-09 |arkiv-dato=2012-06-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120625190637/http://www.hermitagemuseum.org/html_En/05/hm5_1_8.html |url-status=død }}</ref> I 1781 ble det kjøpt inn en samling på 119 malerier fra grev Baudouin.

I Katarinas levetid ble det kjøpt inn 4&nbsp;000 malerier av gamle mestre, 38&nbsp;000 bøker, 10&nbsp;000 graverte edelstener, 10&nbsp;000 tegninger, 16&nbsp;000 mynter og medaljer pluss en naturhistorisk samling.

Byggverket i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk stil]] sto ferdig i 1787 og er i dag kjent som den gamle Eremitasjen. Katarina ga også privatteatret sitt til Eremitasjen. Dette ble reist rett ved mellom 1783 og 1787 og er tegnet av den italianske arkitekten [[Giacomo Quarenghi]]. I London kjøpte Katarina i 1787 en skulptursamling som for det meste var i marmor og skrev seg fra den romerske antikken.

[[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] kjøpte 38 malerier fra arvingene etter [[Joséphine de Beauharnais]]. En stor del av disse maleriene hadde franskmennene røvet i [[Kassel]] under napoleonskrigene.

I 1850 kjøpte museet Cristoforo Barbarigo-samlingen, herunder fem oljemalerier av Tizian.

Etterhvert ble samlingen utvidet, blant annet med [[arkeologi]]ske utstillinger, og det ble for liten plass til de enorme samlingene til tsar-familien. [[Nikolai I]] engasjerte derfor en tysk arkitekt, og i [[1852]] ble ''Den nye eremitasjen'' åpnet. 

Under [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] ble Eremitasjen erklært offentlig eiendom, og samlingene ble utvidet ytterligere da private samlinger ble [[nasjonalisering|nasjonalisert]]. Ytterligere kunst ble også kjøpt inn, deriblant bilder av [[Paul Gauguin]] og [[Pablo Picasso]]. Dårligere tider ble det under [[Josef Stalin|Stalin]], som på grunn av høye vedlikeholdsutgifter bestemte at deler av samlingen skulle selges til utlandet. Dette kapitlet i Eremitasjens historie sluttet i 1945, da det som kompensasjon for kunsttapene ble overført en del kunst fra [[Den røde armé]]s plyndringer under [[andre verdenskrig]].  

Den dag i dag har Eremitasjen den største Rembrandtsamlingen i verden, og museet ekspanderer stadig. Det har nå underavdelinger i [[Eremitasjen Amsterdam|Amsterdam]] og [[Kazan]].

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunstmuseer i Russland]]
[[Kategori:Arkeologiske museer]]
[[Kategori:Museer i St. Petersburg]]
[[Kategori:Byggverk i St. Petersburg]]
[[Kategori:Etableringer i 1764]]
[[Kategori:Museer etablert i 1760-årene]]
[[Kategori:Vitenskap i 1764]]
[[Kategori:1764 i Russland]]