Redigerer Eremitageslottet

{{Infoboks arkitektur
| navn = Eremitageslottet
| bilde = The Hermitage Palace.jpg
| bildetekst = Eremitageslottet sett forfra.{{foto|Hemmingsen}}
| dato = 
| byline = 
| sted = [[Dyrehaven]]
| byggeår = 1734–1736
| endringer = 
| periode = [[Barokken|Senbarokk]]
| arkitekt = [[Laurids de Thurah]]
| teknikk = 
| materiale = 
| mål = 
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Eremitageslottet
}}
'''Eremitageslottet''' (ofte bare '''Eremitagen''') er et kongelig [[lystslott]] i [[Barokken|senbarokk]] som ligger på det høyeste punkt i [[Dyrehaven|Eremitagesletten]] i [[Dyrehaven|Jægersborg Dyrehave]] nord for [[København]]. Slottet ligger i et [[kulturlandskap]] anlagt som jaktterreng av [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] fra 1690-årene.<ref name=verdensarv>[http://www.kulturarv.dk/verdensarv/kandidater/parforcejagtsystemet-og-eremitagen/ Parforcejagtsystemet og Eremitagen] fra [[Kulturarvsstyrelsen]]</ref>

Slottet har [[mansardtak]] og ble reist etter tegninger av arkitekt [[Laurids de Thurah]] i 1734 for [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] som et sted der kongen kunne holde [[taffel]] under sine [[parforsejakt]]er og har aldri vært tenkt å fungere som [[residens]]. Tidligere fantes det en «taffelmaskin» som kunne heise et dekket bord – eremitagebord – opp fra kjelleren til spisesalen, slik at kongen og hans gjester kunne innta middagen uten tjenere, eller «en ermitage» (i ensomhet), derav navnet på slottet.

Eremitageslottet har tilhørt staten siden [[Danmarks grunnlov|grunnloven]] ble underskrevet i 1849 og forvaltes av [[Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme]].<ref name=SLKEKongen>[http://www.slke.dk/slotte/eremitageslottet/slottes-historie/kongens-brug-af-slottet/ Eremitageslottet/Kongens brug af slottet] {{Wayback|url=http://www.slke.dk/slotte/eremitageslottet/slottes-historie/kongens-brug-af-slottet/ |date=20140222012124 }} fra [[Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme]]</ref> Det er stilt til rådighet for kongehuset og brukes av dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] og den kongelige familie til kongejakter og i forbindelse med den årlige [[Hubertusjakten]]. Slottet er fredet.<ref name=FBB>[https://www.kulturarv.dk/fbb/bygningvis.pub?kommunenummer=173&ejendomsnummer=152140&bygningsnummer=1 Eremitageslottet] fra Kulturstyrelsen / Fredede & Bevaringsværdige Bygninger</ref>

Eremirageslottet og [[Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland|parforsejakten]] ble oppført på den danske [[Verdensarven i Danmark|verdensarvlisten]] i 2015.<ref name=UNESCO>{{Kilde www |url = http://whc.unesco.org/en/list/1469 |tittel =  The par force hunting landscape in North Zealand |utgiver = UNESCO |besøksdato = 2015-10-31 |språk= engelsk}}</ref>

== Historie ==
Da Christian V var kronprins hadde han besøkt [[Ludvig XIV av Frankrike]] og deltatt i hans parforsejakter. Dette var en jaktform hvor jegere til hest og med hunder forfulgte en [[kronhjort]] til den var utmattet og ikke lenger i stand til å løpe. Deretter holdt hundene hjorten fast og den fornemste jaktdeltageren drepte byttet med et sverd eller spyd.<ref name=verdensarv/>
[[Fil:Prospect af Eremitagen af Michael Keyl mp002781.jpg|mini|venstre|
Prospekt av Eremitagen av den tyske kobberstikkeren Michael Keyl fra 1745–1749. Utgjør tavle 60 i [[Laurids de Thurah]]s ''[[Den Danske Vitruvius]]'' fra 1749. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]].]]
[[Fil:Sjælland 09 Eremitagen SV 1866.jpg|mini|venstre|Eremitageslottet 1865-67 av [[Ferdinand Richardt]].]]
[[Fil:Klampenborg Hermitage, Copenhagen, Denmark.jpg|mini|venstre|Eremitageslottet mellom 1890 og 1900. [[Fotokrom]] fra [[Library of Congress]]]]
I januar 1670 døde Christian Vs far, [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] og Christian tok over den dansk-norske tronen. Samme år tok han initiativ til å utvide og gjerde inn Dyrehaven slik at han kunne drive jakt i området. Dette medførte at befolkningen ble tvangsflyttet og landsbyen Stokkerup lagt ned. 
[[Fil:Eremitageslottet02.jpg|mini|Takdekorasjonen i spisesalen.{{foto|Toxophilus}}]]
[[Fil:Eremitageslottet01.jpg|mini|Trapperommet på Erimitageslottet. Flisene med jaktmotiv er malt for hånd og fremstilt i Danmark.{{foto|Toxophilus}}]]

=== Den første Eremitagen ===
I 1694 fikk Christian V reist et lysthus på tomten til en av de nedlagte gårdene i Stokkerup. Det var et bindingsverkhus på 90 kvadratmeter over en kjeller.
<ref name=Eremitageslottet21>''Eremitageslottet'' side 21</ref> Her var det spisesal og kongen hadde sitt eget kabinett og i kjelleren var det blant annet stue og kjøkken. Christian V omtaler stedet som «Heremitagen udi Dyrehaffuen» i et dagboknotat fra 1696.<ref name=Eremitageslottet22>''Eremitageslottet'' side 22</ref>
Bak dette prosjektet sto arkitekt [[Hans van Steenwinckel den yngste]].
Imidlertid opptrer [[Ole Rømer]]s navn også flere ganger i regnskapene. Det var Rømer som konstruerte det første eremitagebordet som var en integrert del av bygningen.<ref name=Eremitageslottet22/>

Også [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], Christian Vs sønn, brukte Eremitageslottet med jevne mellomrom. Han gjorde eremitagebordet kjent i Europa; både [[August II av Polen]] og [[Peter I av Russland]] var på besøk og deltok i jakt i Dyrehaven og begge fikk senere anlagt lysthus med eremitagebord.
<ref name=Eremitageslottet28>''Eremitageslottet'' side 28</ref><ref name=Eremitageslottet29>''Eremitageslottet'' side 29</ref>

=== Christian VIs jaktslott ===
Da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] overtok tronen etter faren Frederik IV i 1730 fikk han bygningen satt i stand av [[Johan Cornelius Krieger]] året etter.<ref name=Eremitageslottet70>''Eremitageslottet'' side 70</ref>
Kongen startet det som skulle ha blitt en omfattende restaurering under ledelse av Laurids de Thurah i 1734. Etter at håndverkerne kom i gang med arbeidet samme år viste det seg snart at den var i svært dårlig stand og det ble besluttet å rive den til fordel for et nytt bygg.

Christian VI kom ikke til å benytte slottet i særlig grad, han opphevet også parforsejakten. Da hans sønn, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]], ble konge som 23-åring gjenopplivet han parforsejakten og den medfølgende festivitas på slottet. Aktivitetene fortsatte under [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]], mens [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] hadde den reelle makten i kongeriket. 

Som kronprins var [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] ofte på jakt i Dyrehaven, som regel sammen med den unge prins Christian Frederik, den senere [[Christian Frederik|Christian VIII]], og slottet var ofte rammen om disse jaktene. Imidlertid satte engelskmennenes invasjon og [[Slaget om København (1807)|beleiring av København]] en stopper for festlighetene. Engelskmennene tok for seg både av Dyrehavens hjorter og skogen, akkurat som slottet ofte huset de ubudne gjestene.

Etter [[Kielfreden|freden i Kiel]] endret Frederik VI bruken av Dyrehaven. Kongen ble mer militaristisk innstilt og Eremitagesletten ble benyttet til store tropperevyer og militærøvelser. Slottet var i bruk igjen, men nå til frokoster for kongen og militærfolk i forbindelse med øvelsene.

Da Christian VIII ble konge i [[1839]] ble jakten tatt opp igjen og Eremitagen ble i den forbindelse igjen brukt til selskapelighet. Som noe nytt i tiden ble slottet sentrum for store forsamlinger og møter.

Etter at [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] overtok som konge i 1848 
ble stedet ofte brukt til politiske møter og det ble avholdt statsråd der. [[Tronfølgeloven]] av [[31. juli]] [[1853]] ble underskrevet på slottet og den første store grunnlovsfesten ble avholdt den [[5. juni]] [[1854]].

== Bygningen ==
Første etasje domineres av en stor spisesal som er rikt utsmykket med [[marmor]], [[Stukkatur|stukk]] og [[speil]] samt [[Marmorering|marmorert]] treverk. Kabinettene som er plassert i den sydlige delen av bygningen er i senbarokk mens de nordlige delene er i [[rokokko]]. I øverste etasje er det innredet oppholdrom for personalet. Kjøkkenet er sentralt plassert i kjelleren under spisesalen. Langs gavlen mot syd går en trapp gjennom hele huset. Veggene i trapperommet er pyntet med kakler med jaktmotiver.

=== Taffelmaskinen ===
Snekkermester Johan Jeremias Reusse satte opp en taffelmaskin i 1736. Den hadde bord og forskjellig tilbehør. En heiseanordning gjorde at man kunne la et veldekket bord stige opp via en lem i gulvet og opp i spisesalen. Man fikk tekniske problemer med maskinen og det ble senere konstruert en ny etter ordre fra Nicolai Eigtved. Men også denne måtte stadig til reparasjon og på slutten av 1700-tallet ble den fjernet.

== Restaureringer ==
Slottet er restaurert flere ganger. I [[1798]] ble det besluttet å reparere bygningen for å sikre taket og bygningens ytre pynt ble tatt ned. I ledelsen for dette arbeidet sto hoffbyggmester [[Boye Magens]].<ref name=KIDMagens>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=5308 Boye Magens] på [[Kunstindeks Danmark]] / [[Weilbachs Kunstnerleksikon]]</ref>

[[Ferdinand Meldahl]] sto for en omfattende restaurering på 1880-tallet. Han begynte med å legge om og reparere trappene mot vest i 1882. I 1885-86 fikk han med hjelp fra kunstnere, restaurert de skulpturene slottet var smykket ut med opprinnelig. Kroner, skjold og [[monogram]]mer ble [[Forgylling|forgylt]]. Bygningen ble også gått gjennom innvendig og de gamle overmalte dekorasjonene ble avrenset og restaurert. 

I 2010-2013 ble det foretatt en omfattende restaurering av interiøret, som ble ført tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Arbeidet kostet 17 millioner kroner, av dette var 12 millioner en donasjon fra [[Augustinus Fonden]], som krevde at slottet skulle åpnes for publikum.<ref name=Berlingske>[http://www.b.dk/livsstil/eremitageslottet-aabner-sine-doere Eremitageslottet åbner sine døre] 
[[Berlingske]] 31. mars 2013 (besøkt 6. februar 2014)</ref> Det arrangeres omvisninger i sommerhalvåret.

== Galleri ==
<gallery>

Fil:Eremitagen 1895.png|Eremitagen i [[1890-årene]]

Fil:2004-02-18 Eremitageslottet.jpg|Eremitageslottet sett fra øst.
Fil:Eremitageslottet_14-03-06_01.jpg|Eremitageslottet sett fra vest
</gallery>

== Referanser == 
<references/>

== Litteratur == 
* Poul Grinder-Hansen, Ulla Kjær, Claus M. Schmidt, Line Bregnhøi, Johan Fogh og Annette Straagaard: ''Eremitageslottet'', Gads Forlag / Styrelsen for Slotte og Kulturejendomme 2013, ISBN 978-87-120-4840-4

== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20100527172035/http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_slotte_eremit Eremitageslottet hos Kongehuset.dk]
* [https://web.archive.org/web/20070211212305/http://www.skovognatur.dk/Udgivelser/Vandretursfoldere/atilaa/Jaegersborg.htm Jægersborg Dyrehave, Skov- og Naturstyrelsen, Vandreture i Statsskovene nr. 22]
{{Verdensarven Danmark}}
{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slott i Danmark]]
[[Kategori:Verdensarven i Danmark]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Lyngby-Taarbæk]]