Redigerer Epitel

[[Fil:Epithelial-cells.jpg|thumb|300px|Epitelvev.]]
'''Epitel''' er et [[vev (biologi)|vev]] som dekker de fleste flatene i og på kroppen, i tillegg til at det danner eksokrine og endokrine [[kjertel|kjertler]]. Det er særegent ved at [[celle]]ne er tett sammenknyttet ved hjelp av cellekontakter og at mellomcellesubstansen er nesten fraværende.<ref>[http://www.usc.edu/hsc/dental/ghisto/epi/ USC School of Dentistry om epitel.]</ref>
Biologisk vev er en samling av sammenbundete celler som utfører en lignende funksjon internt i en organisme. Vitenskapen om vev er kjent som [[histologi]], eller som i forbindelse med sykdom, histopatologi.
De klassiske verktøyene for å studere vev er: voksblokk, vevprøve og det optiske [[mikroskop]]et, i den senere tid er det elektroniske mikroskopet mer brukt. Tekniske utviklinger har gitt oss muligheten til å finne ut mer om vev, [[immunofluorescens]] og frysesnitt har vært med på å utvikle kunnskapen om vev i de 2 siste århundrene{{Klargjør}}.

Det er 4 hovedtyper av vev i kroppen til alle pattedyr, inkludert mennesket, og mindre multicellulære organismer, som for eksempel insekter. Disse hovedtypene av vev utgjør alle organers strukturer og innhold. De andre vevstypene utenom epitel er [[muskelvev]], [[støttevev]] og [[nervevev]].

==Funksjoner==
Epitelvev deles inn i to hovedtyper: overflateepitel og kjertelepitel. Overflateepitelets funksjoner er å beskytte [[kroppen]]s vev og [[organ]]er. Regulering av [[Kjemisk substans|stoffer]] mellom omgivelsene og kroppens indre [[miljø]]. Spesialisert epitel vev i [[hud]]en, [[øye|øyne]], [[øre]]ne, [[nese]]n og [[tunge]]n inneholder [[nerveender]] som registrerer omgivelsene (sanseepitel). 

[[Kjertel]]epitelets funksjoner er å produsere, og utskille [[sekreter]], [[hormon]]er og [[enzym]]er som utskilles fra cellene. Kjertlene blir dannet av kjertelepitel som bukter seg inn i underliggende vev.<ref>[http://www.botany.uwc.ac.za/sci_ed/grade10/mammal/Epithelial.htm The University of the Western Cape. ''The Department of Biodiversity & Conservation Biology'' om epitel vevets funksjoner og oppbygging.] {{Wayback|url=http://www.botany.uwc.ac.za/sci_ed/grade10/mammal/Epithelial.htm |date=20061213081447 }}</ref>

I luftveiene er det flimmerepitel/ ciliert epitel som på overflaten mot lufta er dekket av små flimmerhår som har en bølgende bevegelse som flytter det tynne slimlaget utover slik at forurensninger blir fraktet ut av luftveiene.

==Oppbygging==
Epitelcellene ligger side ved side, og er fast sammenkoblet. Ved kroppens åpninger går [[hud]]epitelet direkte over i epitelet, og danner de indre kroppoverflatene, [[slimhinne]]ne, [[fordøyelseskanalen]], [[luftveiene]], [[urinveiene]] og [[kjønnsveiene]]. Overflateepitel kler også de indre overflatene av hulrommene omkring [[lungene]], [[hjertet]] og [[buken|bukorganene]]. De kler også de indre overflatene i [[blodåre|blod-]] og [[lymfeårene]].  

==Klassifikasjon==
[[Fil:Illu epithelium.jpg|thumb|300px|Typer epitel]]
Epitel er klassifisert etter form, laginndeling og enkelte andre spesielle egenskaper:

===Form=== 
* Plateepitel
* Kubiskepitel 
* Sylinderepitel 
* Overgangsepitel. 

===Laginndeling=== 
* Enlaget (enkel) epitel
* Flerlaget (stratifisert) epitel 
* Pseudostratifisert epitel. 

===Andre egenskaper===
* Keratinisert epitel (negler og hår)
* Ciliert epitel / flimmerepitel 
* Kjertelepitel.

===Kombinasjoner===
Epitel klassifiseres som nevnt ut fra ulike kriterier. Epitel i kroppen benevnes ut fra kombinasjoner av disse kriteriene. Her følger en liste over disse kombinasjonene, med eksempler på hvor man kan finne de ulike typene.<ref>H. Ross, Michael & Pawlina, Wojciech, "Histology: A Text and Atlas", 6th edition, s. 108</ref>
* Enlaget plateepitel ([[blodkar]], kroppshulenes overflater, Bowman's kapsel, [[alveoler]])
* Enlaget kubisk epitel (små utførselsganger fra eksokrine kjertler)
* Enlaget sylinderepitel ([[tynntarmen]], [[tykktarmen]], [[magesekken]]s overflate, [[galleblæra]])
* Pseudoflerlaget epitel ([[luftrøret]] og [[bronkiene]], sædlederne, små rør i bitestiklene)
* Keratinisert, flerlaget plateepitel ([[epidermis]])
* Ukeratinisert, flerlaget plateepitel (munnhulen, [[øsofagus]] og [[vagina]])
* Flerlaget kubisk epitel (utførselsganger fra svettekjertler, store utførselsganger fra eksokrine kjertler)
* Flerlaget sylinderepitel (de største utførselsgangene fra eksokrine kjertler)
* Overgangsepitel/urotel (urinlederne, blæra, urinrøret)

==Tilleggsbilder==
<gallery>
 Fil:Bronchiolar epithelium 2 - SEM.jpg
 Fil:Bronchiolar epithelium 4 - SEM.jpg
 Fil:Bronchiolar epithelium 1 - SEM.jpg
</gallery>

==Se også==
* [[Muskelvev]]
* [[Støttevev|Støttevev (bindevev)]]
* [[Nervevev]]
* [[Flytende vev]]

==Litteratur==
* Sand, Olav. Sjaastad, V, Øystein. Haug, Egil; ''Menneskets fysiologi.'' Gyldendal Akademisk (2001).

==Referanser==
<references/>

{{Biologisk vev}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologisk vev]]
[[Kategori:Fysiologi]]