Redigerer Epikur

{{Infoboks filosof|
  region          = Vestlig filosofi |
  æra             = [[Antikkens filosofi]] |
  color           = #B0C4DE |
  bildenavn       = Epikouros BM 1843.jpg|
  bildetekst      = Epikur| 
  navn              = Epikur |
  født              = [[342 f.Kr.]]|
  død               = [[270 f.Kr.]]|
  skole_tradisjon   = [[Epikureismen]] |
  hovedinteresser   = [[Atomisme]]|
  Påvirket av       = [[Demokrit]], [[Pyrrho]]|
  Påvirket hvem     =  [[Hermarchos]], Lucretius, [[Thomas Hobbes|Hobbes]], [[Immanuel Kant|Kant]], [[John Stuart Mill]], [[Thomas Jefferson]], [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]], [[Karl Marx]], [[Hadrian]], [[Metrodoros]], [[David Hume]], [[Michel Foucault]], og andre|
  Filosofier        = |
}}
'''Epikur''' ([[gresk]]: Ἐπίκουρος, ''Epikuros''; født  341 f.Kr., død 270 f.Kr.) var en [[filosof]] fra [[antikkens Hellas]] og grunnlegger av den filosofiske retningen [[epikureismen]]. Han ble født på øya [[Samos]] og var sønn av en athensk lærer. Kun noen få fragmenter og brev er bevart av Epikurs antatt 300 skriftlige verker. Mye av hva som er kjent om Epikur er avledet fra senere tilhengere og kommentatorer.

For Epikur var filosofiens hensikten å oppnå et lykkelig, rolig liv, karakterisert av ''ataraxia'', fred og fri for frykt, og ''aponia'', fravær av smerte, og ved å leve et selvforsynt liv omgitt av venner. Han lærte at behag og smerte er målestokkene for hva som er godt og ondt; at [[død]]en er slutten på kroppen og sjelen og at det derfor ikke var noe å frykte, ved at gudene ikke belønnet eller straffet menneskene; og at [[universet]] er uendelig og evig, og at hendelser i verden er til sist basert på bevegelser og samhandling mellom atomer som beveger seg i et tomrom.

== Liv ==
Hans foreldre, Neokles og Chaerestrate, var begge født i [[Athen]], og hans far var en borger som hadde utvandret til en athensk bosetning på øya Samos i [[Egeerhavet]] rundt ti år før Epikur ble født i februar 341 f.Kr.<ref>[[Apollodor fra Athen]] (rapportert av [[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#14 10.14-15]) gir hans fødsel som den fjerde dagen av måneden februar i det tredje året av [[Olympiade]], i [[Athens arkont|arkontskapet]] til Sosigenes</ref> Som gutt studerte han filosofi i fire år under den [[platon]]ske læreren Pamfilos. Da han var 18 år gammel dro han til Athen for å avtjene to års militærtjeneste. Dramatikeren [[Menandros]] tjenestegjorde i den samme aldersklasse av ''[[efebos]]'' som Epikur.

Etter at [[Aleksander den store]] var død forvist hærføreren [[Perdiccas]] de athenske bosetterne på Samos til den [[Jonia|joniske]] byen [[Kolofon (by)|Kolofon]] på kysten av [[Lilleasia]]. Etter å ha fullført sin militærtjeneste slo Epikur seg ned hos sine foreldre. Han studerte under [[Demokrit]]. Vinteren 311/310 f.Kr. underviste Epikur i Mytilene, men frambrakte strid og ble tvunget til å reise derfra. Han grunnla en skole i [[Lampsakos]] før han dro til Athen i 306 f.Kr. Der grunnla han ''Hagen'', en skole som fikk navn etter den hage han eide som lå halvveis mellom [[Stoa Poikile|Stoa]] og [[Platons akademi|Akademiet]].

Selv om mye av hans lære var tungt påvirket av tidligere tenkere, særlig av Demokrit, skilte han seg på avgjørende vis fra denne på tanken om determinisme. Epikur kom ofte til å benekte for sin lærers innflytelse, fordømte andre filosofer som forvirret og hevdet at han var «selvlært».

Epikur giftet seg aldri og hadde ingen kjente barn. Han led av [[nyrestein]],<ref name="bitsori">Bitsori, Maria; Galanakis, Emmanouil (2004): «Epicurus’ death» i: ''World Journal of Urology'' '''22''' (6): 466–469. doi:[http://dx.doi.org/10.1007%2Fs00345-004-0448-2 10.1007/s00345-004-0448-2]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15372192 15372192]</ref> som han til sist bukket under for i 270 f.Kr.<ref>I det andre år av 127. olympiade i arkontskapet til Pytharatos, i henhold til [[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#15 10.15]</ref> i en alder av 72 år, og til tross for langvarig smerte, som han skrev til [[Idomeneos av Lampsakos]]:

:«Jeg har skrevet dette brevet til deg på en lykkelig dag for meg som også er den siste dagen i mitt liv. For jeg har blitt angrepet av en smertefull udugelighet til å urinere, og dessuten også dysenteri, så grusom at ingenting kan bli lagt til de grusomheter jeg har måtte tåle. Men gleden i mitt sinn kommer fra erindringen av alle mine filosofiske fordypelser som balanserer alle disse besværlige plagene. Og jeg ber deg om å ta vare på barna til Metrodoros på et vis som er verd den hengivenhet som ble vist av den unge mannen til meg, og til filosofien.»<ref>[[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#22 10.22] (overs. C.D. Yonge). Oversatt til norsk av Wikipedia for anledningen</ref>

== Filosofiskolen ==
Epikurs skole, som var basert i hagen av hans hus og således kalt for «Epikurs Hage»,<ref>Long, A. A. (1986): ''Hellenistic philosophy: Stoics, Epicureans, Sceptics'',ss.15</ref> hadde en liten, men trofast gruppe av elever og tilhengere i løpet av hans liv. De fremste medlemmene var [[Hermarchos]], finansieren [[Idomeneos av Lampsakos|Leonteos]] og hans hustru [[Themista av Leonteos|Themista]], [[Satire|satirikeren]] [[Colotes av Lampsakos|Colotes]], matematikeren [[Polyaenos av Lampsakos|Polyaenos]], den fremste som populariserte epikureismen. Hans skole var den første av de antikke greske filosofiskolene som tillot kvinner å delta på lik linje med menn som en regel og ikke som et unntak.<ref>To kvinner, Axiothea og Lastheneia, var kjent for å ha vært elever av [[Platon]]. Se Hadot, Pierre (1995): ''Qu'est-ce que la philosophie antique?'', ss. 99, Gillimard. Det er også ment at [[Pythagoras]] hadde akseptert en kvinne, Theano, til hans gruppe.</ref> Som nevnt var den opprinnelige skolen basert i Epikurs hjem og hage. En inskripsjon på gaten til Hagen er nedtegnet av romeren [[Seneca den yngre]] i hans epistel XXI av ''Epistulae morales ad Lucilium'':<ref>[http://www.intratext.com/IXT/LAT0230/_PL.HTM «Epistulae morales ad Lucilium»]</ref>

:«Fremmede, her vil du gjøre bra å bli værende; vårt høyeste gode her er velbehag.»

Epikur fremhevet vennskap som en viktig ingrediens i lykken, og skolen minnet på vis om et samfunn av venner som levde sammen. Imidlertid ordnet han også et hierarkisk nivåsystem blant sine tilhengere, og fikk dem til å sverge en ed på hans grunnprinsipp: «Jeg skal være tro mot Epikur, hvis lære jeg av fri vilje har valgt å følge.»

== Lære ==
=== Begynnelsen på vitenskap og etikk ===
Epikur er en nøkkelfigur i utviklingen av [[vitenskap]] og [[Vitenskapelig metode|den vitenskapelige metode]] ettersom han insisterte på at ingenting kan bli trodd på, unntatt om det hadde blitt testet gjennom direkte observasjon og [[Logikk|logisk]] [[Deduksjon (filosofi)|deduksjon]]. Mange av hans ideer om [[natur]]en og [[fysikk]]en gikk forut betydelige vitenskapelige konsept i vår tid. Han var en nøkkelfigur i ''[[aksetiden]]'', perioden mellom 700 f.Kr. og fram til 200 f.Kr., hvor mange tilsvarende revolusjonær tenkning oppsto i [[Kina]], [[India]], [[Iran]], [[Midtøsten]] og i [[antikkens Hellas]]. Hans uttalelse i [[Den gyldne regel|''Etikkens gjensidighet'']] som grunnlaget for [[etikk]]en er det tidligste i antikkens Hellas, og han skilte seg fra den nyttemoral (''[[Utilitarisme]]'') som ble formulert av [[John Stuart Mill]] ved å legge vekt på å minimalisere skade på en selv og på andre som en veg til å maksimere lykke.

Epikurs lære representerte en avskjed fra andre viktige greske tenkere i hans periode, og tidligere filosofer, men var uansett grunnlagt på mange av de samme prinsippene som [[Demokrit]]. Som Demokrit var han [[Atomisme|atomist]], mente at de grunnleggende bestanddelene i verden var usynlige svært små biter av materie ([[atom]]er, fra gresk ''atomos'', «udelbar») som fløy gjennom tomrom (''kenos''). Alt som skjer er resultatet av atomene som kolliderer, sendt videre og ble sammenfiltret med hverandre, uten noen plan eller hensikt for deres bevegelser. (Sammenlign med dagens studie av [[partikkelfysikk]]). Hans teori skiller seg fra den tidligere atomismen til Demokrit ved at han innrømmet at atomene ikke alltid fulgte rette linjer, men at deres retningsbevegelser kan ha utvist en avvikelse/bøyning (''clinamen''). Det tillot ham å unngå den [[determinisme]] som lå underforstått i tidligere atomisme og bekrefte [[fri vilje]].<ref>Det eneste fragment på gresk om denne sentrale forestillingen er fra Oenoanda-inskripsjonen (fragment 54 i Smiths utgave). Den best kjente referansen er Lucretius' ''On the nature of things'' (''Om tingens vesen''), 2.216-224, 284-293.</ref> (Sammenlign med dagens teori om [[kvantefysikk]], som postulerer en ikkedeterministisk tilfeldig bevegelse for fundamentale partikler.)

Epikur lot jevnlig kvinner og slaver få adgang til skolen hans. Han var en av de første grekerne som brøt fri fra frykten for gudene og tradisjonen med gudedyrkelse som var vanlig på denne tiden, selv om han innrømmet at religiøse aktiviteter var nyttig som en måte å betrakte gudene og bruke dem som eksempler på et behagelig liv. Epikur deltok i aktivitetene til den tradisjonelle [[Gresk mytologi|greske religionen]], men lærte at man skulle unngå å ha falske meninger om gudene. Gudene var udødelige og hellige, og mennesket som strebet etter kvaliteter som var fremmed for udødelighet og hellighet, var i henhold til ham ugudelige. Ifølge hans lære straffet ikke gudene de slemme, og belønnet heller ikke de snille – også på disse punktene brøt Epikur med gjengse oppfatninger. Epikur avviste kategorisk at gudene på noen som helst måte involverte seg i menneskenes gjøren og laden. I et brev til [[Herodot]] skrev han at  at gudene heller ikke hadde noe å gjøre med naturfenomener; hans argument var at de umulig kunne ha noe å gjøre med hendelser i naturen, ettersom gudene var perfekte – og naturen i sitt vesen var uperfekt. I et brev til [[Menoeceos]] skrev Epikur:<blockquote>«Det er ikke mennesket som benekter gudene, som blir dyrket av de mange, som er ugudelig, men han som hefter seg til gudene i hva de mange tror om dem.»<ref>Brev fra Epikur til Menoeceos; se Diogenes Laertios ''de clarorum philosophorum vitis, dogmatibus et apophthegmatibus libri decem'' (X, 123)</ref></blockquote>
==Middelalderen==
I middelalderen ble Epikur ihukommet som  filosof,{{sfn|Jones|2010|page=321}} men i tidens populærkultur fremstod han også som portneren til ''Forlystelsenes have'', som «innehaveren av kjøkkenet, tavernaen og bordellet».{{sfn|Jones|2010|page=321}} Han fremstår på den måte i [[Martianus Capella]]s verk ''Satyra de nuptiis Philologiæ et Mercurii'' (400-tallet), [[John of Salisbury]]s ''[[Policraticus]]'' (1159), [[John Gower]]s ''[[Mirour de l'Omme]]'' og i [[Geoffrey Chaucer]]s ''[[The Canterbury Tales|Canterbury Tales]]''.{{sfn|Jones|2010|page=321}} Epikur og hans disipler fremstår i [[Dante Alighieri]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' i Helvetets sjette krets, der de er fangne i brennende likkister for å ha trodd av sjelen dør når legemet dør.{{sfn|Jones|2010|page=321}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-språk|el|Επίκουρος|Epikur}}
* [http://skulpturkunst.blogspot.com/2011/02/epikur-en-glad-filosof.html «Epikur» – en glad filosof], kunstblogg ved Frode Mikal Lillesund
* Janby, Lars Fredrik (2009): [http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=92103 Bak verdens flammende murer], ''et historisk kildestudium av Epikurs meteorlære og teologi'', sammendrag av masteroppgave, Universitetet i Oslo

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Epistemologer]]
[[Kategori:Epikurisme]]
[[Kategori:Personer fra Samos]]