Redigerer Entartete Kunst (utstilling)

[[Fil:Entartete "KUNST" Ausstellungsführer 30 Pfg. Degenerate art Exhibition catalogue front cover 1937 Nazi Germany Propaganda Otto Freundlich Der neue Mensch (L'Homme nouveau) 1912 No known copyright restrictions 17-20 (3).jpg|thumb|Katalogen til «Utartet kunst» (''Entartete Kunst''), [[NSDAP|de tyske nazistene]]s beryktede [[propaganda]]utstilling fra [[1937]], viser «Det nye mennesket», en skulptur fra 1912 av den jødiske kunstneren [[Otto Freundlich]] som døde i fangeleir i 1943. De [[nasjonalkonservativ]]e ville latterliggjøre samtidens frie og eksperimentelle [[modernisme]] og satte derfor ordet «kunst» i anførselstegn. Katalogen ble trykt til åpningen i [[Berlin]] fire måneder etter den første visningen i [[München]].]]
'''''Entartete Kunst''''' (norsk: «utartet», «vanartet», «usunn», «degenerert kunst» eller «ukunst») var en mye omtalt [[propaganda]]utstilling i [[det nazistiske Tyskland]] i [[1937]] der  [[Modernismen|modernistisk billedkunst]] ble utstilt under den nedsettende samlebetegnelsen og slagordet ''[[entartete Kunst]]''. Ifølge de [[nasjonalkonservativ]]e [[NSDAP|nazistene]] hadde den mer eksperimentelle [[billedkunst]]en på 1900-tallet utviklet seg feil og  «utartet». Slik «degenerert kunst» ble ansett som både elitistisk og fordummende, latterlig dårlig, umoralsk, ideologisk nedbrytende og «utysk».<ref name="Guide"/><ref name="Koefoed" />

«Utstillingen degenerert kunst» (''Die Ausstellung Entartete Kunst'') åpnet i en galleribygning i parken [[Hofgarten (München)|Hofgarten]] i [[München]] [[19. juli]] [[1937]]. Dette var dagen etter åpningen av den årlige «store, tyske kunstutstillingen» (''Grosse Deutsche Kunstausstellung'')<ref name="Grosse Deutsche kataloger"/><ref>[https://www.historisches-lexikon-bayerns.de/Lexikon/Große_Deutsche_Kunstausstellung_(1937-1944) Ines Schlenker om ''Große Deutsche Kunstausstellung (1937-1944)'' publisert i ''Historisches Lexikon Bayerns'' 2020 (på tysk)]</ref> i det nybygde [[Haus der deutschen Kunst]] like ved. Det var hensikten at dette skulle være en motutstilling og kontrast som ledd i nazistenes kampanje mot modernismen i kunsten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel="Judge for Yourselves!"-The "Degenerate Art" Exhibition as Political Spectacle|publikasjon=October|doi=10.2307/779182|url=https://www.jstor.org/stable/779182|dato=1998|fornavn=Neil|etternavn=Levi|bind=85|sider=41–64|issn=0162-2870|besøksdato=2022-06-04|sitat=Instead, we need to think about how the curatorial structure of this exhibition reflects its function as propaganda. Goebbels' Ministry for Propaganda and Popular Enlightenment planned Degenerate Art as a counter-exhibition to the first annual exhibition of Great German Art, which opened in Munich's newly consecrated House of German Art on July 18, 1937. Degenerate Art opened a day later in the same city's Archaeological Institute-an appropriate enough venue for works that were to be consigned to the dustbin of history.}}</ref><ref>[https://archive.org/details/dresler-adolf-entartete-kunst/mode/2up Adolf Dresler: ''Deutsche Kunst und entartete "Kunst". Kunstwerk und Zerrbild als Spiegel der Weltanschauung'' (Deutscher Volksverlag, München 1938); sammenlikning av «tysk kunst» og «utartet kunst»]</ref>

En vandreutstilling med arbeider fra samlingene ble siden sendt til andre byer. Ialt tre millioner mennesker besøkte disse utstillingene som gjestet tolv tyske og østerrikske byer fram til april 1941.<ref name="Lebendiges Museum Online''>[https://www.dhm.de/lemo/bestand/objekt/ausstellungsfuehrer-entartete-kunst-1937.html ''LeMO (Lebendiges Museum Online)'' om ''Führer zur Ausstellung "Entartete Kunst"'' (på tysk)]</ref><ref name=":0" /> ''Grosse Deutsche Kunstausstellung'' med «korrekt» kunst hadde i samme periode 400.000 besøkende.<ref name="Petropoulos1999" />

==Bakgrunn==
{{se også|Entartete Kunst}}
Nazistene anklaget de «degenererte» kunstnerne blant annet for å være [[jøder]], [[bolsjevik]]er eller [[avantgardist]]er som var påvirket fra utenlandet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Exhibitions and Expectations: The Case of “Degenerate Art”|publikasjon=Curator: The Museum Journal|doi=10.1111/j.2151-6952.1997.tb01294.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2151-6952.1997.tb01294.x|dato=1997|fornavn=Zahava D.|etternavn=Doering|etternavn2=Pekarik|fornavn2=Andrew J.|etternavn3=Kindlon|fornavn3=Audrey E.|serie=2|språk=en|bind=40|sider=127–142|besøksdato=2022-06-04|sitat=The 1937 exhibition, called Entartete Kunst (Degenerate Art), was part of the Nazis’ virulent campaign against modernism in the arts. By the time it closed in 1941, almost 3 million people..}}</ref> Da [[Adolf Hitler]], leder i nazipartiet fra 1920 og diktatorisk rikskansler i Tyskland fra 1933 til 1945, selv var en ung, aspirerende kunstner i Wien, ble hans realistiske malerier avvist til fordel for mer kreative fremstillinger.<ref name="Ottomeyer">Ottomeyer, H., Schröder, K. A., & Winters, L. (2022). ''Modern Germany'', ABC-CLIO, s.298-300.</ref> Hitlers kunstideal var klassisk, og han ønsket en «arisk» og heroisk kunst i et tradisjonelt, [[naturalistisk]] og akademisk formspråk.<ref name="Koefoed">{{ Kilde bok | forfatter = Koefoed, Holger  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Modernismen i kunsthistorien: fra 1870 til 1990-årene | isbn = 8258512668 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042007024 | side =112-114}}</ref> Idémessig skulle motivene forherlige kraftfulle mennesker, edle helter, livet på landsbygda og familiesamhold. Malerstilen var glatt og konservativ, mens moderne formgrep ble hånet som uttrykk for en usunn utglidning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Krauße, Anna-Carola | utgivelsesår = 2000 | tittel = Maleriets historie: fra renessansen til i dag | isbn = 3829047754 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090306100 | side = 122}}</ref>

Propagandaminister [[Joseph Goebbels]] fikk ideen til å arrangere en egen utstilling av «degenerert kunst» da han leste ''Säuberung des Kunsttempels: eine kunstpolitische Kampfschrift zur Gesundung deutscher Kunst im Geiste nordischer Art'' («Rensing av kunsttempelet; et kunstpolitisk kampskrift for gjenreisningen av tysk kunst i nordisk ånd»)<ref name="Säuberung">[https://archive.org/details/b001002044/mode/2up archive.org Wolfgang Willrich: ''Säuberung des Kunsttempels'' (1937)]</ref> av maleren og kritikeren [[Wolfgang Willrich]] (1897–1948). Willrich hevdet i boken at kunstbransjen var korrupt og preget av bolsjevisme, [[anarki]] og «rød» forurensing. Boken var illustrert med [[kollasj]]er av kunsten Willrich kritiserte. Willrich var nøye med å identifisere kunstnere, tidsskrifter og museer som drev med den moderne kunsten han mislikte. Goebbels noterte 11. juni i dagboken: «Oppgaven er nødvendig, og jeg tar den på meg.» Hitler hadde flere ganger kritisert den moderne kunsten som Goebbels foretrakk. Goebbels tok med denne utstillingen initiativet i kulturpolitikken.

Goebbels hadde tidligere i 1937 vært involvert i propagandautstillingen «Gebt mir vier Jähre Zeit» («Gi meg fire år», Hitlers slagord fra 1933). som ble organisert av kunstnerne og skribentene Wolfgang Willrich og [[Walter Hansen]] (1869–1949), og skulle vise frem hva regimet hadde oppnådd. Utstillingen hadde en liten avdeling bildende kunst. Hansen og Willrich arbeidet nært sammen, og Hansen var kjent for sin innbitte antimodernistiske kunstsyn. Hansen ga i 1941 ut den [[antisemittisk]]e boken ''Judenkunst in Deutschland'' («Jødekunst i Tyskland) med undertittelen ''Quellen und Studien zur Judenfrage auf dem Gebiet der bildenden Kunst. Ein Handbuch zur Geschichte der Verjudung und Entartung deutscher Kunst 1900 – 1933'' 
(«Kilder til og studier av [[«Jødespørsmålet»|Jødespørsmålet]] innen billedkunst. En håndbok i historien om jødifiseringen og degenerasjonen av tysk kunst 1900–1933») på Nordland Verlag.<ref name= "Judenkunst besøkstall">[https://germanpropaganda.org/judenkunst-in-deutschland-walter-hansen-nordland-verlag1942/ Walter Hansens ''Judenkunst in Deutschland'' (1942) om nasjonalsosialistisk kunstpolitikk og besøkstall ved utstillingene 1937]</ref> 

Nazistene satte i årene etter «tysk kunst» opp mot «utartet kunst» for å avfeie modernismen som «utysk».<ref name="Peters">{{Kilde artikkel|tittel=Fear and Propaganda: National Socialism and the Concept of "Degenerate Art"|publikasjon=Social Research|url=https://www.jstor.org/stable/44283394|dato=2016|fornavn=Olaf|etternavn=Peters|etternavn2=Lindberg|fornavn2=Steven|serie=1|bind=83|sider=39–66|issn=0037-783X|besøksdato=2022-06-04}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel="Judge for Yourselves!"-The "Degenerate Art" Exhibition as Political Spectacle|publikasjon=October|doi=10.2307/779182|url=https://www.jstor.org/stable/779182|dato=1998|fornavn=Neil|etternavn=Levi|bind=85|sider=41–64|issn=0162-2870|besøksdato=2022-06-05}}</ref><ref name="Petropoulos1999">Petropoulos, J. (1999). ''Art as politics in the Third Reich''. University of North Carolina Press.</ref> [[Rasistisk]]e og nasjonalistiske ideer om  «folkefellesskap» (''[[Volksgemeinschaft]]''), «blod og jord» (''[[Blut und Boden]]''), [[germanere]] og [[ariere]] som «herrerase», og at fremmede folk ødela tysk og europeisk kultur, hadde få år tidligere kommet til uttrykk i [[Blodsvernloven]] av 1935. Et av slagordene på veggene i utstillingen var «I likhet med [[nigger]]ifiseringen (''die Verniggerung'') av musikken og teateret, skal niggerifiseringen av billedkunsten utrydde folks raseinstinkt og bidra til å rive ned blodets grenser! <!--Wie die Verniggerung der Musik und des Theaters sollte die Verniggerung der bildenden Kunst den rassischen Instikt des Volkes entwurzeln, die Grenzen des Blutes niederreißen helfen!-->».<ref>[https://books.google.no/books?id=cwRfCAAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false ''The Early Hans Urs von Balthasar: Historical Contexts and Intellectual Formation‘’ side 170]</ref><ref>[https://www.sueddeutsche.de/politik/kunst-im-nationalsozialismus-entartete-und-gottbegnadete-1.2496756-6 Foto i Süddeitsche Zeitung av utstillingsslagordet om ‘’Verniggerung'']</ref>

Arkivene viser at myndighetene beslagla omtrent 5000 malerier og 12.000 grafiske arbeider av 1400 kunstnere og fra 101 museer i løpet av 1937. Av dette ble 5300 arbeider tatt før utstillingen og over 11.000 etter utstillingen. Beslagene omfattet over 1000 verker av Nolde som sympatiserte med nazistene. Konfiskeringen av arbeidene til [[Franz Marc]], som var krigshelt fra første verdenskrig, var særlig vanskelig for kommisjonen, og disse ble ikke tatt med da utstillingen flyttet fra München til Berlin. 

[[File:Bundesarchiv Bild 183-1992-0421-500, Berlin, Olympische Kunstausstellung, Eröffnung.jpg|thumb|Nazi-Tysklands propagandaminister [[Joseph Goebbels|Goebbels]] (i partiuniform) og plakattegneren [[Hans Schweitzer]] («Mjölnir») åpner Den olympiske kunstutstillingen i [[Sommer-OL 1936|Berlin 1936]]. I likhet med kunstkritikeren [[Wolfgang Willrich]] og andre støttet begge [[naturalisme|naturalistisk]] kunst som var ideologisk oppbyggelig, og de fordømte den eksperimentelle [[modernismen]].]]
Beslaget ble gjennomført av en kommisjon ledet av [[Adolf Ziegler]], Hitlers kunstrådgiver, selv maler og president i ''Reichskammer der bildenden Künste'' («rikskunstkammeret»),<ref name="Lebendiges Museum Online''/> som valgte seg fem medlemmer: Wolfgang Willrich, [[Hans Schweitzer]], [[Klaus Graf von Baudissin]], [[Otto Kummer]] og [[Robert Scholz]]. Schweitzer laget propagandaplakater for naziregimet under pseudonymet «Mjölnir» og ble senere utnevnt til assisterende «rikskommissær for artistisk formgiving», Kummer representerte [[Bernhard Rust]]s departement for vitenskap, kultur og undervisning, mens Scholz var naziideologen [[Alfred Rosenberg]]s kunstekspert, anti-modernist i kunstsyn og en rotfestet rasist. 

Kommisjonen ble ivrigere og mer pågående etter utstillingen og arbeidet seg gjennom de fleste offentlige kunstsamlinger. Ziegler avviste imidlertid Baudissins mer ytterliggående forslag om også å konfiskere kunst i private samlinger. Hitler utstedte personlig en fullmakt til Zieglers kommisjon 4. august 1937 etter utstillingen åpnet i München og etter at kommisjonen hadde gjort en god del av arbeidet. Goebbels hadde gitt kommisjonen skriftlig oppdrag 30. juni 1937. Goebbels sørget for at det ble vedtatt og offentliggjort en lov 31. mai 1938 som legaliserte beslagene nesten ett år etter at de faktisk var gjennomført.<ref name="Petropoulos1999" /><ref name="Zalampas">Zalampas, Sherree Owens (1990): ''Adolf Hitler: A Psychological Interpretation of His Views on Architecture Art and Music''. Bowling Green University Popular Press.</ref>

Etter utstillingen ble verken spredd på ulike måter. [[Herman Göring]], ledende nazist og sjef for flyvåpenet før og under krigen, sikret seg noen personlig til sin residens [[Karinhall]]. Et knippe på 125 verker ble i 1939 solgt via en kunsthandler i [[Lucerne]]. Blant verker som slik ble reddet ut av Tyskland var selvportrett av [[Vincent van Gogh]], verker av [[Picasso]], [[Piet Mondrian]] og [[El Lisitskij]]. Brannvesenet i Berlin satte 20. mars 1939 fyr på nær 5000 arbeider (inkludert malerier, akvareller og grafiske trykk).<ref name="Zalampas" />{{rp|92}}

==  Utstillingen ==
[[Fil:München - NS-Dokumentationszentrum (6) Grossen Deutschen Kunstausstellung Entartete Kunst 1937 cropped.jpg|thumb|Fotografier fra de to berømte utstillingene i [[München]] 1937: «Den store, tyske kunstutstilling» ble holdt i det nye [[Haus der Deutschen Kunst]] [[18. juli]]–[[31. oktober]],<ref name="Grosse Deutsche kataloger">[https://archive.org/details/GrosseDeutscheKunstausstellung1937-1944 Utstillingskataloger for ''Grosse Deutsche Kunstausstellung'' 1937–1944]</ref> og «Utartet kunst» (''Entartete Kunst'') i ''Galeriegebäude am Hofgarten'', et galleri få hundre meter unna, [[19. juli]]–[[30. november]]. «Nasjonal», [[nyklassisistisk]] [[billedkunst|kunst]] ble presentert monumentalt og imponerende, den «degenererte» rotete og med hånlige kommentarer.{{byline|Fred Romero, [[Dokumentasjonssenteret over nasjonalsosialismen i München]], 2017}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H02648, München, Goebbels im Haus der Deutschen Kunst.jpg|thumb|[[Joseph Goebbels]] (i midten), propagandaminister  og initiativtaker til utstillingen, besøker ''Entartete Kunst''. Maleriene er av [[Emil Nolde]] og statuen av [[Gerhard Marcks]].{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1974-020-13A, Salzburg, Ausstellung "Entartete Kunst", Werbung.jpg‎|thumb|Reklame for vandreutstillingen med ''Entartete Kunst'', her på jernbanestasjonen i [[Salzburg]] 1938, der bilder ble vist i byens ''Festspielhaus'' samme høst. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

''Entartete Kunst'' ble vist fra 19. juli til [[30. november]] 1937 i de trange, mørke lokalene til arkeologisk institutt i parkanlegget Hofgarten-parken i München, en galleribygning som lå få hundre meter fra det da nybygde ''Das Haus der Deutschen Kunst''. Utstillingen var kommet i stand etter initiativ fra propagandaminister Goebbels og utstillingsarbeidet ble ledet av Adolf Ziegler. 

''Entartete Kunst'' omfattet 650 malerier, skulpturer og grafiske trykk av 112 kunstnere, hovedsakelig tyske, som var nitidig valgt ut fra 32 museer over hele landet.<ref name="GinderNaziArt"/>

Utstillingen var stuet sammen i ti dårlig opplyste rom i det arkeologiske museet i München. Verkene var ordnet tematisk i ni kategorier og ble presentert under overskrifter som «latterliggjøring av det guddommelige», «avdekking av jøderasens sjel», «fornærmelse mot tyske kvinner» og «galskap som metode».<ref name=":0" /> En kategori ble kalt «jødisk søppel» og abstrakt og konstruktivist kunst ble kalt «toppen av degenerert».<ref name="Zalampas" />{{rp|91}} Utstillingen var laget for å latterliggjøre kunsten definert som ''entartet''.<ref name="Koefoed" /> 

Verkene var trangt og rotete oppstilt, og utstyrt med nedlatende kommentarer og obscøne vitser. Guideheftet til utstillingen gjorde rede for bakgrunnen og gjentok det vanlige angrepet på jøder og bolsjeviker og unnskyldte samtidig de «ariske» kunstnerne hvis verk var utstilt. Heftet siterte angrep på moderne kunst fra Hitlers taler og utstillingen fremsto derfor som Hitlers personlige fordømmelse av kunstnere hvis kunst han anså som degenerert.<ref name="Zalampas" />{{rp|91}} Utstillingen var med vilje utformet for å fremkalle negative reaksjoner fra publikum. 

Utstillingen skulle håne den modernistiske kunsten, særlig [[dadaismen]], [[ekspresjonismen]] og [[Neue Sachlichkeit]]. De «degenererte» bildene og skulpturene ble stilt ut sammen med fotografier av vanskapte mennesker og tegninger utført av psykisk utviklingshemmede. Kunstverkene var dessuten hengt opp på skrå og omgitt av politiske [[slagord]] og lapper som gjorde narr av kunstneren og arbeidene. Slik ville naziregimet latterliggjøre modernistisk kunst på en mest mulig pedagogisk måte og tydelig vise hvor syk og skadelig den var.<ref name="Guide">[https://archive.org/details/Kaiser-Fritz-Fuehrer-durch-die-Ausstellung-Entartete-Kunst-2 Fritz Kaiser: Guide gjennom vandreutstillingen «Entartete Kunst»] (digital blakopi)</ref>

Hitler personlig betraktet de «utartede» kunsterne som talentløse og svikefule fordi kunsten deres ikke var selvforklarende og trengte kontekstualisering.<ref name="Peters" /><ref name="Ottomeyer" /> Kunstnerne ble fremstilt som sjarlataner, rasemessig mindreverdig og mentalt avvikende.<ref name="Potter">Potter, P. M. (2016). ''Art of Suppression: Confronting the Nazi Past in Histories of the Visual and Performing Arts''. University of California Press.</ref>

===Besøkstall===

Utstillingen tiltrakk seg langt større publikum enn ordinære utstillinger av «anstendig» tysk kunst.  I løpet av de drøyt fire månedene ''Entartete Kunst'' ble vist i München, skal godt over to millioner ha vært innom, altså i gjennomsnitt 20 000 besøkende hver dag.<ref name= "Judenkunst besøkstall"/><ref name="GinderNaziArt">[http://marcuse.faculty.history.ucsb.edu/classes/133c/133cproj/04proj/GinderNaziArt047.htm Ursula A. Ginder 2004: '' Munich 1937: The Development of Two Pivotal Art Exhibitions'']</ref> Publikumstallet skal ha vært dobbelt så stort som for utstillingen av den høyverdige kunsten.<ref name="GinderNaziArt"/> 

===Den store, tyske kunstutstilling===
18. juli 1937, dagen før ''Entartete Kunst'' ble presentert, åpnet partifører og rikskansler [[Adolf Hitler]] «Den store, tyske kunstutstilling» (''Die Große Deutsche Kunstausstellung''), en storslagen oppvisning i det nybygde kunstpalasset like ved. Dette var den første av i alt åtte årlige utstillinger fram til [[1944]] <ref name="Grosse Deutsche kataloger"/> som skulle vise «det beste av tysk kunst»: tradisjonelle og angivelig tidløse [[akt]]- og [[sjangermaleri]]er, [[stilleben]], [[landskap]]sbilder og motiver fra både [[mytologi]] og [[industri]] såvel som framstillinger av «nye, [[menneskeraser|rasereine]] mennesker» i overensstemmelse med [[nasjonalsosialistisk kunst|den nasjonalsosialistiske estetikken]].

===Vandreutstilling===
[[Fil:Entartete Kunst poster, Berlin, 1938.jpg|thumb|Plakat for ''Entartete Kunst'' som vandreutstilling i [[Berlin]] 1938.]]
Massemønstringa ble sendt videre til 11 ulike byer i Tyskland og [[Østerrike]] (fra våren 1938 sammenslått til ''[[Deutsches Reich|Grossdeutsches Reich]]''), deriblant Berlin, [[Leipzig]], [[Düsseldorf]], [[Weimar]], [[Halle]], [[Wien]] og [[Salzburg]].<ref name="GinderNaziArt"/> Utstillingene ble til sammen sett av over tre millioner mennesker fra 1937 til april [[1941]].

===Eksempler fra utstillingskatalogen===
[[Fil:KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0005 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|thumb|''«Den som søker det nye bare for å ville det nye, den går så altfor lett vill i dumskapens rike, så det dummeste blir laget i stein og forskjellige materialer, naturligvis fordi det er mye lettere å være nyskapende, og fordi det i tidligere tider ikke var tillatt for enhver narr å fornærme omgivelsene med påfunn fra sin syke hjerne.»''<!-- Wer nur das Neue sucht um des Neuen willen, verirrt sich nur zu leicht in das Gebiet der Narreteien, da das Dümmste in Stein und Material ausgeführt, natürlich um so leichter das wirklich Neuartigste zu sein vermag, als ja in früheren Zeitaltern nicht jedem Narren genehmigt wurde, die Umwelt durch die Ausgeburten seines kranken Hirns zu beleidigen.--><br/><small>Sitat fra tale av [[Adolf Hitler]] under [[Rikspartidagen]] 1933, gjengitt i publikumsguiden til ''Entartete Kunst''. Siden kom nazistene til å [[sensur]]ere museer, [[konfiskering|konfiskere]] verk og forfølge utøvere.</small> <!-- Fra Hitlers tale «Tysk kunst som det tyske folks stolteste forsvar» (Die deutsche Kunst als stolzeste Verteidigung des deutschen Volkes) under kulturkonferansen i partidagen i Nürnberg 1. september-->]]
Selv om verkene var avfotografert før åpningen, ble det lagd en utstillingskatalog først da bildene og skulpturene ble sendt videre til Berlin.<ref name="GinderNaziArt"/> Der ble de stilt ut i ''Berliner Kunsthalle'', nazistenes kunsthall med adresse Königsplatz 4 (i dag [[Platz der Reublik]]), fra 26. februar til 8. mai 1938. Siden fortsatte verkene å turnere til og med 1941. Bildene under viser sider fra katalogen med fotografier av noen enkeltverk og nedvurderende kommentarer.

<gallery heights="200" widths="160" mode="nolines">
KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0006 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg| «Et meget avslørende rasemessig tverrsnitt» med selvportrett av [[Wilhelm Morgner]], portrett av [[Franz Radziwill]] malt av [[Otto Dix]] og [[Oskar Schlemmer]] malt av [[Ernst Ludwig Kirchner]] (de tre nederste bildene).

KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0008 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|«Slik heksekunst <!--fri oversettelse av ''Hexenspook'', «svartekunst» bedre?--> har jødiske kunsthandlere kalt 'åpenbaringer av tysk religiøsitet'»: [[Emil Nolde]], Wilhelm Morgner og Kurth.

KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0014 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|«Malt militærsabotasje» av [[Otto Dix]]. Både det [[dadaistisk]]e «Krigsinvalider» (''Kriegskrüppel'', 1920)<ref>[https://degenerart.wordpress.com/2015/06/19/war-cripples-by-otto-dix/ Om Otto Dix' «Krigsinvalider»]</ref> og «Skyttergraven» (''Der Schützengraben'', 1923),<ref>[https://www.tate.org.uk/art/art-terms/n/neue-sachlichkeit/lost-art-otto-dix Om Otto Dix' tapte kunst]</ref> malerier med [[antimilitaristisk]]e motiver fra [[første verdenskrig]], forsvant etter utstillingene og anses i dag som tapt.

KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0016 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|Bilder med motiv av sexarbeidere til sitat fra den «bolsjevikiske jødinnen» [[Rosa Luxemburg]]: «Russisk litteratur adler de prostituerte (...)»

KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0018 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|«Her er enhver kommentar overflødig! "Verkene" kommer fra [[Ernst Ludwig Kirchner|Kirchner]], [[Erich Heckel|Heckel]], [[Karl Schmidt-Rottluff|Schmidt-Rottluff]], [[Eugen Hoffmann|Hoffmann]] og [[Christoph Voll|Voll]].»

File:KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0022 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|«Selv dette har blitt tatt på alvor og betalt dyrt»: [[Johannes Molzahn]]s ''Der Gott der Flieger'', [[Jean Metzinger]]s ''Am Strand'', [[Kurt Schwitters]]' ''Merzbild'' Og Molzahns ''Familienbild''.

KAISER FRITZ FUEHRER DURCH DIE AUSSTELLUNG ENTARTETE KUNST 32S.SCANFRAKTUR 0020 Exhibition München 1937 Catalogue Cropped low res scanned file from Archive.org No known copyright CC BY-SA.jpg|«Tre smaksprøver på jødisk skulptur og malerkunst»: [[Ludwig Meidner]], [[Otto Freundlich]] og [[Richard Haizmann]].
</gallery>

==Kunstnere representert på ''Entartete Kunst''==

I Walter Hansens ''Judenkunst in Deutschland'' fra 1942 er kunstnere som var representert med verk på utstillingen i 1937, omtalt som «forfallskunstnere» (''Verfallskünstler'').<ref>[https://germanpropaganda.org/entartete-kunst-exhibition-catalogue/ Walter Hansens liste over kunstnere i utstillingen ’’Entartet Kunst’’ 1937, fra ''Judenkunst in Deutschland'' (1942) ]</ref>
{{kolonner}}
*[[Jankel Adler]]
*[[Ernst Barlach]]
*[[Rudolf Bauer (maler)|Rudolf Bauer]]
*[[Philipp Bauknecht]]
*[[Otto Baum]]
*[[Willi Baumeister]]
*[[Herbert Bayer]]
*[[Max Beckmann]]<ref name="Lucie-Smith">{{ Kilde bok | forfatter = Lucie-Smith, Edward | utgivelsesår = 1999 | tittel = Store kunstnere i det 20. århundre | isbn = 8205252114 | isbn = 8252536638 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804045 | side = }}</ref>
*[[Rudolf Belling]]
*[[Paul Bindel]]
*[[Theo Brün]]
*[[Max Burchartz]]
*[[Fritz Burger-Mühlfeld]]
*[[Paul Camenisch]]
*[[Heinrich Campendonk]]
*[[Karl Caspar]]
*[[Maria Caspar-Filser]]
*[[Pol Cassel]]
*[[Marc Chagall]]
*[[Lovis Corinth]]
*[[Heinrich Maria Davringhausen]]
*[[Walter Dexel]]
*[[Johannes Diesner]]
*[[Otto Dix]]<ref name="Lucie-Smith" /> 
*[[Hans Christof Drexel]]
*[[Johannes Driesch]]
*[[Heinrich Eberhard]]
*[[Max Ernst]] 
*[[Hans Feibusch]]
*[[Lyonel Feininger]]<ref name="Lucie-Smith" />
*[[Conrad Felixmüller]]
*[[Otto Freundlich]]
*[[Xaver Fuhr]]
*[[Ludwig Gies]]
*[[Werner Gilles]]
*[[Otto Gleichmann]]
*[[Rudolph Grossmann]]
*[[George Grosz]]
*[[Hans Grundig]]
*[[Richard Haizmann]]
*[[Raoul Hausmann]]
*[[Guido Hebert]]
*[[Erich Heckel]]
*[[Wilhelm Heckrott]]
*[[Jacoba van Heemskerck]]
*[[Hans Siebert von Heister]]
*[[Oswald Herzog]]
*[[Werner Heuser]]
*[[Heinrich Hoerle]]
*[[Karl Hofer]]
*[[Eugen Hoffmann]]
*[[Johannes Itten]]
*[[Alexej von Jawlensky]]
*[[Eric Johanson]]
*[[Hans Jürgen Kallmann]]
*[[Vasilij Kandinskij]]
*[[Hanns Katz]]
*[[Ernst Ludwig Kirchner]] 
*[[Paul Klee]]
*[[Cesar Klein]]
*[[Paul Kleinschmidt]]
*[[Oskar Kokoschka]]<ref name="Lucie-Smith" />
*[[Otto Lange]]
*[[Wilhelm Lehmbruck]]
*[[El Lisitskij]]
*[[Oscar Lüthy]]
*[[Franz Marc]]
*[[Gerhard Marcks]]
*[[Ewald Mataré]]
*[[Ludwig Meidner]]
*[[Jean Metzinger]]
*[[Constantin von Mitschke-Collande]]
*[[Laszlo Moholy-Nagy]]<ref name="Lucie-Smith" />
*[[Marg Moll]]
*[[Oskar Moll]]
*[[Johannes Molzahn]]
*[[Piet Mondrian]]
*[[Georg Muche]]
*[[Otto Mueller]]
*[[Erich Nagel]]
*[[Heinrich Nauen]]
*[[Ernst Wilhelm Nay]]
*[[Karel Niestrath]]
*[[Emil Nolde]] 
*[[Otto Pankok]]
*[[Max Pechstein]]
*[[Max Peiffer-Watenphul]]
*[[Hans Purrmann]]
*[[Max Rauh]]
*[[Hans Richter (kunstner)|Hans Richter]]
*[[Emy Roeder]]
*[[Christian Rohlfs]]
*[[Edwin Scharff]]
*[[Oskar Schlemmer]]
*[[Rudolf Schlichter]]
*[[Karl Schmidt-Rottluff]]
*[[Werner Scholz]]
*[[Lothar Schreyer]]
*[[Otto Schubert]]
*[[Kurt Schwitters]]<ref name="Lucie-Smith" />
*[[Lasar Segall]]
*[[Friedrich Skade]]
*[[Fritz Stuckenberg]]
*[[Paul Thalheimer]]
*Johannes Tietz
*[[Arnold Topp]]
*[[Friedrich Vordemberge-Gildewart]]
*[[Karl Völker]]
*[[Christoph Voll]]
*[[William Wauer]]
*[[Gert Wollheim]]

== I ettertid ==
[[File:Der ewige Jude (antisemitic exhibition) postcard + Entartete Kunst Ausstellung (degenerate art leaftlet) Nazi propaganda München November 1937 (Holocaust HL-senteret Oslo, Norway 2021) 9742.jpg|thumb| Postkort og reklameseddel for politisk hatpropaganda gjennom to vandreutstillinger som åpnet i München i 1937: Både den [[antisemittisk]]e «Den evige jøde» (''[[Der_Ewige_Jude#Annet_med_samme_navn|Der ewige Jude]]'') og «Utartet kunst» fikk stor oppmerksomhet. Kunstreklamen lokker med «forpinte lerreter, sjelelig forfall, unormale drømmere, sinnssyke døgenikter».{{byline|Fra [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] i Oslo}}]]
I forbindelse med «riksmusikkdagene» (''Reichsmusiktagen'') i [[Düsseldorf]] åpnet utstillingen ''Entartete Musik'' [[24. mai]] [[1938]]. Der ble «musikkbolsjevistiske» komponister som [[Hanns Eisler]], [[Paul Hindemith]], [[Arnold Schönberg]] og andre fordømt. De fleste verker av [[Bela Bartok]], [[Vårofferet]] av Stravinskij og [[Tolvskillingsoperaen]] av [[Kurt Weill]] ble fordømt som moderne.<ref name="Zalampas" /><ref>[https://www.nrk.no/skole/musikkparken/_entartete-musik_-__degenerert-musikk__-1.13167002 Geir Johnson i nrk.no 2017: ''”Entartete Musik” (”Degenerert musikk”)'']</ref><ref>[https://archive.org/details/EntarteteMusik_758 ''Entartete Musik - Eine Abrechnung von Staatsrat Dr. H.S.Ziegler'' (brosjyre til utstilling med «degenerert musikk» i 1938)]</ref> Utstillingen rakket ned på [[jazz]] og [[atonal musikk]], og hevdet at jøder og bolsjeviker dominerte tysk musikk i Weimar-republikkens tid.<ref name="Potter" /> Utstillingen ble organisert av [[Hans Severus Ziegler]], direktør for ''Deutsches Nationaltheater und Staatskapelle Weimar'' og bror av Adolf Ziegler.<ref name="Zalampas" />{{rp|102}}

I ettertid oppfattes forestillingen om den entartete kunst som en del av «det komplette manifest» for alle samfunnsområder innenfor nazismen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eco, Umberto | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fire moralske betraktninger | isbn = 8210045318 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101004075 | side = 34}}</ref>

[[Freie Universität Berlin]] har siden 2010 forsøkt å samle en liste over det meste av den beslagte kunsten og kunstnere som ble berørt utover de som ble uthengt i München.<ref>[https://www.geschkult.fu-berlin.de/e/db_entart_kunst/datenbank/index.html  Forschungsstelle Entartete Kunst, FU Berlin ->Beschlagnahme-Inventar]</ref>

=== Kunst og ukunst i Norge ===
{{utdypende|Kunst og ukunst}}
Norske nasjonalsosialister i [[Nasjonal Samling]] (NS) førte en liknende kulturkampanje mot «degenerert» kunst og kunstnere med kommunistiske sympatier under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Skillelinjene mellom «ekte» og «uekte» kunst gikk imidlertid litt annerledes i Norge enn i Tyskland. Edvard Munchs kunst ble betraktet som «utartet» i Tyskland, der 82 av arbeidene hans ble beslaglagt fra tyske samlinger i 1937; i Norge ble Munch hyllet som en mester i Norge og han hadde fire bilder med som «god» kunst på «[[Kunst og ukunst]]».

«Kunst og ukunst» var en kunstutstilling som ble arrangert av den NS-innsatte galleridirektøren og maleren [[Søren Onsager]] i [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo i april og mai [[1942]] etter en «opprydning» i museet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kunsthistorie. Bind 7 : Inn i en ny tid | isbn = 8205122717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506047 | side =98 | forfatter = Hans-Jakob Brun | artikkel = Maleriet 1940–1980 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norge i krig. Bind 4: Holdningskamp | isbn = 8203111440 | isbn = 8203114199 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107068 | forfatter = Berit Nøkleby | side = 170-171}}</ref> Utstillingen viste norsk billedkunst som nazistene mente var mindreverdig og degenerert, den inneholdt blant annet et «redselskabinett», sammen med et bredt utvalg kunst myndighetene mente var god. «Kunst og ukunst» var et propagandatiltak som var direkte inspirert av kampanjene i Tyskland og av den store vandreutstillingen som først ble vist i München. Onsagers åpningstale ved utstillingen var dels en oversettelse av Hitlers tale ved åpningen av ''Entartete Kunst'' i 1937.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ordet er fritt! : en bok til Preben Munthe  | isbn = 8203225594 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000028 | side = 124-140 | forfatter = Gerd Hennum | artikkel = Billedkunst og ytringsfrihet }}</ref> Temaet ble fulgt opp med forsøk på å få i stand lignende utstillinger i Trondhjem, Bergen og Stavanger.

Norge var det eneste landet utenom Tyskland som arrangerte slike utstillinger.

=== Mot-utstilling i London 1938 ===
Som en motreaksjon mot den «barbariske kulturpolitikken» til det tyske nazistpartiet, ble «Tysk kunst i det 20. århundret» (''Twentieth Century German Art'') avholdt i London. Det skjedde i New Burlington Galleries fra 7. juli til 28. august 1938, året etter München-utstillingen.<ref name="rokantyfaszystowski">[https://rokantyfaszystowski.org/en/twentieth-century-german-art/ ''Rok antyfaszystowski'' om ''Twentieth Century German Art'']</ref> Motutstillingen ble i hovedsak arrangert av fire kvinner: Noel ‘Peter’ Gordon, en kunsthandler i London, Irmgard Burchard, en sveitsisk kunsthandler, og Edith Hoffmann og Charlotte Weidler, begge kunsthistorikere.<ref>[https://academic.oup.com/jhc/article-abstract/32/2/401/5637515 ''The Twentieth Century German Art Exhibition: Answering degenerate art in 1930s London'']</ref>

Kunsten ble skaffet til veie fra flere enn 90 tyske og jødiske samlere og kunstnere som levde i eksil i Vesten. Utstillingen omfattet omkring 270 arbeider fra 64 forfulgte kunstnere med tilknytning til Tyskland, deriblant [[Max Slevogt]], Franz Marc, Otto Dix, Georg Grosz, Max Beckmann, Emil Nolde, Kathe Kollwitz, Max Pechstein, [[Alfred Kubin]], [[August Mack]], Oskar Kokoschka, Paul Klee, Edvard Munch, Ernst Ludwig Kirchner, El Lissitzky og Wasilij Kandinskij.<ref name="rokantyfaszystowski"/> Flere av bildene og skulpturene var til salgs.

«Tysk kunst i det 20. århundret» fikk godt besøk og mye presseomtale. Massemønstringen ble den tydeligste manifestasjonen av kritikken mot den nazistiske kampanjen mot ikke-naturalistisk samtidskunst.<ref>[https://www.artmarketstudies.org/exh-london-1938-defending-degenerate-german-art/ 2018: ''Exh: London 1938 – Defending ‘Degenerate’ German Art'']</ref> Den afroamerikanske sangeren [[Paul Robeson]] opptrådte under åpninga.<ref name="rokantyfaszystowski"/>

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Samtiden | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071582003_001 | side = 54-58 | forfatter = Håvard Øverli | artikkel = Nazismens syn på byggende og 'vanartet' kunst}}
* {{Kilde artikkel
 | forfattere = Mary-Margaret Goggin 
 | tittel = “Decent” vs. “Degenerate” Art : The National Socialist Case
 | publikasjon = Art Journal
 | år = 1991
 | bind = 50
 | hefte = 4
 | sider = 84-92
 | doi = 10.1080/00043249.1991.10791484
 | url = https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00043249.1991.10791484
}}

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Entartete Kunst (Ausstellung)}}
* [https://www.geschkult.fu-berlin.de/en/e/db_entart_kunst/index.html Database "Entartete Kunst"]; fra Forschungsstelle “Entartete Kunst”, Freie Universität Berlin

[[Kategori:1937]]
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[Kategori:Modernisme]]
[[Kategori:Kunstutstillinger]]
[[Kategori:Entartet| ]]
[[Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur]]
{{anbefalt}}