Redigerer Entalpi

'''Entalpi''' er et begrep innen [[termodynamikk]]en som brukes til å beskrive mengden av varme i et system. Ordet kommer fra det greske ordet «''enthalpein''» som betyr «å varme opp». Entalpi blir vanligvis angitt med bokstaven ''H&thinsp;'' og er definert som summen av et systems [[indre energi]] ''U&thinsp;'' og systemets trykk ''P&thinsp;'' multiplisert med dets volum ''V&thinsp;''. Derfor har man 

:<math>H = U + PV \,</math>

Denne størrelsen fremkommer ved å betrakte en liten varmemengde  ''&Delta;Q&thinsp;'' som tilføres et system som står under konstant trykk, men har et volum som kan variere. Dermed forandres den indre energien til systemet med ''&Delta;U&thinsp;'' samtidig som det utfører et arbeid ''&Delta;W = P&Delta;V''. Fra [[termodynamikkens første hovedsetning]] om energiens bevarelse, vil da ''&Delta;Q = &Delta;U + P&Delta;V''. Dette kan nå skrives som ''&Delta;Q =  &Delta;H&thinsp;'' da trykket ''P''  er konstant. Den tilførte varmen tilsvarer dermed direkte forandringen i systemets entalpi.<ref>G.W. Castellan, ''Physical Chemistry'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1971). ISBN 0-20-110386-9.</ref> 

Begrepet spiller en sentral rolle i beskrivelsen av [[kjemiske reaksjoner]]. Entalpiendringen i en slik reaksjon  finnes ved å trekke summen av entalpien til produktene fra summen av entalpien til utgangsstoffene, det vil si ''∆&thinsp;H = H<sub>slutt</sub> - H<sub>start</sub>''.

==Matematiske sammenhenger==

Når den tilførte varmen ''&Delta;Q&thinsp;'' er tilnærmelsesvis ingenting, vil forandringen av systemet være reversibel.  Har det temperaturen ''T'', kan denne varmemengden uttrykkes ved den tilsvarende forandringen av systemets [[entropi]] ''S'' som ''TdS''. [[Termodynamikkens andre hovedsetning]] kan da skrives som {{nowrap|''dU {{=}} TdS - PdV''}}. Det gjør det naturlig å betrakte den indre energien som en funksjon ''U = U(S,V)'' hvor ''S'' og ''V'' kalles de ''naturlig variable'' for denne funksjonen. [[Varmekapasitet]]en  ''&Delta;Q/&Delta;T'' til systemet under en oppvarming som skjer ved konstant volum kan derfor matematisk beregnes fra

: <math> C_V =  \left({\partial U\over\partial T} \right)_V </math>

For entalpien ''H = U + PV'' er nå det tilsvarende differensialet {{nowrap|''dH {{=}} dU + PdV + VdP''}}. Settes her inn for ''dU'', blir ''dH = TdS + VdP''. Derfor sies entropien ''S'' og trykket ''P'' å være de naturlig variable for entalpien. Varmekapasiteten ved oppvarming under konstant trykk er nå

: <math> C_P =  \left({\partial H\over\partial T} \right)_P </math>

Entalpien er formelt  forbundet med den indre energien via en [[Legendre-transformasjon]] hvor den variable ''V&thinsp;''  i den energien byttes ut med den '''konjugerte variable''' {{nowrap|''P {{=}} - (&part;U/&part;V)<sub>S</sub>''}}. Fra entalpien ''H(S,P)'' vil den inverse transformasjonen gi den indre energien {{nowrap|''U {{=}} H - PV&thinsp;''}} hvor nå {{nowrap|''V {{=}} (&part;H/&part;P)<sub>S</sub>''}}. Her forblir entropien uforandret og er derfor en ''passiv variabel''.

== Se også ==
* [[Gitterentalpi]]
* [[Hess' lov]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==

* P.A. Rock, ''Chemical Thermodynamics'', University Science Books, Oxford (1983). ISBN 0-19-855712-5.
{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Termodynamikk]]