Redigerer Enrico Fermi

{{Portal|Vitenskap}}
{{Infoboks vitenskapsmann}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1938]]}}
'''Enrico Fermi''' (født [[29. september]] [[1901]] i [[Roma]], død [[28. november]] [[1954]] i [[Chicago]] i [[Illinois]]) var en [[Italia|italiensk]]-[[USA|amerikansk]] fysiker kjent for sitt arbeid med [[betastråling]], utviklingen av den første [[kjernereaktor]]en og for sitt bidrag i utarbeidelsen av [[kvanteteorien]]. Fermi ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i 1938 «for hans påvisning av eksistensen av nye radioaktive elementer produsert av [[Nøytronstråling|nøytronbestråling]], og for hans relaterte oppdagelse av [[kjernereaksjon]]er forårsaket av langsomme [[nøytron]]er»<ref name="Tildeling" />

== Æresbevisninger ==

Fermi ledet konstruksjonen av den første [[kjernereaktor]]en som satte i gang den første kontrollerte nukleære kjedereaksjon. Han var en av de store lederne for [[Manhattanprosjektet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/summary/Enrico-Fermi|tittel=Enrico Fermi summary {{!}} Britannica|besøksdato=2023-12-20|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

Fermi er kjent som opphavsmannen til [[Fermis paradoks|Fermi-paradokset]] i [[SETI]]-forskningen da han i en diskusjon om muligheten for intelligent liv i rommet kom med det berømte spørsmålet: «Hvor er de?» (''Where are they?'').

[[Fermion]]er og ’’The Fermi National Accelerator Laboratory’’ ([[Fermilab]]) er oppkalt etter Fermi. I tillegg fikk grunnstoffet [[fermium]] og [[Fermi-Dirac-statistikken]] navn etter samme mann. ’’The Enrico Fermi US Presidential Award’’ ble opprettet i 1956 til minne om Fermis prestasjoner og dyktighet som forsker. Seksjonen ved [[University of Chicago]] hvor Fermi pleide å arbeide er nå kjent under navnet ’’The Enrico Fermi Institute’’.

[[Fermi-problem]]er, slik som det klassiske «Hvor mange pianostemmere finnes det i Chicago?»-problemet er oppkalt etter Fermis bruk av slike overslagsproblemer for å lære studenter viktigheten av [[dimensjonsanalyse]], tilnærmelsesmetoder og klar identifisering av antakelser.

== Tidlige år ==

Fermi ble født i Roma. I barndommen var han og den ett år eldre broren, Giulio, uatskillelige. Giulio døde i 1915 under en mindre operasjon for halsbyll. Ensom og forlatt begynte Enrico fysikkstudier, som en måte å lindre smerten over tapet av sin bror.

En venn av familien, Adolfo Amidei, veiledet Fermi i studiet av [[algebra]], [[trigonometri]], [[analytisk geometri]], [[integralregning]] og [[Lagrange-mekanikk|teoretisk mekanikk]]. Amidei anbefalte også Fermi å søke seg til det prestisjefylte Scuola Normale Superiore i [[Pisa]] fremfor studier ved [[Universitetet i Roma]]. Eksaminatoren i Pisa spådde at Fermi ville bli en stor vitenskapsmann.

== Voksenlivet ==

Fermi startet på universitetet ved Pisa instituttet i 1918, og i 1922 tok han bachelor-graden. Han tilbrakte seks måneder i Göttingen ved Max Borns skole i 1923, men var lite fornøyd med den da overdrevent teoretiske undervisningen i [[kvantefysikk]]. I 1924 var han i [[Leiden]] i [[Nederland]] for å møte [[Paul Ehrenfest]], og her møtte han også [[Albert Einstein]]. Fermi tok et professorat i Roma. Professor Orso Maria Corbino hjalp Fermi mye i utvelgelsen av en arbeidsgruppe.

I 1938 ble Fermi tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] for sitt arbeid innen radioaktiviteten, blant annet påviste han 37 nye radioaktive [[nuklid]]er. Frem til prisutdelingen fant sted hadde Fermi holdt til i Roma, men etter at han mottok prisen i [[Stockholm]], dro Fermi med sin kone og sine barn rett til [[New York (by)|New York]], hvor han ble ansatt ved [[Columbia University]]. Grunnen til dette var [[fascisme]]ns vekst i Italia (Fermis kone Laura var av jødisk herkom).

I Columbia overvar Fermi det første atomkløyvingseksperimentet av Hahn og Strassman (med hjelp fra Booth og Dunning). Fermi begynte deretter arbeidet med den første kjernereaktor. Han erindret prosjektets begynnelse i en tale gitt ved sin avgang som president for American Physical Society i 1954:

:«Jeg husker veldig tydelig at jeg i den første måneden, januar, 1939, tok til å arbeide ved ’’Pupin Laboratories’’ fordi ting begynte å skje veldig fort. På den tiden holdt [[Niels Bohr]] forelesninger i [[Princeton University|Princeton]], og jeg husker at [[Willis Lamb]] en ettermiddag kom meget oppspilt tilbake og sa at Bohr hadde røpet en stor nyhet. De store nyhetene som var blitt røpet, var oppdagelsen av [[kjernefysisk fisjon]] og noen korte trekk hvordan dette kunne gå til. Noe senere den samme måneden ble det holdt et møte i [[Washington D.C.]] hvor den mulige betydningen av det nylig oppdagede spaltningsfenomenet først ble diskutert i et nesten spøkefullt alvor som en mulig kilde for [[kjernekraft]].»

Marinen tildelte [[Columbia University]] det første atomenergifondet på 6 000 dollar etter at president [[Franklin Delano Roosevelt]] mottok [[Einstein–Szilárds brev]]  i 1939. Fondet ble senere til Manhattanprosjektet.

Fermi var en mann av fremragende dyktighet, han var snartenkt og fornuftig. Han var en begavet teoretiker, noe hans teori om betastråling beviser. Han var også dyktig i laboratoriet, Fermi jobbet raskt og med stor innsikt. Ofte begrunnet han også effektiviteten sin i labben som årsak til nobelpristildelningen; oppdagelsene ville blitt gjort av noen andre ganske snart – han var ganske enkelt bare først ute.

Da han sendte sin berømte avhandling om betastråling til det anerkjente tidsskriftet ''Nature'', forkastet redaktøren artikkelen med den begrunnelse at «den inneholdt spekulasjoner for fjerne fra realiteten.» Derfor fikk Fermi publisert artikkelen på [[italiensk]] og [[tysk]] før den senere ble gitt ut på [[engelsk]].

Fermi glemte aldri opplevelsen av å være forut for sin tid, og han pleide å fortelle sine studenter: «Vær aldri førstemann; prøv å være nummer to.»

== Sykdom ==

Den 28. november 1954 døde Fermi av [[kreft]] i Chicago i Illinois, og ble begravet på The Oak Woods Cementery. Han ble 53 år. Som [[Eugene Wigner]] skrev: «Ti dager før Fermi gikk bort, sa han til meg, ’Jeg håper det ikke tar lang tid.’ Han hadde totalt forsonet seg med sin skjebne.»

== Priser (utvalg) ==
* {{År|Vitenskaps|1942}} – [[Hughesmedaljen]]
* {{År|Vitenskaps|1938}} – [[Nobelprisen i fysikk]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Tildeling">{{Kilde www
|url= http://nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1938/
|tittel= Nobelprisen i fysikk 1938
|besøksdato= 2011-02-08
|forfatter=  
|utgivelsesdato= 
|verk= 
|utgiver= [[Nobelstiftelsen|Nobelprize.org]]
|språk= en
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
{{Nobeltildeling|fysikk|1938|fermi-bio}}
* {{språkikon|en}} [http://www.nobel-winners.com/Physics/enrico_fermi.html Om Enrico Fermi]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20040610095218/http://www.kolmogorov.com/Fermi.html Enrico Fermi bøker]


{{Nobelprisvinnere i fysikk 1926-1950}}
{{Manhattanprosjektet}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fermi, Enrico}}
[[Kategori:Italienske fysikere]]
[[Kategori:Italienske forskere]]
[[Kategori:Italienske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]