Redigerer Enningdalselva

{{Infoboks elv
| navn = Enningdalselva
| undertekst = Berbyelva
| bilde = 
| bildetekst = 
| byline = 
| land2 = {{flagg|Norge|lenke}}<br>{{flagg|Sverige|lenke}}
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylker]]<br>[[Sveriges len|Len]]
| inndeling = [[Østfold]]<br>[[Västra Götalands län]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]<br>[[Sveriges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Halden]]<br>[[Tanum kommune|Tanum]]
| lengde_hovedløp = 13,8
| lhovedløp_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| lengde_totalt = 94,64
| ltotalt_ref = <ref name="NVE Atlas – Elvenett"/>
| nedbørfelt = 777,9
| nedbørfelt_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| middelvannføring = 14,21
| middelvannføring_ref = <ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt"/>
| start = [[Norra Bullaresjön]]
| høyde_start = 40
| koord_start = {{koord|58.8773|N|11.5374|E}}
| fjerneste_kilde = Bufartjern
| vannstreng = [[Hallerødelva]] - [[Kynne älv]] - [[Långevallsälven]] - Enningdalselva
| høyde_fjerneste = 236
| koord_fjerneste = {{Koord|59.0446|11.6353}}
| munning = [[Iddefjorden]]
| koord_munning = {{koord|58.9817|N|11.4742|E|type:river_region:NO-30|vis=tekst}}
| sideelver = [[Ørelva]], [[Elja]]
| viskart=Ja
| zoom = 10
}}
'''Enningdalselva''',<ref name="Stedsnavn1"/> nedenfor Rødsvannet også kalt '''Berbyelva''',<ref name="Stedsnavn2"/> ligger sør i [[Halden]] kommune i [[Østfold]]. Den renner gjennom [[Enningdalen]], fra [[Bullaren]] i [[Sverige]] til [[Iddefjorden]] og er 13,8 kilometer lang. En snau kilometer av elva, mellom [[Elgåfossen]] og grenseovergangen ved Holtet, utgjør riksgrense mot Sverige. Det er en middelsstor elv med rik flora og fauna, som er ganske enestående i Norge. Forvaltningen av vassdraget reguleres blant annet av Vassdragskonvensjonen av 1929.<ref name=":0" />

== Enningdalsvassdraget ==
Enningdalselva utgjør nederste del av Enningdalsvassdraget (den øverste delen, til og med [[Kynne älv]], blir også kalt ''Kornsjøvassdraget''), som begynner som en rekke skogsbekker som samles i [[Nordre Boksjø]] i Halden kommune. Derfra renner den via en kort elv ned til [[Søndre Boksjø]], på grensa til Sverige. Vassdraget fortsetter langs grensa gjennom [[Hallerødelva]] og [[Nordre Kornsjø]], hvorpå det renner videre sørover inn i Sverige og gjennom [[Midtre Kornsjø|Midtre-]] og [[Søndre Kornsjø]]. Søndre Kornsjø har utløp mot vest til [[Kynne älv]], som renner ned til den lange og smale [[Södra Bullaresjön]] i [[Tanum kommune]]. Herfra snur vassdraget mot nord og fortsetter gjennom [[Långevallsälven]] til [[Norra Bullaresjön]]. Ved utløpet fra sjøen er vassdraget tilbake i Norge, og fortsetter som Enningdalselva til den når Iddefjorden ved [[Berby]].

Av større sidevassdrag kommer ett fra [[Ørsjøen]], som slutter seg til Enningdalselva 1&nbsp;km før [[Iddefjorden]]. Fra [[Elgsjøen (Halden)]] og [[Lysevannet]] renner [[Elja]] som utgjør en del av riksgrensen, og som etter [[Elgåfossen]] slutter seg til Enningdalselva like nord for [[Holtet (Halden)|Holtet]]. På svensk side ligger en rekke mindre sidevassdrag, hvorav de fleste munner ut i Bullaresjøene. Hele vassdraget er 94,6 kilometer langt, og [[middelvannføring]]en ved munningen er {{nowrap|14,21 m³/s}}. [[Nedbørfelt]]et er på {{nowrap|777,9 km²}}, hvorav 1/3 er i Østfold og 2/3 i [[Dalsland]]/[[Bohuslän]] i [[Sverige]]. Det er mange tjern og myrer i nedbørsfeltet, 70 % av nedbørsfeltet er dekket av skog. Tresticklan på svensk side er fredet som nasjonalpark.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hardeng, Geir  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Enningdalsvassdraget: grensevassdrag med store verneverdier | utgivelsessted = [Sarpsborg] | forlag = Østfold energi | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061600065 | side = }}</ref>

Kornsjøene er et populært område for [[kano]]turister. I prinsippet er det mulig å ferdes hele strekningen fra Nordre Boksjø til Iddefjorden i kano, men turen stanser som oftest ved Fløtemarksøn i  Søndre Kornsjø. Her går vannveien inn i  et område som er freda i hekketida, og i andre tidsrom er vannføringa som oftest så liten at det er vanskelig å komme fram.

=== Elver i vassdraget ===
Lista under viser de største elvene i vassdraget. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
*Enningdalselva (Berbyelva) – innerst i Iddefjorden, fra sør
**[[Ørelva]] – 1&nbsp;km sør for Iddefjorden, fra øst
**[[Elja]] (Elgå) – ved riksgrensen, 1&nbsp;km nord for [[Holtet (Halden)|Holtet]], fra øst
**Sögårdsbäcken – i [[Norra Bullaresjön]], fra øst
**Såghultsbäcken – i Norra Bullaresjön, fra øst
**Torpbäcken – i Norra Bullaresjön, fra vest
**[[Långevallsälven]] – i Norra Bullaresjön, fra sør
***[[Kynne älv]] – i [[Södra Bullaresjön]], fra øst
****Liverödälven – ved Sundshult, fra sør
****[[Hallerødelva]] – i [[Nordre Kornsjø]] fra nord
***[[Grimån]] – i Södra Bullaresjön, fra vest
***Remnebäcken – i Södra Bullaresjön, fra øst
***[[Rambergsån]] – i Södra Bullaresjön, fra sør

=== Innsjøer i vassdraget ===
*[[Nordre Boksjø]]
*[[Søndre Boksjø]]
*[[Nordre Kornsjø]]
*[[Midtre Kornsjø]]
*[[Søndre Kornsjø]]
*Stora Holmevatten
*[[Södra Bullaresjön]]
*Aspen
*[[Norra Bullaresjön]]
*Övre Bolsjön
*Nedre Bolsjön
*Långvattnet
*[[Ørsjøen]]

==Grenseelv mot Sverige==
Enningdalselva er spesiell ettersom den utgjør riksgrensen mot Sverige over to separate deler. Det lengste stykket ligger i elvens øvre løp, fra [[Søndre Boksjø]] til [[Nordre Kornsjø]], ligger Norge på høyre bredd og Sverige på venstre over et elveløp på ca 5&nbsp;km. I den nedre delen, fra samløpet med [[Kitterødbekken]] (fra venstre, like ved Holtet tollstasjon) til samløpet med [[Elja]] (fra høyre) ligger Norge på venstre bredd og Sverige på høyre over et elveløp på 1,15&nbsp;km.<ref>[atlas.nve.no NVE atlas], oppslag 11. august 2017</ref>

Elven er også helt inne i de to land over tre separate deler, ettersom den begynner sitt løp i Norge, og fortsetter inn i respektive Sverige og Norge etter de to delene som riksgrense. Utløpet er i Norge.

== Historie ==
Vassdraget ble, som de fleste middelsstore elver, tidligere nyttet til både [[tømmerfløting]], [[mølle]]r, [[kvern]]er og [[sagbruk]]. Rester av gamle [[demning]]er og fløtningsinnretninger kan sees flere steder i sidevassdragene. Elva og området rundt er allerede på 1800-tallet kjent som naturfaglig meget interessant, og den ble omtalt i de første naturvernregistreringene tidlig på 1970-tallet.

Berby sag litt ovenfor utløpet utnyttet elva når den gikk flomstor. Tidligere ble trelast skipet ut fra Berby. Tellesås sag var i bruk til ut på 1800-tallet. Mjølnerød mølle ble drevet av [[vannhjul]] til 1922, den liten demning ved møllen ble åpnet på 1960-tallet for å lette laksens vandring.<ref name=":0" />

== Dyreliv ==
Særlig nedre del av elva med brakkvannsområdet i Iddefjorden er fiskerik.<ref name=":0" /> Elva har sin egen [[laks]]estamme, og det er også [[europeisk ål|ål]] her. Ålefisket hadde tidligere stor betydning, men ålen er nå fredet. Laksefisket er fortsatt godt, og natt til 16. mai 2008 fisket Jim-Arne Olsen fra Sarpsborg en 17,7&nbsp;kg stor laks i Berbyelva.<ref name="FB1.2539768"/> Fisken var 117&nbsp;cm lang, og hevdes å være den største laksen som er fisket med stang i Østfold, i hvert fall etter at Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Halden begynte å føre statistikk og forvalte elvas ressurser på 1980-tallet.

Elva har dessuten en meget livskraftig populasjon med [[elvemusling]]. Dette ga tidligere grunnlag for perlefiske, men også elvemuslingen er nå fredet.

Det er i denne elva et av de største mangfold av arter man finner i landet. Her er registrert ca. 150 fuglearter, hvorav 94 hekkende, herunder [[isfugl]] og de rødlistede artene [[kongeørn]], [[vepsevåk]], [[lappfiskand]], [[nattravn]] og [[tornskate]]. Her er også både [[oter]], [[mår]], [[ilder]] og [[gaupe]]. Det finnes også en rekke rødlistede arter virvelløse dyr.<ref name="BN00069577"/>

== Vern ==
Vassdraget ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i [[Verneplan IV for vassdrag]].<ref name="verneplan"/> Den nedre delen av elva fra Skibekk og til munningen er dessuten vernet som naturreservat, sammen med området rundt innerste del av Iddefjorden.<ref name="VV00003002"/>

== Se også ==
* [[Liste over elver i Østfold]]

==Referanser==
<references>
<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/viken/001-1-enningdalselva/ |tittel=001/1 Enningdalselva |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=16. oktober 2021}}</ref>

<ref name="BN00069577">{{naturbase|BN00069577}}</ref>

<ref name="FB1.2539768">{{Kilde artikkel|forfatter=Geir Løvli|tittel=Sarpingen Jim-Arne Olsen (42) gjorde varpet i Berbyelva.|publikasjon=Fredriksstad Blad|dato=2008-05-20|side=3|url=http://www.f-b.no/nyheter/ostfoldrekord-1.2539768}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=8. mai 2015}}</ref>

<ref name="NVE Atlas – Nedbørfelt">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=8. mai 2015}}</ref>

<ref name="Stedsnavn1">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/122167 |tittel=Enningdalselva |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=8. november 2016}}</ref>

<ref name="Stedsnavn2">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/204116 |tittel=Berbyelva |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=8. november 2016}}</ref>

<ref name="VV00003002">{{naturbase|VV00003002|Indre Iddefjord/Enningdalselva naturreservat}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ajffhalden.no/ AJFF Halden].
*[http://extra.lansstyrelsen.se/projektenningdalsalven/Sv/fakta-om-enningdalsalven/Pages/default.aspx Prosjekt Enningdalselven] {{Wayback|url=http://extra.lansstyrelsen.se/projektenningdalsalven/Sv/fakta-om-enningdalsalven/Pages/default.aspx |date=20170812024341 }} Länsstyrelsen.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Halden]]
[[Kategori:Den norske riksgrensen]]
[[Kategori:Enningdalsvassdraget]]
[[Kategori:Elver i Västra Götalands län]]