Redigerer
Enhjørning
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:DomenichinounicornPalFarnese.jpg|thumb|Jomfru og enhjørning ca. 1602, malt av [[Domenichino]]. [[Freskomaleri]]et befinner seg i Palazzo Farnese, Roma.]] '''Enhjørning''' (egentlig ''enhorning'') er et [[fabelvesen]] brukt i [[litteratur]], [[kunst]], som [[allegori]]sk og [[grafisk]] figur, som [[symbol]] og i [[våpenskjold]]. == Utseende == Den vanlige oppfatningen er at en enhjørning skal se ut som et hestelignende dyr som har et horn i pannen. Enhjørninghannene har også gjerne blitt fremstilt med geiteskjegg, løvehale og klover istedenfor hestens hover. == Bakgrunn == Forestillingen om at det finnes enhjørninger har en usikker opprinnelse, men en vanlig antakelse er at den stammer fra [[gresk mytologi]]. Iallfall fra og med den europeiske middelalderen, er enhjørningen populær som symbol, idag f.eks. fortsatt i det engelske [[kongevåpen]]et. I nyere tid har enhjørningen fått en plass i fantasilitteraturen. Også i andre kulturkretser enn den europeiske, kjennes symbolske og mytiske firbeinte dyr med bare ett horn i pannen. == Avbildninger, symbolikk og heraldikk fra middelalderen og senere == [[Bilde:Wexels.gif|100 px|thumb| Skjold med en gående enhjørning for slekten Wexelsen (Wexels) i «Norske [[slektsvåpen]]», 1969, tegnet av Karen Neumann]] Enhjørning fremstilles i kunst, [[emblem]]er og [[våpenskjold]] som en liten [[hest]], med [[geit]]e[[Hov (biologi)|hover]] og i pannen et langt, vridd horn. Et [[sagn]] fra [[middelalderen]] sier at en enhjørning bare kan temmes av en [[jomfru]], derfor er den ofte avbildet ved at den [[die]]r eller sover ved en jomfrus bryst. Det finnes mange kunstneriske framstillinger av en enhjørning og en jomfru, bl.a. den berømte serien av veggtepper fra sent 1400-tall, med tittelen ''La Dame à la licorne'', i [[Musée de Cluny]], [[Paris]]. Enhjørning har også vært brukt som et [[symbol]] for renhet. En [[myte]] fra middelalderen sier at enhjørningshorn eller pulver lagd av dette, kan brukes for å nøytralisere [[gift]]. I [[allegori]]ske framstillinger bl.a. på vevde tepper fra [[Frankrike]] i middelalderen, finnes enhjørningen som dypper hornet i et [[tjern]] for å rense vannet, mens andre dyr står rundt og venter. Visstnok ble enhjørningshorn solgt for svært høye summer til ut på 1700-tallet. Det var horn fra [[narhval]], og fantes f.eks. i den dansk-norske unionskongens eie. Enhjørning er helt fra middelalderen brukt i mange våpenskjold i land med [[europeisk]] [[heraldikk]]. Blant annet finnes en [[opprett]] eller stående enhjørning som skjoldfigur i [[slektsvåpen]] eller personvåpen for medlemmer av de norske slektene Horn, Lysholm, [[Morland]], Neumann, Rode, Spørck, [[Kruckow-ætten|Kruckow]] og Wexelsen (Wexels). Som oftest er det da en [[sølv]] (hvit) enhjørning, men den forekommer også med andre heraldiske farger ([[tinkturer]]). Omtale og avbildninger finnes bl.a. i [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen]]s bok ''Norske [[slektsvåpen]]''. En enhjørning og en [[leopard (heraldikk)|leopard]] (dvs [[løve]] med ansiktet vendt mot tilskueren) er de to [[skjoldholder]]ne i [[Storbritannias riksvåpen]]. En [[oppvoksende]] enhjørning er [[hjelmtegn]]et i våpenskjoldet til bl.a. den kjente [[skotsk]]e slekten ''Cunningham'' som har slektslinjer i [[Skandinavia]] og i mange andre land. == Bibelsk == Ordet enhjørning blir brukt ni ganger i åtte steder i den engelske [[King James Version|King James-bibelen]]. King James-bibelen er blitt oversatt til norsk av Morten Gjemlestad og trykt hos Bearing Precious Seed i Milford, [[Ohio]]. Dette er skriftstedene ordet er brukt: * «Gud førte dem ut av Egypt; Han har styrke som en '''enhjørning'''.» [[Fjerde Mosebok]] 23:22 * «Gud førte ham ut av Egypt; han har styrke som en '''enhjørning'''; han skal fortære nasjonene, dem som er hans fiender; han skal bryte deres bein og gjennombore dem med sine piler.» Fjerde Mosebok 24:8 * «Hans herlighet er lik den førstefødte av hans stut, og hans horn er lik '''enhjørningens''' horn; med dem skal han stange folkene helt til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.» [[Femte Mosebok]] 33:17 * «Vil '''enhjørningen''' være villig til å tjene deg, eller vil han forbli ved din krybbe? Kan du binde '''enhjørningen''' med hans bånd i plogfuren? Eller vil han harve dalene etter deg? Vil du sette din lit til ham fordi hans styrke er så stor? Eller vil du overlate ditt arbeid til ham? Vil du tro ham, at han vil komme hjem med ditt korn, og samle det på din låve?» [[Jobs bok]] 39:9-12 * «Frels Meg fra løvens gap, for Du har hørt Meg fra '''enhjørningens''' horn!» [[Salmenes bok]] 22:21 * «Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung '''enhjørning'''.» Salmenes bok 29:6 * «Men Du skal opphøye mitt horn som '''enhjørningens''' horn; jeg skal bli salvet ned frisk olje.» Salmenes bok 92:10 * «'''Enhjørningene''' skal komme ned med dem, og stutene med oksene; deres land skal bli gjennomvætet av blod, og deres støv skal bli gjort fett med fedme.» [[Jesajaboken|Jesaja]] 34:7 == Litteratur == * [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955 * [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) * Sigurd Johnsen: «Dyrene i folketroen» (s. 75-101). [[Svale Solheim]], [[Knut Fægri]], [[Per Hovda]] og Sigurd Johnsen (red): ''Folketru og folkeliv''. Bergens Museums foredrag for hvermann. J. W. Cappelens Forlag. Oslo 1944. * [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978 * [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]]) * [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kunst]] [[Kategori:Heraldikk]] [[Kategori:Fabelvesen]] [[Kategori:Kryptozoologi]] [[Kategori:Overnaturlige vesener]] [[Kategori:Femte Mosebok]] [[Kategori:Jesajaboken]] [[Kategori:Jobs bok]] [[Kategori:Salmenes bok]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon