Redigerer Enhjørning

[[Fil:DomenichinounicornPalFarnese.jpg|thumb|Jomfru og enhjørning ca. 1602, malt av [[Domenichino]]. [[Freskomaleri]]et befinner seg i Palazzo Farnese, [[Roma]].]]
'''Enhjørning''', eller '''enhorning''', er et [[fabelvesen]] brukt i [[litteratur]], [[kunst]], som [[allegori]]sk og [[grafisk]] figur, som [[symbol]] og i [[våpenskjold]]. 

Enhjørningen beskrives oftest som en hestelignende skapning med et horn i pannen. I [[middelalderen]] fikk enhjørningen plass i [[heraldikk]]en, og er [[symbol]] for [[Skottland]]. I nyere tid opptrer den i ''[[fantasy]]''-litteratur.
[[Fil:The_Lion_and_the_Unicorn_3.jpg|thumb|Enhjørningen er [[symbol]] for [[Skottland]], mens løven symboliserer [[England]].]]
== Bakgrunn ==
Navnet var ''unicornu'' på [[latin]], et [[lånord]] fra gresk ''monokeros'' («ett eneste horn»), brukt som [[oversettelse]] av [[Bibelen]]s [[hebraisk]]e ''re'em'' (trolig en villokse). Enhjørningen er kjent fra [[keltisk mytologi|keltiske sagn]] og andre kilder fra middelalderen. Dyret ble lettest fanget av en jomfru, og var angivelig i besittelse av store helbredende krefter. Opphavet til [[Wolfram von Eschenbach|Wolframs]] påstand om at det er en juvel under hornet, tilskrives den tyske utgaven av «folkeboken» ''Lucidarius'' som Wolfram må ha kjent, og som opplyser at dyret kalles «monocerroz» og har et horn som er «''fire alen langt, og vakkert som en [[juvel|karfunkel-stein]]. Det dyret kan ingen fange, unntatt en ren jomfru.''» Professor Hermann Weigand (1892-1985)<ref>[https://www.jstor.org/stable/26578463 George Schoolfield: ''Hermann Weigand; JSTOR]</ref> påpeker at i ''[[Æneiden]]'' nevner [[Vergil]] ''hippomanes''<ref>[https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC1270882/ J.M. King: ''The origin and development of the hippomanes in the horse and zebra]</ref> («hestegalskap»), brukt i [[antikken]]s kjærlighetsdrikker og nevnt av [[Plinius den eldre]] i sitt verk ''[[Naturalis Historia]]'', der han hevder at det danner en svart juvel som vokser i pannen på ufødte føll. Denne bites av og spises av moren straks føllet er kommet til verden, jfr ''Publi Vergili Maronis Aeneidos liber quartus''. Trolig er Plinius den eldste kilden til [[overtro]]en rundt enhjørningen.<ref>[https://uncpress.org/book/9781469658728/the-parzival-of-wolfram-von-eschenbach/ Edwin Zeydel:] The ''[[Parzival]]'' of [[Wolfram von Eschenbach]] (s. 360), 1951</ref> 

''Monoceros'' («Enhjørningen») er også navnet på et [[stjernebilde]],<ref>[https://www.skyatnightmagazine.com/advice/monoceros-constellation Stjernebildet ''Monoceros'',] [[BBC]]</ref> observert av [[nederland]]ske sjøfolk på 1600-tallet.<ref>[https://www.constellation-guide.com/constellation-list/monoceros-constellation/ Stjernebildet ''Monoceros''; constellation-guide.com]</ref>
[[Bilde:Wexels.gif‎|100 px|thumb| Skjold med en gående enhjørning for slekten Wexelsen (Wexels) i ''Norske [[slektsvåpen]]'', 1969, tegnet av Karen Neumann.]]

== Avbildninger, symbolikk og heraldikk fra middelalderen og senere ==
Enhjørningen fremstilles i kunst, [[emblem]]er og [[våpenskjold]] som en liten [[hest]], med [[geit]]e[[Hov (biologi)|hover]] og i pannen et langt, vridd horn.  

Et [[sagn]] fra [[middelalderen]] sier at en enhjørning bare kan temmes av en [[jomfru]], derfor er den ofte avbildet ved at den [[die]]r eller sover ved en jomfrus bryst. Det finnes mange kunstneriske framstillinger av en enhjørning og en jomfru, bl.a. den berømte serien av veggtepper fra sent 1400-tall, med tittelen ''La Dame à la licorne'', i ''[[Musée de Cluny]]'', [[Paris]]. 

Enhjørning har også vært brukt som et [[symbol]] for renhet. En [[myte]] fra middelalderen sier at enhjørningshorn eller pulver lagd av dette, nøytraliserer [[gift]]. I [[allegori]]ske framstillinger bl.a. på [[gobelin]]er fra [[Frankrike]] i middelalderen, finnes enhjørningen som dypper hornet i et [[tjern]] for å rense vannet, mens andre dyr står rundt og venter. 

Visstnok ble enhjørningshorn solgt for svært høye summer til ut på 1700-tallet. Det var horn fra [[narhval]], og fantes f.eks. i den dansk-norske unionskongens eie.

Enhjørning er helt fra middelalderen brukt i mange våpenskjold i land med [[europeisk]] [[heraldikk]]. Blant annet finnes en [[opprett]] eller stående enhjørning som skjoldfigur i [[slektsvåpen]] eller personvåpen for medlemmer av de norske slektene Horn, Lysholm, [[Morland]], Neumann, Rode, Spørck, [[Kruckow-ætten|Kruckow]] og Wexelsen (Wexels). Som oftest er det da en [[sølv]] (hvit) enhjørning, men den forekommer også med andre heraldiske farger ([[tinkturer]]). Omtale og avbildninger finnes bl.a. i [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen]]s bok ''Norske [[slektsvåpen]]''. 

En enhjørning og en [[leopard (heraldikk)|leopard]] (dvs [[løve]] med ansiktet vendt mot tilskueren) er de to [[skjoldholder]]ne i [[Storbritannias riksvåpen]]. En [[oppvoksende]] enhjørning er [[hjelmtegn]]et i våpenskjoldet til bl.a. den kjente [[skotsk]]e slekten Cunningham som har slektslinjer i [[Skandinavia]] og i mange andre land.

== Bibelsk ==
Ordet enhjørning blir brukt ni ganger i åtte steder i den engelske [[King James Version|King James-bibelen]]. King James-bibelen er blitt oversatt til norsk av Morten Gjemlestad og trykt hos Bearing Precious Seed i Milford, [[Ohio]]. Dette er skriftstedene ordet er brukt:
* «Gud førte dem ut av Egypt; Han har styrke som en '''enhjørning'''.» [[Fjerde Mosebok]] 23:22
* «Gud førte ham ut av Egypt; han har styrke som en '''enhjørning'''; han skal fortære nasjonene, dem som er hans fiender; han skal bryte deres bein og gjennombore dem med sine piler.» Fjerde Mosebok 24:8
* «Hans herlighet er lik den førstefødte av hans stut, og hans horn er lik '''enhjørningens''' horn; med dem skal han stange folkene helt til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.» [[Femte Mosebok]] 33:17
* «Vil '''enhjørningen''' være villig til å tjene deg, eller vil han forbli ved din krybbe? Kan du binde '''enhjørningen''' med hans bånd i plogfuren? Eller vil han harve dalene etter deg? Vil du sette din lit til ham fordi hans styrke er så stor? Eller vil du overlate ditt arbeid til ham? Vil du tro ham, at han vil komme hjem med ditt korn, og samle det på din låve?» [[Jobs bok]] 39:9-12
* «Frels Meg fra løvens gap, for Du har hørt Meg fra '''enhjørningens''' horn!» [[Salmenes bok]] 22:21
* «Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung '''enhjørning'''.» Salmenes bok 29:6
* «Men Du skal opphøye mitt horn som '''enhjørningens''' horn; jeg skal bli salvet ned frisk olje.» Salmenes bok 92:10
* «'''Enhjørningene''' skal komme ned med dem, og stutene med oksene; deres land skal bli gjennomvætet av blod, og deres støv skal bli gjort fett med fedme.» [[Jesajaboken|Jesaja]] 34:7

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* Sigurd Johnsen: «Dyrene i folketroen» (s. 75-101). [[Svale Solheim]], [[Knut Fægri]], [[Per Hovda]] og Sigurd Johnsen (red): ''Folketru og folkeliv''. Bergens Museums foredrag for hvermann. J. W. Cappelens Forlag. Oslo 1944.
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990

== Se også ==
* [[Overnaturlige vesener]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Kryptozoologi]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Femte Mosebok]]
[[Kategori:Jesajas bok]]
[[Kategori:Jobs bok]]
[[Kategori:Salmenes bok]]