Redigerer English Electric Canberra

{{Infoboks fly
|navn=English Electric Canberra
|bilde=Canberrab21024.jpg|thumb|
|bildetekst=Tre Canberra B.2 fra RAF i formasjon
|type=[[Bombefly]]
|produsentnavn=English Electric
|designetav=Wiliam Edward Willoughby „Teddy“ Petter
|første-flyvning=13. mai 1949
|introdusert=25 mai 1951
|utfaset=2006
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=[[Royal Air Force]]
|flerebrukere=[[Royal Australian Air Force]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=949
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=Martin B-57}}

'''English Electric Canberra''' var et førstegenerasjons jetdrevet bombefly, utviklet av [[English Electric]] like etter [[andre verdenskrig]] som en erstatning for [[de Havilland Mosquito]]. Jetmotoren gjorde at Canberra kunne fly høyere og raskere enn alle tidligere bombefly og også unngå å bli bekjempet av fiendtlig luftforsvar. Canberra har blitt eksportert til flere land og har også blitt benyttet i mange konflikter under hele [[den kalde krigen]].

==Bakgrunn==
Under [[andre verdenskrig]] var [[English Electric]] en viktig underleverandør til [[Handley Page]], og masseproduserte bombeflyet [[Handley Page Hampden]] og [[Handley Page Halifax]]. Foretaket ble derigjennom en veletablert britisk flyprodusent, til tross for at man ikke hadde noen egen konstruksjon. For å kunne gå tilbake, rekrutterte man i desember 1944 [[Westland Aircraft]]s sjefingeniør [[William Petter]], som hadde skisser av et tomotors jetdrevet bombefly.

==Utvikling==
Petters konstruksjon passet til flyvåpenets spesifikasjon for en erstatning til [[de Havilland Mosquito|Havilland Mosquito]], så English Electric ga et tilbud og ble valgt for videre utvikling. I januar 1946 fikk English Electric en kontrakt på fire [[prototyp]]er. På grunn av forsinkelser med [[Rolls-Royce Avon|Avon-motoren]], ble tre prototyper i stedet utrustet med den svakere [[Rolls-Royce Nene]]. Det nye radarbombesiktet ble også forsinket, hvilket gjorde at flyet ble konstruert med en [[glass (materiale)|glassnese]] med optisk bombesikte og plass for et tredje besetningsmedlem. Tross dette så gjennomførte den første prototypen sin jomfruflyvning den 13. mai 1949. Allerede i mars hadde flyvåpenet lagt inn en bestilling på en første produksjonsserie på 132 fly. Det første serieproduserte flyet fløy 21. april 1950, og i mai 1951 ble det tatt i bruk i [[Royal Air Force]].

Da [[koreakrigen]] brøt ut, oppstod det et fornyet behov for moderne bombefly, noe som resulterte i en ny bestilling på ytterligere drøyt 400 fly. [[Avro]], [[Handley Page]] og [[Short Brothers]] var da underleverandører til English Electric i stedet for det motsatte.{{Klargjør|I stedet for det motsatte hva da?}} Også [[US Airforce|USAs flyvåpen]] ville ha Canberra for å erstatte sine foreldede [[Douglas A-26 Invader|B-26 Invader]]. De amerikanske flyene ble bygget på lisens av [[Glenn L. Martin Company]] og ble benevnt {{nowrap|'''B-57&nbsp;Canberra'''}}. Også i [[Australia]] ble Canberra bygget på lisens. Totalt ble det bygget 1 352 fly av ulike versjoner, hvorav 901 i [[Storbritannia]].

==Bruk==
===Argentina===
[[Argentina]] kjøpte på begynnelsen av 1970-tallet, tolv brukte amerikanske B-57 Canberra. Under [[Falklandskrigen]] var disse basert i [[Trelew]] og de gjennomførte totalt 54 oppdrag, hvorav 36 bombetokter. De fleste av bombetoktene var mot britiske tropper på Falklandsøyene. To Canberra gikk tapt under krigen. Den første ble skutt ned med en [[AIM-9 Sidewinder|Sidewinder-robot]] av en britisk [[BAE Sea Harrier|Sea&nbsp;Harrier]] 1. mai 1982. Den andre ble skutt ned av en [[Sea Dart|Sea&nbsp;Dart-robot]] avfyrt fra HMS «Cardiff» den 13. juni 1982. Piloten reddet seg ut i [[fallskjerm]].

===Australia===
[[Image:Canberra B.20 - VH-ZSQ - 2008 Australian Defence Force Air Show.jpg|miniatyr|En Canberra B.20 i fargene til Australias flyvåpen.]]
Etter [[andre verdenskrig]]s slutt gjennomførte Australias flyvåpen en omfattende omstrukturering. De skulle etablere et mindre, men mer fleksibelt og mer slagkraftig flyvåpen. En planlagt styrke på 48 potensielt kjernekraftbærende Canberra ble ansett for å være mer avskrekkende, enn den fem ganger større flåten av stempelmotordrevne bombefly som ble bygget opp under krigen. Under [[Malayakrisen]] ble britiske, australske og nyzealandske Canberraer satt inn i flyangrep mot [[Gerilja|kommunistgeriljan]] i [[Malaysia]]. Australske Canberra ble også brukt i [[Vietnamkrigen]] der det ble gjennomført totalt 12&nbsp;000 oppdrag og sluppet 76&nbsp;389 tonn bomber. Allerede i 1954 hadde man{{hvem?}} innsett at Canberra ikke hadde tilstrekkelig rekkevidde for å nå mål i [[Indonesia]], og man begynte å lete etter en erstatning. I 1962 bestemte man{{hvem?}} seg for [[BAC TSR-2|TSR-2]], men da det prosjektet skulle iverksettes, valgte man i stedet [[General Dynamics F-111 Aardvark|General Dynamics F-111C]]. Leveransene og utprøvingene trakk i langdrag, og det drøyde frem til 1982 innen den siste Canberra ble tatt ut av tjeneste.

===India===
I 1954 begynte [[India]] å lete etter en erstatning for sine [[Consolidated B-24 Liberator|B-24 Liberator]] som fram til da utgjorde ryggraden av indiske bombefly. Tross tilbud om å få kjøpe [[Iljusjin Il-28]] fra [[Sovjetunionen]] for en betydelig lavere pris, valgte man til sist å kjøpe 69 Canberraer (hvorav åtte speide- og seks skolefly) som ble levert fra sommeren 1957. Ytterligere 42 ble kjøpt inn senere. Deres første innsats var mot [[utbryterrepublikken Katanga]] under [[Kongokrisen]] i 1962. Under [[den indo-pakistanske krigen]] i 1965 og [[den indo-pakistanske krigen i 1971]], ble Canberra brukt på begge sider, dog mest fremgangsrikt av India. Også under [[Kargilkrigen]] i 1999 ble Canberra benyttet som speiderfly. Under den konflikten ble en indisk Canberra truffet av en [[FIM-92 Stinger|Stinger-robot]] i motoren på styrbord side, men det lyktes å komme tilbake til basen. Indias Canberra ble til slutt tatt ut av tjeneste i slutten av mai 2007.

===Sverige===
[[Image:FVMF.002908.jpg|miniatyr|Klargjøring av flyet Tp&nbsp;52 (52002) ved Östgöta luftskvadron.]]
[[Svenska flygvapnet]] anskaffet en Canberra (52001) i februar 1960, først og fremst for å benytte den til [[signalspaning]], og ytterligere en (52002) i mars 1960 som en flyvende forskningsplattform. I Sverige fikk disse betegnelsen ''Tp&nbsp;52''. 52001 stod ofte parkert ved hangar 5 på [[Svea flygkår]] (F&nbsp;8). 

I forbindelse med utrangeringen av F&nbsp;8, sluttet lufttransportavdelingen seg til skvadronen, hvor begge flyene ble re-basert til Östgöta luftflåte (F&nbsp;3). Der tjenestegjorde de til 1974 da de ble erstattet av Tp&nbsp;85. 52001 er i dag bevart på [[Svedinos Bil- och Flygmuseum]] i Ugglarp, mens 52002 er bevart ved [[Flygvapenmuseet]] i [[Linköping]].

===Storbritannia===
I løpet av 1951 fikk de første to skvadronene sine Canberra. Da [[Koreakrigen]] brøt ut, fikk byggingen av Canberra høy prioritet og ytterligere fem skvadroner ble utrustet med Canberra i løpet av 1952. Da de betydelig større [[V-bombe]]ne begynte å tas i tjeneste i 1945, ble Canberra overført fra bombing i større høyder til taktiske angrep i lav høyde. For den oppgaven ble de bygget om med våpenoppheng under vingene og mulighet for å frakte en kapsel med fire 20&nbsp;[[kg]] [[Hispano-Suiza HS.404]] i bomberommet. De fikk også mulighet til å bære taktiske kjernevåpen, enten den britiske ''[[Red Beard|Red&nbsp;Beard]]'' eller den amerikanske [[Mark 7 (atombombe)|Mark&nbsp;7]].

Under [[Suezkrisen]] ble Canberra satt inn mot [[Egypt]] fra baser på [[Kypros]] og [[Malta]]. Totalt ble det fløyet 278 oppdrag og sluppet 1&nbsp;439 tonn bomber. Man mislyktes i å bekjempe det egyptiske flyvåpenet på bakken ettersom mange av bombene ikke traff sine mål, en effekt av at man fløy om natten for å unngå å bekjempe egyptiske [[MiG-15]] og [[MiG-17]]. Bare én Canberra ble mistet under Suezkrisen. Den ble skutt ned av en syrisk [[Gloster Meteor]] på krigens siste dag, 6. november 1956.

I september 1961 hadde [[RAF Bomber Command]] erstattet alle sine Canberra. De Canberra-ene som var igjen, ble brukt av taktiske skvadroner i [[Tyskland]], på [[Kypros]] og i [[Singapore]]. De fikk erstattet sine Canberra på slutten av 1960-tallet, og etter 1972 ble Canberra bare brukt som speiderfly. I speiderrollen gjorde de viktige innsatser under [[Bosniakrigen]], [[Kosovokrigen]], [[første Kongokrig]] og [[Irak-krigen]]. Den siste britiske Canberra ble tatt ut av tjeneste i juli 2006.

===Sør-Afrika og Rhodesia===
[[Den sentralafrikanske føderasjonen]] (senere [[Rhodesia]]) kjøpte 18 brukte, britiske Canberra i august 1957. I 1963 fulgte [[Sør-Afrika]] etter og kjøpte også inn Canberra. Begge land brukte Canberra i [[den rhodesiske bushkrigen]]. Sør-Afrikas Canberra var dessuten tiltenkt for kjernevåpen. Sør-Afrikas Canberra-fly ble tatt ut av tjeneste i 1981.

===USA===
[[Image:Hardtack I Poplar 001.jpg|miniatyr|En B-57B Canberra filmer prøvesprengingen ''Hardtack Poplar'' 12. juli 1958.]]
[[Image:Martin B-57G.jpg|miniatyr|Martin B-57G Canberra]]
Da [[Koreakrigen]] brøt ut var USA i desperat behov for et moderne taktiskt bombefly. De [[Douglas A-26 Invader|B-26 Invader]] som fram til da fylte den rollen, viste seg umoderne og ineffektive. I september 1950 startet [[US Air Force|USAs flyvåpen]] en utredning hvor English Electric Canberra og kanadiske [[Avro Canada CF-100 Canuck|CF-100 Canuck]] ble sammenliknet med innenlandske konstruksjoner som [[North American B-45 Tornado|B-45 Tornado]] og [[North American AJ Savage|AJ&nbsp;Savage]]. Canberra ble fløyet over fra Storbritannia, hvilket var første gang et jetdrevet fly fløy non-stop over [[Atlanterhavet]]. Det var også den raskeste atlanterhavsflyvning som var foretatt hittil, gjennomført på 4 timer og 37 minutter. Mange ble overrasket over at Canberra vant uttakingen, men det er trolig at flyvåpenet ble overbevist allerede i august da de fikk Canberra demonstrert i [[Warrington]] i England. Den britiske produksjonen var allerede anstrengt, og for å få øket politisk støtte for kjøpet av en utenlandsk modell, ble det bestemt at de amerikanske flyene skulle bygges på lisens av Glenn L. Martin Company. De fikk også andre motorer, [[Wright J65|Wright&nbsp;J65]], som ble bygget på lisens basert på [[Armstrong Siddeley Sapphire (jetmotor)|Armstrong Siddeley Sapphire]]. Den første amerikanskbygde Canberra fløy 20. juli 1953 og ble levert til flyvåpenet i august. Da våpenstillstand trådde i kraft, var bare åtte fly ferdigbygget. De resterende 67 flyene i første batch ble i stedet bygget som speiderfly.

Da behovet ikke lenger var like akutt, passet Glenn Martin på å utvikle en ny versjon, mer tilpasset  amerikanske behov. Den største forskjellen var en [[førerkabin]] i tandem hvor navigatøren satt bak piloten i stedet for ved siden av hverandre. Andre forandringer var utvendig bevæpning, maskingevær i vingene (senere byttet mot [[automatkanon]]er), roterende bombeluke, nye luftbremser og radarbombesikte. Den nye versjonen fikk betegnelsen B-57B. Totalt ble det bygget 403 Canberra i fem ulike versjoner av Glenn Martin.

Under [[Vietnamkrigen]] benyttet USA Canberra i kamp for første gang. To divisjoner ble basert i [[Biên Hoà]] i august 1964. De led snart tap – ikke i luften, men på bakken. Først kolliderte to fly, hvorav det ene ble et totalhavari. I november ble fem ødelagt og femten skadet i et [[Granat|granatangrep]] av [[FNL]]. Det første kampoppdraget ble fløyet 19. februar 1965, og det første oppdraget i [[Viet Nam|Nord-Vietnam]] 2. mars som en del av [[operasjon Rolling Thunder]]. For å jage lastebilkonvoier på [[Ho Chi Minh|Ho Chi Min-veien]], ble 16 Canberra modernisert med ny radar, [[varmekamera]], [[lysforsterker]] og [[laser]] for å kunne brukes på Paveveien B-57G. Den viste seg ikke å være like effektiv som [[Lockheed C-130 Hercules#Amerikanske forsvarsmaktens spesialversjoner|AC-130 Spectre]] og ble trukket tilbake fra [[Thailand]] i mai 1972.

== Spesifikasjoner (B.6) ==

{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 3
|-
| Lengde
| 19,96 m 
|-
| Vingespenn
| 19,49 m
|-
| Høyde
| 4,78 m
|-
| Vingeareal
| 89,19 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 11 790 kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 24 925 kg 
|-
| Motor
| 2 × Rolls-Royce Avon Mk 109 <br/>(2 × 33,85 kN) 
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 917 km/t
|-
| Rekkevidde
| 4 274 km
|-
| Marsjhøyde
| 14 630 m 
|-
| Klatrefart
| 17 m/s
|-
|}

== Eksterne lenker ==
* [http://wp.scn.ru/en/ww3/b/168/9/0 Wings Palette-fargelegging] {{Wayback|url=http://wp.scn.ru/en/ww3/b/168/9/0 |date=20181023124010 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bombefly]]
[[Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i Storbritannia]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i USA]]
[[Kategori:Fly fra Vietnamkrigen]]
[[Kategori:Royal Air Force]]