Redigerer Engelbert Dollfuß

{{Infoboks politiker
| verv = [[Østerrikes kanslere|Østerrikes kansler]]
| fra = 1932
| til = 1934
| forgjenger = [[Karl Buresch]]
| etterfølger = [[Kurt Schuschnigg]]
}}
'''Engelbert Dollfuß''' (født [[4. oktober]] [[1892]] i  Texing i [[Niederösterreich]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[25. juli]] [[1934]] i [[Wien]]) var [[Østerrike]]s forbundskansler og senere diktator ([[1932]]&ndash;1934). Han ble født i Texing i [[Niederösterreich]] i 1892 og ble myrdet av østerrikske nazister i [[Wien]] i 1934. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Engelbert Dollfuß ble født utenfor ekteskap av bondedatteren Josepha Dollfuß. Han vokste opp i [[Kirnberg an der Mank|Kirnberg]] hos pleiefaren Leopold Schmutz.

Dollfuß skal allerede fra barnealder ha hatt et ønske om å bli katolsk prest. Etter anbefaling fra sogneprest Simon Veith overfor biskop [[Johann Baptist Schneider]] fikk han et stipend for das [[Knabenseminar Hollabrunn|fürsterzbischöfliche Knabenseminar]] for [[erkebispedømmet Wien]] i [[Hollabrunn|Oberhollabrunn]]; der begynte han i 1904. I 1913 tok han [[matura]]. I noen få måneder studerte han så teologi ved [[Wiener Priesterseminar]]. Han gav opp dette studiet og begynte med rettsvitenskap ved [[universitetet i Wien]]. Dermed mistet han den kirkelige studiestøtte og hans økonomi ble svekket. 

Dollfuß tok [[jus|juraeksamen]] fra [[universitetet i Wien]] og bedrev studier i [[nasjonaløkonomi]] i [[Berlin]]. Han søkte verving innenfor det alpine ''Kaiserschützenregiment''. Han kjempet med fremgang under [[første verdenskrig]], skjønt han ble såret og holdt som krigsfange i [[Italia]] til [[1918]].

=== Politiker ===
I [[1920-årene]] vendte han seg mot politikken og steg hurtig innenfor det regjerende partiet, [[Christlichsoziale Partei]], for hvilket han ble utnevnt til en rekke poster. I [[1930]] ble han utnevnt til leder av det statlige østerrikske jernbaneselskapet, [[Österreichische Bundesbahnen]] (ÖBB), og inntrådte det følgende år i regjeringen som skogs- og landbruksminister.

=== Forbundskansler ===
Etter indre uroligheter som førte til [[Karl Buresch]]s avgang, tiltrådte Dollfuß 39 år gammel som forbundskansler for en svak majoritetsregjering bestående av ''[[Christlichsoziale Partei]]'', ''[[Landbund]]'' samt det høyrerekstreme ''[[Heimwehr]]'' (sosialdemokratene hadde krevd nyvalg, noe som hadde risikert å berøve de konservative kanslerposten). Regjeringspartiene hadde kun 83 mandater av 165 i nasjonalrådet og var derfor avhengig av Dollfuß egen stemme for å sikre majoritet.<ref>{{Bokref|titel = Österreich I (Die unterschätzte Republik) |efternavn = Portisch |fornavn = Hugo |författarlänk = Hugo Portisch |medförfatter = Sepp Riff |år = 1989 |udgiver = Verlag Kremayr und Scheriau |utgivningsort = Vienna, Austria |isbn = 3218004853 |side = 415 }}</ref>

Etter [[Adolf Hitler]]s maktovertagelse i [[Tyskland]] i januar [[1933]] kulminerte den politiske uroen, og det nasjonalsosialistiske partiet, [[DNSAP|''Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei'']] (DNSAP), krevde mer eller mindre åpent landets tilslutning til Tyskland. Etter at nasjonalrådets samtlige talsmenn ved en parlamentarisk krise i mars var avgått for å berøve regjeringens majoritet (manglen på talsmenn gjorde konstitusjonelt parlamentet maktesløst), lot Dollfuß med støtte fra president [[Wilhelm Miklas]] utforme et dekret som erklærte parlamentet som værende satt ut av spill, noe som ble fullbyrdet av politistyrker etter sesjonens avslutning. 

I en tid med sterke [[Pangermanisme|pan-tyske]] strømninger, der mange ønsket at Østerrike skulle bli en del av Tyskland, forsøkte han å bevare Østerrikes uavhengighet. Hitler støttet åpent [[Østerriksk nasjonalsosialisme|de østerrikske nasjonalsosialistene]], og i mai 1933 prøvde han å tvinge Dollfuß-styret i kne ved å frata Østerrike de viktige inntektene fra turisme. Tyskere som ønsket å feriere i Østerrike, måtte betale en avgift på 1&nbsp;000 mark. Dollfuß svarte med å arrestere en rekke nasjonalsosialister, og snart ble det østerrikske DNSAP forbudt.

=== Østerrikes diktator ===
Tre måneder etter demokratiets fall, i juni 1933, ble det utformet et regelrett forbud mot nazistpartiet. Sosialdemokratene, som hadde utrustet egne skytterenheter, ble knust under noen dagers kaotiske gatekamper ved [[Oppstanden i Wien i 1934]] (også kalt ''Den østerrikske borgerkrig'') i februar det påfølgende år, hvorpå Dollfuß etablerte et diktatur med støtte fra det [[fascist]]iske Italias diktator [[Benito Mussolini]]. Løftet om å bevare landets selvstendighet gjorde at opposisjonen forholdt seg passiv, ettersom alle de politiske partier erstattet med en av Dollfuß opprettet masseorganisasjon, ''[[Vaterländische Front]]'' (''VF''). Hitler roet seg nå etter å ha mottatt advarsler, ikke bare fra vestmaktene, men også fra Mussolini, som foretrakk å ha lille Østerrike som motspiller i problemet rundt [[Syd-Tirol]], fremfor et digert Tyskland.<ref>Henning Poulsen: ''Hitlers krig'' (s. 40), Gyldendal, 1990, ISBN 87-00-32462-0</ref>

Den [[1. mai]] [[1934]] utformet Dollfuß' regjering en ny forfatning (''Maiverfassung'') som forvandlet landet til en ''Ständesstaat'' etter korporative og [[fascist]]iske forbilder, forent med autoritær [[katolisisme]]. 

Den [[25. juli]] samme år ble han skutt ned og dødelig såret i et [[Nasjonalsosialisme|nazistisk]] angrep på forbundskanselliet (''[[Julikuppet (Østerrike)|Julikuppet]]''). Han ble nektet legehjelp og blødde langsomt i hjel. Hans kone og barn var da på ferie hos Mussolinis familie, og det var Mussolini som måtte overbringe dem nyheten.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 266), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Han ble etterfulgt noen dager senere av [[Kurt Schuschnigg]] etter at en forventet tysk invasjon var blitt forhindret, idet Mussolini truet med krig hvis Schuschnigg ble styrtet. Attentatsmennene, som etter den tyske invasjon i [[1938]] ble gjort til nazistiske martyrer, ble dømt til døden og henrettet ved hengning.

Engelbert Dollfuß var så kortvokst at østerrikerne spøkte med at [[frimerke]]ne viste ham i full legemsstørrelse.

== Skrifter ==
* ''Das Kammersystem in der Landwirtschaft Österreichs''. Agrarverlag, Wien 1929.
* Engelbert Dollfuß und Hans Walter: ''Die Altersfürsorgerente in der Land- u. Forstwirtschaft Österreichs. Eine Anleitung für Oberösterreich''. Agrarverlag, Wien 1929.
* Rudolf Mertha und Engelbert Dollfuß: ''Die Sozialversicherung in der Landwirtschaft Österreichs nach dem Stande von Ende März 1929''. Agrarverlag, Wien 1929.
* ''Der Führer Bundeskanzler Dr. Dollfuß zum Feste des Wiederaufbaues. 3&nbsp;Reden. 1.&nbsp;Mai 1934''. Österr. Bundespressedienst, Wien 1934.
* Anton Tautscher (Hrsg.): ''So sprach der Kanzler. Dollfuß’ Vermächtnis. Aus seinen Reden''. Baumgartner, Wien 1935.
* Edmund Weber (Hrsg.): ''Dollfuß an Oesterreich. Eines Mannes Wort und Ziel''. Reinhold, Wien 1935.
* Wolfgang Maderthaner (Hrsg.): ''„Der Führer bin ich selbst.“ Engelbert Dollfuß – Benito Mussolini. Briefwechsel''. Löcker, Wien 2004, ISBN 3-85409-393-4.

== Litteratur ==
* Gordon Brook-Shephard: ''Dollfuß''. Macmillan, London 1961.
* Heinrich Bußhoff: ''Das Dollfuß-Regime in Österreich.'' Duncker & Humblot, Berlin 1968.
* Eva Dollfuß: ''Mein Vater – Hitlers erstes Opfer.'' Amalthea, Wien 1994, ISBN 3-85002-354-0.
* Lucile Dreidemy: ''Der Dollfuß-Mythos. Eine Biographie des Posthumen.'' Böhlau Verlag, Wien 2014, ISBN 978-3-205-79597-1.
* Ulrich Eichstädt: ''Von Dollfuß zu Hitler – Geschichte des Anschlusses Österreichs 1933–1938''. Steiner, Wiesbaden 1955.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070613122145/http://www.bautz.de/bbkl/d/dollfuss_e.shtml |band=25|spalten=299-303|autor=Florian Ganslmeier}}
* {{NDB|4|62|63|Dollfuß, Engelbert|Ludwig Jedlicka|118526561}}
* Martin Luksan, Hermann Schlösser, Anton Szanya (Hrsg.): ''Heilige Scheine – Marco d’Aviano, Engelbert Dollfuß und der österreichische Katholizismus''. Promedia, Wien 2007, ISBN 978-3-85371-275-7.
* James William Miller: ''Engelbert Dollfuß als Agrarfachmann – eine Analyse bäuerlicher Führungsbegriffe und österreichischer Agrarpolitik'' (übersetzt von Barbara Bowlus). Böhlau, Wien 1989, ISBN 3-205-05141-6 (=&nbsp;''Böhlaus zeitgeschichtliche Bibliothek'', Band 10).
* Stephan Neuhäuser (Hrsg.): ''„Wir werden ganze Arbeit leisten …“ – Der austrofaschistische Staatsstreich 1934''. Books on Demand, Norderstedt 2004, ISBN 3-8334-0873-1.
* Dieter Ross: ''Hitler und Dollfuß. Die deutsche Österreich-Politik 1933–1934.'' Leibniz, Hamburg 1966.
* Hans Schafranek: ''„Sommerfest mit Preisschießen“. Die unbekannte Geschichte des NS-Putsches im Juli 1934.'' Czernin, Wien 2006, ISBN 3-7076-0081-5.
* Franz Schausberger: ''Letzte Chance für die Demokratie''. Böhlau, Wien 1993, ISBN 3-205-05141-6.
* Emmerich Tálos, Wolfgang Neugebauer (Hrsg.): ''Austrofaschismus – Politik, Ökonomie, Kultur 1933–1938''. 5.&nbsp;Aufl., Lit, Münster u.&nbsp;a. 2005, ISBN 3-8258-7712-4.
* Gudula Walterskirchen: ''Engelbert Dollfuß – Arbeitermörder oder Heldenkanzler''. Molden, Wien 2004, ISBN 3-85485-112-X.
* {{ÖBL|1|192||Dollfuß Engelbert|}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dollfuss, Engelbert}}
[[Kategori:Personer fra Bezirk Melk]]
[[Kategori:Østerrikske politikere]]
[[Kategori:Østerrikske forbundskanslere]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsfanger under første verdenskrig]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]