Redigerer Energiverk Mongstad

{{Infoboks kraftverk}}


'''Energiverk Mongstad''', eller '''''Mongstad gasskraftverk''''', var et [[kraftvarmeverk]] på [[Mongstad]] i [[Lindås]] nord for [[Bergen]]. Byggingen av Mongstad gasskraftverk startet i januar [[2007]], og prøvedrift ble igangsatt i oktober [[2009]]. 20. desember 2010 ble kraftverket satt i kommersiell drift. Total kapasitet er 630 [[MW]], fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. Årlig produksjonskapasitet for elkraft blir dermed om lag 2,3 TWh. Kraftverket var eid og drevet av Equinor. Totale byggekostnader er estimert til 4 milliarder kroner.<ref>''European CO<sub>2</sub> Test Centre Mongstad'' (Vattenfall AB) [http://www.vattenfall.com/www/co2_en/co2_en/879177tbd/879231demon/879283demon/index.jsp] {{Wayback|url=http://www.vattenfall.com/www/co2_en/co2_en/879177tbd/879231demon/879283demon/index.jsp |date=20090914103045 }}</ref> Den siste gassturbinen ble koblet fra i august 2022.<ref name="tu-nedleggelse">{{Kilde www|url= https://www.tu.no/artikler/nedleggelse-av-gasskraftverk-ga-kutt-i-co2-utslipp-for-norges-storste-utslippspunkt/532344 |tittel=Nedleggelse av gasskraftverk ga kutt i CO2-utslipp for Norges største utslippspunkt |forfattere=Ina Andersen
 |dato=2023-06-14 |besøksdato=2025-01-30 |språk=no|verk=tu.no}}</ref>

== Historie ==
Statoil ville helst føre [[Statfjord]]-gassen i land på [[Kårstø]] lenger sør. Sommeren [[1980]] var Mongstad helt avskrevet av Statoil, mens en fremdeles vurderte [[Sotra]] som en mulighet. Når Statoil den gang gikk imot en samlet utbygging på Mongstad med både utvidelse av raffineri og bygging av [[petrokjemi]]ske [[fabrikk]]er, skyldtes dette at selskapet mente at presset på distriktet ville bli for stort, med rundt 5.000 mann innom i anleggsperioden. Mongstad ville få rundt tusen nye arbeidsplasser som det var. Tusen mål [[innmark]] var allerede tatt i bruk, mens 5.800 mål [[utmark]] var tilrettelagt for [[industri]].<ref>«Statoil og Hydro i prestisjekamp», ''[[Bergens Tidende]]'' 1. august 1980</ref> 

Kraftverket ble etterhvert faset ut og driften av den siste gjenværende turbinen avsluttet helt i 2022.<ref name="tu-nedleggelse"></ref> Partnerne i [[Trollavtalen]] om gassleveranser, sa opp avtalen med virkning fra 31. desember 2018.<ref>{{Kilde www|url= https://www.statoil.com/content/statoil/no/news/phasing-out-combined-heat-power-plant-mongstad.html |tittel=Statoil utfaser kraftvarmeverket på Mongstad - statoil.com|besøksdato=2017-02-15 |språk=no|verk=www.statoil.com}}</ref><ref>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/statoil-legger-ned-gasskraftverket-pa-mongstad-i-2018/376683 |title=Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad før 2018|work=[[Teknisk Ukeblad]] |date=2017-02-15 |accessdate=2017-02-20}}</ref>

Kraftverket brukte to [[General Electric]] 9E gassturbiner, hver med en kapasitet på 140 MW, samt en [[General Electric]] SC [[dampturbin]] med en kapasitet på opptil 26 MW. Energikilden til gassturbinene var naturgass fra [[Trollfeltet]]. I tillegg ble det bygget et anlegg for forbehandling av gass med gjenvinning av [[hydrogen]], som gjorde det mulig å benytte overskuddsgass fra raffineriet som [[drivstoff]]. 

Raffineriet på Mongstad har tidligere benyttet flere laveffektive fyrkjeler som varmekilder til sine prosesser. Ved at disse erstattes med varme fra kraftverket og raffinerigassen, som tidligere måtte brennes i fakkelen, brukes som brennstoff,  reduseres CO<sub>2</sub>-utslippene fra raffinerianlegget med 0,35 millioner tonn. Årlige utslipp fra kraftverket ved full drift, vil bli 1,3 millioner tonn CO<sub>2</sub>.<ref>''Konsesjonsøknad'' (Statoil) [http://www.statoil.com/no/EnvironmentSociety/Environment/impactassessments/landbasedplants/Downloads/Energiverk%20Mongstad%20-%20Kraftvarmeverk%20-%20Konsesjonss%C3%B8knad.pdf]</ref>

Kraftverket har siden januar 2019 operert med kun en gassturbin samt dampturbinen, med en total effekt på 155 MW.<ref>{{Kilde www|url=https://umm.nordpoolgroup.com/#/messages/d6fe9cf2-33da-4de3-9fa5-2cf61cadef6e/2 |tittel=NordPool - REMIT UMM|besøksdato=2020-05-30 |verk=umm.nordpoolgroup.com}}</ref> Den siste gassturbinen var planlagt å avslutte produksjon i november [[2020]], men i juli 2022 ba Statnett Equinor om å fortsette.<ref>{{cite web |last1=Viseth |first1=Ellen Synnøve |title=Statnett ber Equinor om å beholde gasskraftverket på Mongstad |url=https://www.tu.no/artikler/statnett-ber-equinor-om-a-beholde-gasskraftverket-pa-mongstad/520855 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=7. juli 2022}}</ref> Produksjonen ble likevel avsluttet i august 2022, og det ble ettervert klart at det ikke var rasjonelt å bruke kraftverket som krisetiltak.<ref name="tu-nedleggelse"></ref><ref>{{Kilde www|url= https://www.tu.no/artikler/dropper-mongstad-kraftverket-som-krisetiltak/530426 |tittel=Dropper Mongstad-kraftverket som krisetiltak |forfattere=Ellen Synnøve Viseth |dato=2023-05-04 |besøksdato=2025-01-30 |språk=no|verk=tu.no}}</ref>

==Planer om CO<sub>2</sub>-fangst==
Det var opprinnelig planlagt å bygge et fullskala [[Karbonfangst og -lagring|CCS]]-anlegg for fangst og lagring av [[CO2|CO<sub>2</sub>]] på Mongstad.<ref>''CO<sub>2</sub> Master Plan Mongstad'' (StatoilHydro) {{kilde www |url=http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708140537/http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |arkivdato=2009-07-08 }}</ref>
I sin nyttårstale i [[2007]] kalte statsminister [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Jens Stoltenberg]] prosjektet "vår månelanding".<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/v/755876/|tittel=Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding|besøksdato=11.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Prosjektet kom imidlertid aldri i mål og ble endelig kansellert i september [[2013]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=11. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://energilink.tu.no/leksikon/energiverk%20mongstad%20evm.aspx Energiverk Mongstad]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – Teknisk Ukeblad, 2008.
* [https://web.archive.org/web/20100901225635/http://www.industcards.com/cc-norway-sweden.htm IndustCards] – «CCGT Power Plants in Norway and Sweden».
* [http://www.gassnova.no/?language=UK Gassnova - Statens foretak for CO<sub>2</sub>-håndtering]
* [http://www.tcmda.no/?language=UK European CO<sub>2</sub> CO2 Technology Centre Mongstad (TCM)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* ''PCC development in Norway'' av Bjørn-Erik Haugan [http://www.rwe.com/web/cms/mediablob/de/289794/data/285934/44950/rwe/innovationen/stromerzeugung/innovationszentrum-kohle/Bjorn-Erik-Haugan-Gassnova-PCC-Development-in-Norway-.pdf]
* ''Current CCS projects in Norway'' av Bjørn-Erik Haugan [http://www.innovasjonnorge.no/upload/IN_Berlin_260608_gassnova.pdf]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* ''What does it take to demonstrate CCS?'' av Bjørn-Erik Haugan [http://www.iea.org/textbase/work/2009/bergen/Erik.pdf]

{{Kraftverk Hordaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gasskraftverk i Norge]]
[[Kategori:Kraftverk i Vestland]]
[[Kategori:Equinor]]
[[Kategori:Kraftverk i Alver]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 2009]]