Redigerer Endometriose

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          =
 | Bildetekst     =
 | Navn           = Endometriose
 | ICD10          = N80
 | ICD9           = {{ICD9|617.9}}
 | ICPC2          =
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 4269
 | MedlinePlus    = T243
 | MeshNavn       =
}}
'''Endometriose''' er en [[sykdom]] som kan oppstå hos kvinner i fruktbar alder og er en kronisk gynekologisk sykdom der livmorslimhinne-lignende vev vokser utenfor livmoren<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Se opp for endometriose.|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|dato=2021}}</ref>. Det er en tilstand der livmorslimhinne-lignende vev begynner å vokse utenfor [[livmor]]en, som for eksempel i [[bukhule]]n. Vevet påvirkes av [[hormon]]forandringene under [[menstruasjonssyklus]]. Tilstanden kan være smertefull og den kan gjøre det vanskelig å bli gravid hos én av tre. De vanligste stedene å finne endometriose er rundt [[eggstokk]]ene, [[eggleder]]ne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen.<ref name="Redaksjonen (2019)">Redaksjonen (2019) [https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/gynekologi/endometriose# Endometriose]. Helsebiblioteket.no, 18.04.2019. Besøkt 2020-01-22</ref>

Endometriosen kan oppstå på en overflate som vil blø under menstruasjonen, på samme måte som fra livmoren. Vevet kan også være inne i fast vev, og vil da fungere som en [[cyste]] som blir mer blodfylt og større under menstruasjonen. Det kan også oppstå i [[endetarm]]en, [[urinblære]]n og neseslimhinnen.{{trenger referanse}} Pasienten vil da blø neseblod under menstruasjonen. Likeledes kan endometriose oppstå i gamle arr på huden eller indre arr etter operasjoner.{{trenger referanse}}

Den vanligste forklaringen på endometriose i bukhulen er at noe av menstruasjonsblodet med [[celle]]r fra endometriet føres gjennom egglederen ut i bukhulen og fester seg på bukhinnen, eggstokker, [[tarm]]en og [[urinveiene]]. Det skapes [[lesjon]]er, blodfylte cyster og sammenvoksninger, som resulterer i [[betennelse]]r, [[smerte]]r, [[barnløshet]] og mulige andre medisinske problemer. 

Det antas at rundt 10 % norske kvinner har endometriose.<ref name="Pileberg (2017)"/>

==Symptomer==
Mange av symptomene på endometriose er typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner. Noen kvinner har ingen eller lite symptomer selv om de har endometriose.<ref>https://endometriose.no/om-sykdommene/endometriose/</ref>

'''Eksempler på symptomer:'''
* Smerter ved [[menstruasjon]], [[eggløsning]], [[samleie]], tarmbevegelse/avføring og vannlating.
* Tretthet 
* Oppblåsthet
* Kvalme
* Sterke menstruasjonsblødninger 
* Ufrivillig barnløshet

==Behandling==
Det finnes ingen kur for endometriose, kun lindrende behandling, og det er en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen.

Aktuell lindrende behandling kan være smertestillende, [[p-piller]], [[hormonbehandling]] (varierte grader) og kirurgisk fjerning ([[Kikkehulloperasjon|kikkehullsoperasjon]])/ [[hysterektomi]] (kirurgisk fjerning av livmoren).<ref>https://endometriose.no/om-sykdommene/endometriose/</ref>

== Historie ==
I 1940-årene lanserte den amerikanske gynekologen [[Joe Meigs]] teorien om «karrierekvinnens sykdom», der endometriose ble koblet til utsatt barnefødsler og en modernisert kvinnerolle<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Endometriosis and the career woman|publikasjon=American Journal of Obstetrics and Gynecology.|dato=1948|forfattere=Meigs, J.}}</ref>. 

=== Norske forhold ===
I september 2023 ble det kjent at det skal etableres en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose på [[Oslo universitetssykehus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/76Om1w|tittel=Norges første kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose|besøksdato=2023-09-28|dato=2023-09-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Endometriose ble første gang omtalt i norske aviser i 1933, da kirurgen [[Hans Fredrik Harbitz]] publiserte forskning om sykdommen som en komplikasjon ved kirurgi<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Clinical pathogenetic and experimental investigations of endometriosis especially regarding the localisation in the abdominal wall.|publikasjon=|dato=1934|forfattere="Harbitz, H.F"}}</ref> På 1930–50-tallet ble tilstanden hovedsakelig omtalt i medisinske tidsskrifter og legehåndbøker, ofte i forbindelse med [[maligne svulster]] og andre gynekologiske sykdommer. 

I dag omtales endometriose ofte som en «ignorert epidemi», men med økende bevissthet blant både helsepersonell og befolkning<ref name=":02">{{Kilde artikkel|tittel=Se opp for endometriose.|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|dato=2021}}</ref>. Norske retningslinjer for diagnostikk og behandling ble sist oppdatert i 2023, med vekt på tidlig intervensjon, smertebehandling og fertilitetsbevarende kirurgi.<ref>Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2023:5 – Den store forskjellen. 2023.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Pileberg (2017)">{{Kilde avis|tittel=En blodig kamp|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Pileberg|fornavn=Silje|dato=29. desember 2017|side=59|sitat=}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.endometriose.no/ Den norske endometrioseforeningen], ''Endometriose.no''
* [http://www.endometriose.no/UNG Den norske endomertioseforeningen for ungdom] {{Wayback|url=http://www.endometriose.no/UNG |date=20090810234211 }} 
* [http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=66&id=1802 Fakta om endometriose] {{Wayback|url=http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&Itemid=66&id=1802 |date=20070927082114 }}, ''Helsenett.no''

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i urin- og kjønnsorganer]]
[[Kategori:Menstruasjon]]