Redigerer Emmanuelle Charpentier

{{Infoboks biografi
| utmerkelser = {{plainlist|* [[Fyrstinnen av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi]] (2015)
* [[Kavliprisen]] i nanovitenskap (2018)
* [[Nobelprisen i kjemi]] (2020)}}
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i kjemi| år=2020}}
'''Emmanuelle Marie Charpentier''' (født [[11. desember]] [[1968]] i [[Juvisy-sur-Orge]] i departementet [[Essonne]] i [[Frankrike]]) er en fransk [[mikrobiologi|mikrobiolog]] og [[biokjemi]]ker. Charpentiers forskning har bidratt til store gjennombrudd innen [[genmanipulasjon]], og hun har blitt tildelt flere internasjonale priser for for dette arbeidet.

Charpentier har jobbet med å utvikle [[CRISPR]]-teknologien, som kan brukes til å forandre [[gener|genmateriale]] ned til molekylnivå. Denne teknologien har blitt kalt [[genredigering]], siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2018/3_genredigering.html|tittel=GEN-redigering krever LOV-redigering|besøksdato=2018-11-19|forfattere=|dato=2018-08-07|fornavn=Ida|etternavn=Tarjem|språk=no|verk=Apollon|forlag=Universitetet i Oslo|sitat=}}</ref> Hun har siden 2013 hovedsakelig arbeidet for institusjoner i Tyskland, deriblant [[Medizinische Hochschule Hannover]] (2013–2015) og [[Max-Planck-Gesellschaft]] (2015–).<ref>{{Kilde www|url=https://www.mpg.de/9343740/wissenschaft-der-pathogene-charpentier|tittel=Prof. Emmanuelle Charpentier, Ph.D.|besøksdato=2020-10-08|språk=de|verk=www.mpg.de}}</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.<ref>{{Lien web|langue=fr|titre=Emmanuelle Charpentier: une existence dédiée à la science|url=https://www.letemps.ch/sciences/emmanuelle-charpentier-une-existence-dediee-science|site=letemps.ch|date=21. april 2015|consulté le=22. november 2019}}</ref>

Hun studerte [[biokjemi]], mikrobiologi og [[genetikk]] ved [[Université Pierre-et-Marie-Curie]] i [[Paris]], og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved [[Pasteurinstituttet]].{{Tr}}

===Karriere===
Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre [[Rockefeller University]] og det [[New York University]]-tilknyttede [[NYU Langone Medical Center|Langone Medical Center]]s Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i [[New York City|New York]]) og [[St Jude Children's Research Hospital]] i [[Memphis (Tennessee)|Memphis]] i [[Tennessee]].{{Tr}}  

I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til [[Max Perutz Labs Vienna|Max F. Perutz Laboratories]] ved [[Universität Wien]], og ved [[Medizinische Universität Wien]]. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.{{Tr}} 

Hun ble rekruttert til [[Umeå universitet]], der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved [[Molecular Infection Medicine Sweden|The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden]] (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).  

Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved [[Medizinische Hochschule Hannover]] i [[Tyskland]], der hun i 2014 ble utsett til [[Alexander von Humboldt|Alexander von Humboldt-professor]].<ref>{{Webbref|url=https://www.humboldt-foundation.de/web/ahp-2014-en.html|titel=Alexander von Humboldt-Foundation - AHP Award Winners 2014|hämtdatum=2015-10-03|verk=www.humboldt-foundation.de|arkivurl=https://web.archive.org/web/20191212024100/http://www.humboldt-foundation.de/web/ahp-2014-en.html}}</ref> Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved [[Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung]] i [[Braunschweig]]. 

Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske [[Max-Planck-Gesellschaft]] og leder for en forskningsavdeling ved [[Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie]] i [[Berlin]].<ref>{{Webbref|url = http://www.mpg.de/9334617/emmanuelle-charpentier|titel = Emmanuelle Charpentier to become a Director at the Max Planck Institute for Infection Biology in Berlin |hämtdatum = 10. august 2015 |datum = 2015-07-23 |utgivare = Max-Planck-Gesellschaft}}</ref> I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]].{{Tr}} Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.<ref>{{Webbref|url=https://biooekonomie.de/en/nachrichten/crispr-discoverer-gets-own-research-institute|titel=CRISPR discoverer gets own research institute|hämtdatum=30. september 2019|utgivare=}}</ref>

=== Forskning ===
Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer [[Infeksjon|infeksjons]]prosesser og [[Immunitet (biologi)|immunitet]] av sykdomsfremkallende bakterier.{{Tr}} Hennes forskning fokuserer på [[Molekylærbiologi|molekylærbiologisk]] forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre ([[Ribonukleinsyre|RNA]]). Charpentier forsker på [[Patogen|patogene]] bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende [[DNA]] som invaderer [[Bakterier|bakteriecellen]] for eksempel gjennom [[Bakteriofag|bakteriofagers]] aktivitet.{{Tr}} Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med [[Jennifer Doudna]] ved [[University of California i Berkeley]] i USA – oppdaget mekanismene bakom [[CRISPR]]/[[Cas9]]-systemet<ref>[http://crisprtx.com/overview/scientific-founders/ CRISPR Therapeutics, About us] {{Wayback|url=http://crisprtx.com/overview/scientific-founders/ |date=20150806123241 }} Läst 2015-04-09</ref>, noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»<ref>{{Webbref|url = http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=412&artikel=6086022|titel = Knivskarp teknik förändrar gener|hämtdatum = 14. august 2015|efternamn = Östman|förnamn = Annika|datum = 2015-02-05|utgivare = Sveriges Radio – Vetandets värld}}</ref> – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers [[DNA]].

I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, [[Anaïs Le Rhun]] og [[Ines Fonfara]], også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet [[enzym]], [[Cpf1]], som kan redigere [[arvemasse]] både i DNA og [[Ribonukleinsyre|RNA]] uten hjelp av andre enzymer.<ref>{{Webbref|url=http://www.mpiib-berlin.mpg.de/1699990/news_publication_10464388?c=2285|titel=Cpf1: CRISPR-enzyme scissors cutting both RNA and DNA|hämtdatum=27. april 2016|datum=2016-04-20|utgivare=Max Planck Institute for Infection Biology|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160617183609/http://www.mpiib-berlin.mpg.de/1699990/news_publication_10464388?c=2285|arkivdatum=17. juni 2016}}</ref><ref>{{Webbref|url=http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature17945.html|titel=The CRISPR-associated DNA-cleaving enzyme Cpf1 also processes precursor CRISPR RNA|hämtdatum=27. april 2016|datum=2016-04-20|utgivare=Nature}}</ref>

== Donasjoner og priser == 
En ny donasjon fra [[Kempestiftelserna]] og [[Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse]] gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter ''EC Jubileumspris 2015'' som gjennom ''The MIMS '''E'''xcellence by '''C'''hoice Programme'' gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som [[Postdoktor|postdoktorer]] i forskergrupper innen MIMS.<ref name="EC-pris">{{Webbref|url = http://www.medfak.umu.se/om-fakulteten/aktuellt/nyhetsvisning/umea-universitets-ec-jubileumspris-2015.cid253978|titel = Umeå universitets EC Jubileumspris 2015|hämtdatum = 10. august 2015|efternamn = Grundström Mitz|förnamn = Mattias|datum = 2015-06-24|utgivare = Umeå universitet|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150629010444/http://www.medfak.umu.se/om-fakulteten/aktuellt/nyhetsvisning//umea-universitets-ec-jubileumspris-2015.cid253978|arkivdatum = 29. juni 2015}}</ref>

Hun ble i 2018 sammen med [[Jennifer Doudna]] og [[Virginijus Šikšnys]] tildelt [[Kavliprisen]] i nanovitenskap.<ref>{{kilde www|url=http://www.bioteknologiradet.no/2018/05/crispr-forskere-far-kavli-prisen-i-nanovitenskap/|tittel=CRISPR-forskere får Kavliprisen i nanovitenskap|etternavn=Bratlie|fornavn=Sigrid|dato=2018-05-31|utgiver=[[Bioteknologirådet]]}}</ref> I 2020 ble hun sammen med [[Jennifer Doudna]] tildelt [[Nobelprisen i kjemi]].<ref name="N2020">{{Kilde www| tittel = Nobelprisen i kjemi 2020 | utgiver = Nobelstiftelsen | url = https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/2020/press-release/|besøksdato=2020-10-07|språk=engelsk}}</ref>

Charpentier ble i 2021 utnevnt til kommandør av [[Æreslegionen]].<ref>[https://www.legiondhonneur.fr/sites/default/files/lh20210101.pdf Edition spéciale du Journal officiel de la République française - Promotion et nomination dans l’ordre national de la Légion d’honneur et dans l’ordre national du Mérite ] {{Wayback|url=https://www.legiondhonneur.fr/sites/default/files/lh20210101.pdf |date=20230324054712 }}, ''Journal officiel de la République française'', 1. januar 2021, s. 3.</ref>

==Referanser ==
<references/>

{{Nobelprisvinnere i kjemi 2001–2025}}
{{Wolfprisen i medisin}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Charpentier, Emmanuelle}}
[[Kategori:Franske kjemikere]]
[[Kategori:Franske biologer]]
[[Kategori:Mikrobiologer]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Juvisy-sur-Orge]]