Redigerer Emma Herwegh

{{infoboks biografi}}
'''Emma Herweg''' (1817–1904) var en [[Tyskland|tysk]] forfatter, oversetter og revolusjonær, som var aktiv under revolusjonen i Baden i 1848. Hun var gift med den også revolusjonære [[Georg Herwegh]].

== Biografi ==
Hun var datter av silkekjøpmann Johann Siegmund og mor Henriette, født Kramer. Faren var kongelig hoffleverandør, opprinnelig av jødisk konfesjon, men gikk over til kristendommen. I familiens hjem i Breite Strasse like ved byslottet i Berlin, vanket embetsmenn, diplomater, forretnings- og vitenskapsfolk og kunstnere. Familiens lege var også kongens livlege.<ref name=":0">{{Kilde avhandling|forfatter=Heinz Kapp|tittel=Revolutionäre jüdischer Herkunft in Europa 1848/49|url=https://kops.uni-konstanz.de/handle/123456789/1490|dato=2006|utgiver=Konstanz : Hartung-Gorre}}</ref>

Emma Siegmund lærte i sitt hjem flere språk og fikk den beste undervisning i litteratur og historie. Hennes pianolærer var Ludwig Berger, som også hadde utdannet [[Felix Mendelssohn]], og tegning lærte hun av Eduard Holbein, senere direktør i [[Akademie der Künste|Berliner Akademie]].<ref name=":0" />

Hun lærte å ri og å skyte med pistol. Hun blandet seg inn i politiske diskusjoner mellom mennene og førte en ironisk tone. Som ung leste hun gjerne bøker av forfattere som hørte til kretsen kalt [[Junges Deutschland]] (unge Tyskland), og som omfattet blant andre [[Heinrich Heine]]. Og selv innenfor familiekretsen, falt hennes selvbevissthet utenfor rammen for det umiddelbart akseptable. Hennes tanter ble referert slik at «Hun får seg ingen mann, hun er en selv».<ref name=":0" />

På badeferie til [[Helgoland]] plasserte hun ansiktene til tsar [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] og hans regjering foran målskivene. Den russiske tsaren anså hun som en ubarmhjertig forfølger av Polen og jødene. Tsaren hadde allerede før sin tiltredelse, og under sin dannelsesreise i 1816, uttalt om jødene at «sanne blodigler er de, som suger seg fast over alt». For Herwegh ga tanken på tsaren stadig næring til hennes kampvilje.<ref name=":0" />

I det liberale foreldrehjemmet utviklet hun sine egne meninger. I et brev fra 21. januar 1839, før hun ennå har fylt 22 år, skriver hun blant annet: «Så lenge aristokratiet blir hyllet, så lenge mengden blir gitt samme rang som krøtteret, så lenge vil overherredømmet vare. Jeg kan tåle en manns heftighet, ja selv raseri, men jeg kan ikke tåle å se at en mann bøyer seg. Mann så vel som kvinne skal bare kjenne én herre, for hvem de kaster seg i støvet – Gud Fader.»<ref name=":0" />

Emma Siegmund leste Georg Herwegs diktsamling 28. september 1841, og følte seg straks forbundet med dikteren. I familien utbrøt hun at «Det er svaret på min sjel!». Hun traff ham ett år senere, i september 1842. Georg Herwegh var på reportasjereise for avisen ''Deutscher Boten aus der Schweiz'' og besøkte familien Siegmund i deres hjem i Berlin.  En venninne beskrev det slik: «Det første møtet var som et gjensyn mellom mennesker som endelig, etter en lang vandring i det ukjente, vendte tilbake til sitt egentlige hjem.» Paret forlovet seg etter en uke og giftet seg året etter, 8. mars 1843. For henne var ekteskapet standsmessig et trinn ned, da hun kom fra et borgerlig hjem med kontakter til det [[Preussen|prøyssiske]] kongehuset, mens Georg Herwegh var sønn av en krovert. Hun delte imidlertid Georgs politiske synspunkter.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://personenlexikon.bl.ch/Emma_Charlotte_Herwegh-Siegmund|tittel=Emma Charlotte Herwegh-Siegmund – Personenlexikon BL|besøksdato=2021-10-03|verk=personenlexikon.bl.ch}}</ref>

I perioden 1843 til 1848 holdt hun sammen med sin mann en [[Salong (samling)|salong]] i Paris. I salongen vanket blant andre [[Heinrich Heine]], [[Karl Marx]], [[Mikhail Bakunin|Michail Bakunin]], [[George Sand]], [[Victor Hugo]], [[Franz Liszt]], [[Marie d'Agoult|Marie d’Agoult]], [[Ivan Turgenev]], [[Alphonse de Lamartine|Lamartine]] og [[Pierre-Jean de Béranger]].<ref name=":0" />

I 1848 deltok hun sammen med sin mann i et [[friskare]]felttog i Baden, som imidlertid ble slått ned av würtemmburgiske tropper. Fra 1853 til 1866 bodde hun i Zürich der hun traff blant andre [[Gottfried Keller]], og holdt tett kontakt med italienske immigranter og tyske sosialdemokrater. Hun oversatte revolusjonær litteratur, blant annet av [[Giuseppe Garibaldi]], og støttet sin mann økonomisk.<ref>{{Kilde www|url=https://hls-dhs-dss.ch/articles/019132/2008-02-26/|tittel=Herwegh, Emma|besøksdato=2021-10-06|språk=de|verk=hls-dhs-dss.ch}}</ref>

Hun ble begravet i «den frie republikanske jord», ved siden av sin mann, i [[Liestal]] i [[Sveits]].<ref name=":0" />

== Ettermæle ==
Hun og hennes ektefelle [[Georg Herwegh]] skrev en felles biografi. De regnes begge av [[Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte]] blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/|tittel=100 Köpfe der Demokratie|besøksdato=2021-07-23|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Revolusjonen i Tyskland 1848}}
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Herwegh, Emma_}}
[[Kategori:Personer fra Magdeburg]]
[[Kategori:Revolusjonære]]