Redigerer Emanuel de Witte

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Emanuel de Witte - Interieur van de Portugese synagoge te Amsterdam.jpg|thumb|Interiør fra den portugisiske synagogen i Amsterdam, 1680.]]
'''Emanuel de Witte''' (født [[1617]] i Alkmaar, død [[1692]] i [[Amsterdam]]<ref>[https://runeberg.org/nfbf/0156.html Nordisk familjebok]</ref>) var en nederlandsk perspektiv-og [[arkitekturmaler]] i [[den nederlandske gullalderen]] som spesialiserte seg på kirkeinteriør. Han var opptatt av atmosfæren i interiørene og mindre av arkitektonisk nøyaktighet. Han produserte også noen få [[sjangermaleri]]er.

De Witte startet opprinnelig med å male portretter samt mytologiske og religiøse scener. Etter at han flyttet til Amsterdam i 1651, spesialiserte han seg på kirkeinteriør og han malte den gamle kirken i Amsterdam fra nesten hver eneste krik og krok. De Witte hadde utmerket sans for komposisjon og bruk av lys. Ofte kombinerte han enkelte aspekter fra forskjellige kirker for å skildre interiøret i en idealkirke, fylte dem med kirkegjengere og noen ganger med en hund. 

Han var medlem av Alkmaargildet fra 1636 og Delftgildet fra 1642.<ref>[http://kalden.home.xs4all.nl/dart/d-a-witte.htm Emanuel de Witt]</ref>

De Witte flyttet til Delft i 1642 hvor han studerte under [[Evert van Aelst]] og her oppholdt han seg til 1649. Han slo seg senere ned i Amsterdam, hvor hans første ektefelle, Geerje Arents, døde i 1655. Han giftet seg deretter med 23 år gamle Lysbeth van der Plas, 
som kom til å få dårlig innflytelse på De Wittes halvvoksne datter fra første ekteskap. I desember 1659 ble begge arrestert for tyveri.<ref>Van Eeghen, P. van (1958) Kinderbescherming 300 en 200 jaar geleden. Maandblad Amstelodamum, december 1958, s. 221-3; Van Eeghen, I.H. van (1976) De familiestukken van Metsu van 1657 en van De Witte van 1678 met vier levensgeschiedenissen. Jaarboek Amstelodamum, s. 88-89.</ref> Lysbeth var på dette tidspunkt gravid, men måtte allikevel forlate byen i 6 år. Hun bodde utenfor byportene hvor hun døde i 1663.

Etter at ektefellen og datteren var blitt arrestert så De Witte seg tvunget til å inngå en avtale med kunsthandler Joris de Wijs av økonomiske grunner. Kunstneren ga alt sitt arbeid i bytte for kost, losji og 800 gylden årlig. De Witte brøt kontrakten, ble saksøkt av kunsthandleren og tvunget til ytterligere innrømmelser som resultat.  

Flere [[Mesén|kunstmeséner]] og beskyttere støttet De Witte økonomisk, men disse trakk seg etter hvert ut. De Witte hadde en tendens til å skrike etter kundene og folk som så han på jobb i kirkene. Det hele endte ifølge [[Arnold Houbraken]] med at han prøvde å henge seg fra en kanalbro etter en krangel med husverten i 1692.<ref>De Grote Schouwburg (1995) Schildersbiografieën van Arnold Houbraken. Samenstelling Jan Konst en Manfred Sellink</ref> Tauet røk og De Witte druknet. Ettersom kanalen frøs til den natten ble han ikke funnet før 11 uker senere.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Witte, Emanuel de}}
[[Kategori:Malere i den nederlandske gullalderen]]
[[Kategori:Nederlandske malere]]
[[Kategori:Medlemmer av Sint-Lucasgildet i Delft]]
[[Kategori:Personer fra Alkmaar]]