Redigerer Emanuel de Thygeson

{{Infoboks biografi}} 
'''Nicolai Emanuel de Thygeson''' (1772–1860) eller '''Niels Emanuel de Thygeson''' var en danskfødt norsk jurist, [[amtmann]] og godseier. Han var godseier på Bygholm ved [[Horsens]] i Danmark, og eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]] i Christiania (Oslo). Han var [[Liste over Hedmarks fylkesmenn|amtmann i Hedmark]] 1802–04, amtmann i [[Liste over Aust-Agders fylkesmenn|Nedenes]] (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og [[Liste over Oslo og Akershus’ fylkesmenn|stiftsamtmann i Akershus]] 1813.<ref name=tw>{{ Kilde bok | forfatter = Weidling, Tor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eneveldets menn i Norge | isbn = 8254800650 | forlag = Riksarkivaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900017 | side = 304}}</ref> Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.

Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.<ref>[https://eidsvoll1814.no/niels-emanuel-de-thygeson Niels Emanuel de Thygeson]; eidsvoll1814.no</ref><ref name=nbl>{{NBL}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolfsen, Nordahl | utgivelsesår = 1932 | tittel = Lesebok for folkeskolen. 5 : For 7de klasse | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100104097 | side = 216}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Martensen-Larsen, Florian | utgivelsesår = 1987 | tittel = Brød til Norge : krigen mod England 1807-14 og Norges forsyning med brødkorn fra Nordjylland| isbn = 8774682091 | forlag = Poul Kristensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022624018 | side =82-83 }}</ref>
== Liv og virke ==
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.<ref name=nbl/> Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.<ref name=tw/> Thygeson kom til Norge som var amtmann i [[Hedmark]] fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og [[stiftsamtmann]] i Agder, med sete i [[Kristiansand]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1941 | tittel = Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814 | forlag = Fædrelandsvennen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121308162 | side = 121-132}}</ref> Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av [[Overprovideringskommisjonen 1812–1814]].<ref name=tw/> I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.

Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen [[Jørgen Pløen]]. Som godseier var han bl.a. eier av [[Nordre Skøyen hovedgård]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sprauten, Knut | utgivelsesår = 1985 | tittel = Historien om Nordre Skøyen hovedgård gjennom 600 år | isbn = 8299128307 | forlag = Historieutvalget for Nordre Skøyen hovedgård | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148053 | side =36-41}}</ref> og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et [[stamhus]] i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).

Under [[Kanonbåtkrigen]] mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i [[kaperfart]], og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tønnessen, Johan Nicolay | utgivelsesår = 1955 | tittel = Kaperfart og skipsfart : 1807-1814 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012900073 | side = 467}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kaald, Paul Andreas | utgivelsesår = 1950 | tittel = På kapertokt og i prison | forlag = Trondhjems sjøfartsmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506130 | side = 222}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sjøfartsbyen Kristiansand | isbn = 8291178089 | forlag = Vest-Agder Fylkesmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102505057 | side =37 }}</ref>

Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.<ref name=nbl/>

Mens han bodde i Christiania eide han maleriet av [[Jan van Huysum]] som inspirerte [[Henrik Wergeland]] til diktet ''[[Jan van Huysums Blomsterstykke]]''. I Kristiansand har den gamle [[Lundsbroa]] navnet «Thygesons minde» etter ham.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085440205/thygesons-minde-200-ar Thygesons Minde - 200 år]; Digitalt museum; Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Arnulf | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kristiansands historie fortalt for barn og unge | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071401123 | side = 31}}</ref> I Oslo finnes [[Thygesons vei (Oslo)|Thygesons vei]] på Østensjø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svensgam, Arild | utgivelsesår = 1993 | tittel = De er døde - men lever i Oslo! | isbn = 8299289408 | forlag = Galehuset forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120408072 | side = 192}}</ref> En gatestrekning på Sandaker het tidligere [[Thygesons gate (Oslo)|Thygesons gate]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Oslo byleksikon | isbn = 8257302287 | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100023 | side = 104}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thygeson, Nicolai Emanuel de}}
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Hedmark]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Aust-Agder]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Danske kunstsamlere]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Horsens]]