Redigerer Elverumsfullmakten

[[Fil:9 D 17 Elverum folkehøgskole - no-nb digifoto 20150731 00301 bldsa PK24737.jpg|miniatyr|[[Elverum folkehøgskule]], der [[fullmakt]]en ble gitt.]]
{{koord|60|52|53|N|011|33|50|Ø|type:adm3rd_region:NO-34|vis=tittel}}

'''Elverumsfullmakten''' var et underforstått vedtak fra [[Stortinget]]s samling på [[Elverum]] 9. april 1940, der [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] ble gitt en generell [[fullmakt]] til å treffe avgjørelser og ivareta landets interesser under krigen.

Stortinget hadde ved [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]] flyktet via [[Hamar]] til Elverum, og her hadde det sitt siste møte som fri forsamling på [[Elverum folkehøgskule]]. Det var Stortingets president, [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambro]], som formulerte fullmaktsforslaget.<ref name=Dok2/>
{{sitat|Presidenten har altså foreslått at Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og framtid.| [[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl Joachim Hambro]], Sitert etter [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945&paid=1&wid=O&psid=DIVL169&pgid=O_0255&vt=O&did=DIVL179 Dokument nr. 2 (1945)]}}

Det ble ikke formelt votert over forslaget, og det ble heller ikke uttalt fra presidentplassen at det var «ansett vedtatt». Elverumsfullmakten synes enstemmig vedtatt av Stortinget.<ref>Johs. Andenæs: Det vanskelig oppgjøret (1998) side 115. (ISBN 8251836948)</ref> [[Høyesterett]] la i [[Reidar Haaland|Haaland]]-saken til grunn at fullmakten må anses vedtatt av Stortinget.<ref>[https://rettspraksis.no/wiki/Rt-1945-13|Rt. 1945 s. 13]{{Død lenke}} på side 14.</ref> Høyesterett la likevel størst vekt på [[nødrett]] som grunnlag for London-regjeringens lovgivningsmyndighet under okkupasjonsårene.<ref>[[Johs. Andenæs]]: Det vanskelige oppgjøret (1998) side 114. (ISBN 8251836948)</ref>

[[Jo Benkow]] sier i boka ''Vendepunkt – 9. april i vår bevissthet'' at det ikke kan være tvil om at fullmakten hadde fått full tilslutning, selv om det ikke var en formell votering over den.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Vendepunkt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | forfattere = Jo Benkow og [[Ole Kristian Grimnes]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208045 | side = 85}}</ref>

Representanten [[Ingvald Førre]] etterspurte [[lovhjemmel]] i [[Grunnloven]]. [[Christian Stray]] svarte at regjeringen kan vedta [[Provisorisk anordning|provisoriske anordninger]] når Stortinget ikke er samlet. Førre påpekte at hvis regjeringen allerede hadde slik fullmakt, trengtes ikke en ny. [[Eyvind Getz]] mente fullmakten lå i den foreliggende situasjon. President Hambro sa seg enig i dette. Grunnlovens lovhjemmel var [[Norges Grunnlov § 17|§ 17]]: «Kongen kan give og ophæve anordninger, der angaae Handel, Told, Næringsveie og Politie; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de af Stortinget givne love.»<ref>[https://norgesskjebne.wordpress.com/2014/03/20/elverumsfullmakten/ «Elverumsfullmakten»]</ref>

Stortinget vedtok i et annet møte samme dag (på Hamar) en enstemmig tillitserklæring til regjeringen, og ga den fullmakt til å supplere seg med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. I et regjeringsvedtak av 17. april 1940 heter det at «Norge har i denne stund bare én regjering, den som Kongen har utnevnt og som Stortinget enstemmig har bedt om å bli sittende».

Det har vært vanlig å se på forslaget som en vedtatt generalfullmakt og som en del av regjeringens styringsgrunnlag.

Fullmakten ble debattert på det nittiende [[Stortinget|ordentlige Storting]] i februar 1946.<ref name="Stortinget26feb1946"/>

Juridisk sett er det i ettertid konstitusjonell [[nødrett]] som har vært regnet som hovedgrunnlaget for regjeringens virksomhet under krigen, ikke Elverumsfullmakten som sådan.<ref>[[Magne Skodvin]]. (2018, 15. februar). [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten]. I ''[[Store norske leksikon]]''. Hentet 15. februar 2018.</ref> [[Johs Andenæs]] bekreftet at regjeringen i den foreliggende situasjon kunne benytte seg av konstitusjonell nødrett, slik at Elverumsfullmakten – som Førre hadde påpekt – egentlig var overflødig, men den ble brukt i [[propaganda]] for [[eksil-regjeringen i London]].

Imidlertid gikk de provisoriske anordninger som ble vedtatt i London, langt utover noen fullmakt regjeringen hadde fått,<ref>[[Aage Georg Sivertsen]]: ''9. april 1940'' (s. 134), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-1598-0</ref> ikke minst anordninger med tilbakevirkende kraft (deriblant [[bigamiloven]]) som uttrykkelig er forbudt etter Grunnloven.

[[Protokollkomiteen]] uttaler i Innst. O. IX (1949)<ref>Innst. O. IX (1949) Innstilling fra Protokollkomiteen om [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]]’s innstilling VI: [[Regjeringen Nygaardsvold]]s virksomhet fra 7. juni 1940 til 25. juni 1945, samt Protokollkomiteens gjennomgåelse av regjeringsprotokollene fra 7. juni 1940 til 12. juni 1945, på [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1424&pgid=b_0502 på side 62–63].</ref> at:

{{sitat|Til belysning av lovgivningsvirksomheten kan nevnes at i tiden 9. april 1940 til og med 12. juni 1945, har Regjeringen utstedt ca. 170 provisoriske anordninger omfattende de forskjelligste grener av rettslivet. Flere av disse anordninger ligger innenfor den myndighet som Kongen har etter [[Norges Grunnlov § 17|Grunnlovens § 17]], men mange faller også utenfor Regjeringens regulære kompetanse etter § 17.

Komiteen har ansett det som sin oppgave å undersøke om de provisoriske anordninger er gitt som følge av krigssituasjonen eller av hensyn til frigjøringen og den nærmeste etterkrigstid, samt at de ikke uten skade kunne utstå til normale konstitusjonelle forhold igjen var etablert.

Den enkelte anordnings materielle lovinnhold og dens forhold til Grunnloven blir det som vanlig domstolenes, respektive Høyesteretts, oppgave å bedømme.

En gjennomgåelse av de her omhandlede provisoriske anordninger viser at de i det store og hele dekker de betingelser som er anført ovenfor. Det har dog i enkelte tilfelle blitt reist tvil, idet berettigelsen eller nødvendigheten av en lov kan være en vurderingssak.

Således er det i forbindelse med landssviksoppgjøret reist tvil bl. a. om{{efn|I tillegg de til anordningene som nevnes her uttaler protokollkomiteen seg også om provisorisk anordning av 6. juli 1940 om oppskrivning av Norges Banks gullbeholdning, og provisorisk anordning av 13. desember 1940 om tvungen verneplikt utenfor landets grenser. I tillegg refereres det hva Undersøkdelseskommisjonen uttalte om provisorisk anordning av 15. april 1942 om forandring i ekteskapslovgivningen.}}

1. Provisorisk anordning av 26. januar 1945 om endring i lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn (Høyesterettsdommere).{{efn|Provisorisk anordning 26. januar 1945 om midlertidig unntak fra lov av 14. mai 1917 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. Anordningen er gjengitt i Ot. prp. nr. 109 (1945–46).<ref>Ot. prp. nr. 109 (1945–46) 1) Lov om midlertidig unntak fra lov av 14 mai 1917 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn. 2) Midlertidig lov om tillegg til straffeprosesslovgivningen (tilråding 7. juni 1946) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=b&psid=DIVL493&pgid=b_0239 side 1].</ref>}}

2. Om grunnlovsmessigheten av provisorisk anordning av 16. februar 1945, om rettergangsordningen i landssviksaker.{{efn|Provisorisk anordning 16. februar 1945 om rettergang i landssviksaker. Anordningen er gjengitt i  Samling av div. provisoriske anordninger, kgl. resolusjoner, m. v. 1945 I-V., side 168<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=a&psid=DIVL1086&pgid=a_0874&vt=a&did=DIVL1098 Vedlegg til Ot. prp. nr. 66 (1945-46) Om lov om okkupasjonslovgivningen m. v.]</ref> i vedlegg til Ot. prp. nr. 66 (1945-46) Om lov om okkupasjonslovgivningen m. v.}}

3. Om [[nødrett]]en hjemlet Kongen adgang til å gjeninnføre [[dødsstraff]] i Norge. Provisorisk anordninger av 3. oktober 1941{{efn|Provisorisk anordning om tillegg til [[Militær Straffelov|Militære straffelov]], av 22 mai 1902, og provisorisk anordning 3. oktober 1941 om tillegg til den [[Almindelig borgerlig Straffelov|alminnelige Borgerlige Straffelov]] av 22. mai 1902. Anordningene er gjengitt i Ot. prp. nr. 141 (1945–46) Om midlertidig lov om bruk av dødsstraff.<ref>Ot. prp. nr. 141 (1945–46) Om midlertidig lov om bruk av dødsstraff [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=b&psid=DIVL819&pgid=b_1070 side 2].</ref>}} og 22. januar 1942.{{efn|Provisorisk anordning 22. januar 1942 om tillegg til den [[Almindelig borgerlig Straffelov|almindelige Borgerlige straffelovs]] kapitler 19, 21 og 22. Anordningen er gjengitt i Ot. prp. nr. 141 (1945–46) på side 5.<ref>Ot. prp. nr. 141 (1945–46) Om midlertidig lov om bruk av dødsstraff [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=b&psid=DIVL819&pgid=b_1073 side 5].</ref>}}

4. Det er også blitt hevdet at provisorisk anordning av 15. desember 1944, [[Landssvikanordningen]], var et upåkrevet tillegg til de gjeldende regler i [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven av 1902]], kap. 8 og 9.

Samtlige disse omstridte provisoriske anordninger er behandlet av [[Høyesterett]] og tatt til følge.{{efn|Høyesteretts praksis er gjennomgått i [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]] (bind I) side 236–240: «Det rettslige grunnlag for Regjeringens myndighetsutøvelse».}} I samme forbindelse har Høyesterett uttalt seg om Kongens lovgivningskompetanse under den foreliggende ekstraordinære nødssituasjon som krigen og okkupasjonen skapte.}}

En lov vil ikke i seg selv kunne stride mot Grunnloven, kun den konkrete anvendelsen av den.<ref>[[Johs. Andenæs]]: Statsforfatningen i Norge, 11. utgave (2017) ved [[Arne Fliflet]] side 427: «Prøving av lovene blir dermed et ledd i domstolenes rettsanvendelse, men det betyr ikke at domstolene tar stilling til om en lov er gyldig eller ikke. Det er spørsmålet om lovens anvendelse i den konkrete saken det er spørsmål om.» (ISBN 978-82-15-01764-8)</ref> Landsvikanordningen ble ikke anvendt av domstolene hvis den medførte en strengere straff enn det som gjaldt etter straffeloven av 1902.<ref>Johs. Andenæs: Det vanskelige oppgjøret (1998) side 143 og 310 (henvisninger til rettspraksis).</ref>

Protokollkomiteens flertall uttaler i Innst. O. IX (1949) at ikke finner «grunnlag for å anse provisorisk anordning [[Bigamiloven|av 15. april 1942]] som hørende utenfor den lovgivningsmyndighet Regjeringen hadde.»<ref>Innst. O. IX (1949) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1949&paid=6&wid=b&psid=DIVL1424&pgid=b_0502 på side 63] sp. 2, nederst.</ref>

Et lovforslag til [[Beredskapsloven|beredskapslov]], som ville gi [[Kongen]] utvidede fullmakter i [[krig]], ble godkjent i [[statsråd]] 5. april 1940.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1940&paid=3&wid=a&psid=DIVL593 Ot. prp. nr. 64 (1940)] Om lov om særlige rådgjerder under krig.</ref>

== Merknader ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>

<ref name="Stortinget26feb1946">{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=7&wid=a&psid=DIVL835&pgid=a_0456|tittel=Stortingtidene, forhandlinger 1945-1946, Stortinget 28 februar 1946 — Stortingets fullmakt til Regjeringen Nygaardsvold på Elverum 1940.|besøksdato=2014-03-23}}</ref> <ref name=Dok2>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945&paid=1&wid=O&psid=DIVL169&pgid=O_0269|tittel=Stortingsmøte på Elverum 9. april 1940|side=749}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* [[Eivind Otto Hjelle]] om Elverumsfullmakten i Hans Fredrik Dahl, Guri Hjeltnes, Berit Nøkleby, Nils Johan Ringdal og Øystein Sørensen (red.): ''[[Norsk krigsleksikon]] 1940–45'', Cappelen 1995

*{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945&paid=1&wid=O&psid=DIVL169&pgid=O_0269|tittel=Stortingsmøte på Elverum 9. april 1940, Dokument nr. 2 (1945)}}

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Felttoget i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:1940 i Norge]]