Redigerer Elsimar M. Coutinho

{{infoboks biografi}}
'''Elsimar Metzker Coutinho''' (født [[18. mai]] [[1930]] i [[Pojuca]] i [[Bahia]] i [[Brasil]], [[17. august]] [[2020]] i [[São Paulo]]) var en brasiliansk medisiner og vitenskapsmann. Han var [[professor]], [[gynekolog]] og fjernsynspersonlighet.

Hans forskning var med på å skape det første [[prevensjonsmiddel]]et som kunne injiseres, som fikk navnet [[Estradiol cypionate/medroxyprogesterone acetate|ciclofem]].<ref>ISTOÉ Gente Online</ref> Dette førte til at han fikk et gjennombrudd som forsker og ble en av verdens ledende eksperter på [[endokrinologi]] og [[familieplanlegging]]. Han grunnla CEPARH, som var Brasils første gratis familieklinikker av noen størrelse. Tusenvis av fattige kvinner får gratis medisinsk hjelp ved CEPARH-klinikkene hvert år.

Coutinho lanserte også den første [[p-pille]]n med virkestoffet [[norgestrel]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.researchgate.net/scientific-contributions/2123060211-Elsimar-Coutinho|tittel=Elsimar Coutinho's research while affiliated with Universidade Federal da Bahia and other places|besøksdato=2020-10-14|forfattere=|dato=|forlag=researchgate.net|sitat=}}</ref> som med årene skulle bli det mest brukte på verdensbasis.

I tillegg til å være en foregangsmann i utvikling av ulike prevensjonsmidler, ble Coutinho også ekspert på [[endometriose]], og gjennom forskning fant han flere behandlingsmetoder som kunne bøte på infertilitet hos kvinner som lider av denne tilstanden. I 1994 var han en av vertene for den 4. internasjonale endometriose-kongressen.<ref>{{Kilde www|url=http://endometriosis.ca/world-congresses/past-congresses/|tittel=Previous World Congresses on Endometriosis {{!}} World Endometriosis Society|besøksdato=2020-10-14|forfattere=|dato=|språk=en-GB|forlag=|sitat=4th World Congress on Endometriosis, 1994 : Salvadore, Brazil - Congress presidents: Arnaldo Acosta and Elsimar Coutinho}}</ref>

Coutinho hadde en kontroversiell karriere, og dette utløste blant annet en krangel i avisene mellom ham og den stedlige erkebiskopen [[Lucas Moreira Neves]], som senere ble kardinal. Geledes Black Women's Institute beskyldte Coutinho for rasisme, fordi det bare var svarte kvinner som ble avbildet i reklamen for gratisklinikkene han drev. Coutinho svarte at siden storparten av befolkningen var svarte eller av blandingsrase, ville det ha vært rasistisk å lage reklame med hvite kvinner.<ref>{{Cite journal|last=Damasco|language=pt|doi-access=free|issn=0104-026X|doi=10.1590/S0104-026X2012000100008|pages=133–151|issue=1|volume=20|journal=Revista Estudos Feministas|first=Mariana Santos|url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_abstract&pid=S0104-026X2012000100008&lng=en&nrm=iso&tlng=pt|title=Feminismo negro: raça, identidade e saúde reprodutiva no Brasil (1975-1993)|date=April 2012|first3=Simone|last3=Monteiro|first2=Marcos Chor|last2=Maio|quote=Além do caso GAP-Banespa, as campanhas publicitárias em torno da inauguração do Centro de Pesquisa e Assistência em Reprodução Humana (CEPARH), criado em 1986, em Salvador, e dirigido pelo médico Elsimar Coutinho na Bahia, deram visibilidade ao viés racial nas ações políticas no campo da saúde reprodutiva. Segundo militantes, tais como Luiza Bairros, o médico Elsimar Coutinho33 utilizou como material de divulgação outdoors com fotos de crianças e mulheres negras com os dizeres "Defeito de fabricação"34 para convencer a população baiana da necessidade do controle da natalidade.35 Essa campanha foi bastante criticada pelo movimento negro por revelar um caráter racista.}}</ref>

Coutinho var medlem av 32 medisinske selskap. Da han var 70 år gammel hadde han vært gjesteforeleser på 253 kongresser. Han publiserte 350 vitenskapelige studier, for det meste i internasjonale medisinske tidsskrifter som  ''Nature'', ''Endocrinology, Fertility and Sterility'' og ''The American Journal of Obstetrics, Gynecology and Contraception''. Han publiserte ti bøker. Hans bok ''Is Menstruation Obsolete?'', skrevet sammen med [[Sheldon Segal]] i 1996, skulle komme i åtte opplag. Den engelske versjonen som ble publisert på Oxford University Press bfikk positiv omtale i tidsskrifter som ''The Lancet'', ''Journal of the American Medical Association'' (JAMA).<ref>{{Cite web|title=Elsimar Coutinho - BiografiaElsimar Coutinho|url=http://www.elsimarcoutinho.com/o-medico/biografia/|access-date=2020-08-19|language=pt-BR|archive-date=2017-05-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20170531153730/http://www.elsimarcoutinho.com/o-medico/biografia/|url-status=yes}}</ref>

Coutinho døde 17. august 2020 i [[São Paulo]] av [[covid-19]] i en alder av 90 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.atarde.com.br/bahia/noticias/2136101-morre-medico-elsimar-coutinho-apos-complicacoes-da-covid19|tittel=Morre médico Elsimar Coutinho após complicações da Covid-19|besøksdato=2020-10-14|forfattere=|dato=2020-08-17|fornavn=|etternavn=|språk=pt-br|verk=Portal A TARDE|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref>

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.ceparh.com.br CEPARH] CEPARH
* [http://www.elsimarcoutinho.com Elsimar Coutinho - Saúde e sexualidade] {{Wayback|url=http://www.elsimarcoutinho.com/ |date=20090620094338 }} Hjemmeside

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Coutinho, Elsimar M.}}
[[Kategori:Brasilianske forfattere]]
[[Kategori:Brasilianske leger]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Forskere]]
[[Kategori:Personer fra regionen Salvador]]
[[Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Brasil]]
[[Kategori:Medisinere ofre for covidpandemien]]