Redigerer Elseby den trollkyndige

{{Infoboks biografi}}
'''Elseby den trollkyndige''' (født [[1798]], død omkring [[1849]]) var en klok kone og [[folkemedisiner]] fra [[Biri]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kloke koner og troll i ord|avis=Oppland Arbeiderblad|dato=17. mars 2017}}</ref> Hun var flink med [[Urt|urter]] og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter [[jonsok]]morgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Ellers fortelles det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane [[djevelen]].

I [[Folketellingen 1801|folketellinga]] av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården [[Svennes]] i [[Biri]] med navnet ''Elsebye Hansdatter''. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), [[husmann]] med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775). 

Elseby konfirmeres i 1814 i [[Ringsaker kirke]] med karakter "Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel". Bosted: gården Syljuåshagen i [[Ringsaker]]. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.   

28. desember 1821 gifter Elseby seg i [[Brøttum kirke]] med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Elseby blir etterhvert kjent med den unge unge Anne, og finner henne verdig til å motta hennes kunnskaper om urter og helbredelses-kunster. Anne blir senere landskjent som [[Anne Brannfjell]]. <ref>Jf.den halvdokumentariske romanen "Gaven" av [[Ellen Vahr]] (2016). Den har mye  om Elseby.</ref>

Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.  

Det ser ut til at Elseby og Johannes får [[skjøte]] på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.  

Elseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.  

Rundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i [[Romedal]]) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir [[føderådsmann]] (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.  

Ungfolket på Unsethagen, Ole og Johanne, fikk barna Johannes (1860), Hans Petter (1862), Eline (1865), Martinius (1868) og Inga Kristine (1873). Den nesteldste sønnen til Ole og Johanne, Hans Petter, flyttet etter hvert til [[Tangen (Stange)|Tangen]] på Hedmarken. Hans Petter beholdt etternavnet Hagen (etter gården Unsethagen). Han giftet seg med Johanne Bakken. De fikk 6 barn, Inga Louise, Hjalmar, Gustav Adolf, Ingeborg, Hilda og Ragna. Hans Petter døde 1908. De tre eldste emigrerte til USA, der Gustav ble en kjent arkitekt. Ingeborg ble dikter og kulturpersonlighet, kjent under navnet [[Ingeborg Refling Hagen]] (1895-1989). Den yngste, Ragna (1902-1960), giftet seg i Tangen kirke i 1925 med komponisten [[Eivind Groven]].
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Elseby den trollkyndige}}
[[Kategori:Norske folkemedisinere]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]