Redigerer Else Hagen

{{Infoboks kunstner
| ektefelle = [[Arne E. Holm]] (1938–2009)
}}
'''Else Hagen''' ([[1914]]–[[2010]]) var en norsk [[billedkunst]]ner som arbeidet med [[malerkunst|maleri]], [[grafikk]] og store [[Relieff|relieffer]] i ulike materialer. Hun virket også som skribent, kåsør og illustratør. Hun er regnet som en av de viktigste norske kvinnelige kunstnerne innenfor [[Modernisme#Modernisme etter andre verdenskrig|modernismen]], og er særlig kjent for sine store materialbilder. Disse var som oftest resultat av at hun vant førstepris i konkurranser om [[kunstnerisk utsmykking|kunstnerisk utsmykning]], og de finnes i norske [[kirke]]r, universiteter og andre offentlige bygninger, blant annet i [[Stortingsbygningen]], der hennes verk ''Samfund'' ble avduket i 1966. 

Da hun i 1950 vant konkurransen om utsmykning av [[Nøtterøy realskole]] ble hun den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge. 

Etter noen år med lite omtale, ble hun, etter år 2020, igjen svært aktuell, blant annet med kollektivutstillingen ''Modernismens pionerer,'' vist 2021 i [[Sørlandets kunstmuseum]], og den store vandreutstillingen ''Else Hagen '''–''''' ''Mellom mennesker.'' Denne utstillingen vises i 2024–2025 i følgende museer: [[Stavanger kunstmuseum]], [[Trondheim kunstmuseum]], [[Nasjonalmuseet]] og [[Kunstsilo]], Kristiansand.  

== Biografi ==
Else Hagen ble født på [[Eydehavn]]. Der hadde hun sine første barneår, med den fire år eldre [[Claes Gill]] (1910–1973) som lekekamerat.<ref name=":3" /> Hennes foreldre var ingeniør Sverre E. Hagen (1871–1947) og Sigrid Svendsen (1877–1963). På spørsmål om hun var arvelig belastet med kunstneriske anlegg, svarte Hagen at hun var fjernt i slekt med [[Xylografi|xylografen]] «[[Albert Møller|Snipp-Møller]]», som vissnok også malte, –&nbsp;og at hennes far hadde visse kunstneriske anlegg.<ref name=":1">Gran (1946)</ref>

De tidlige barndomsårene på det nyetablerte industristedet Eydehavn fikk avgjørende betydning for Else Hagens kunstneriske virksomhet senere i livet. Hun opplevde de vanskelige årene etter [[første verdenskrig]], og hadde sterke minner om en tid da fabrikkene stanset opp i ett og et halvt år og mange på Eydehavn led nød. Da hun var åtte år gammel flyttet familien fra Eydehavn til Oslo.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.kubenarendal.no/Eydehavn/Biografier/elsehagen.html|tittel=KUNSTNEREN ELSE HAGEN KRYSSER SITT SPOR — Eydehavnportalen|besøksdato=2023-03-17|forfattere=Kristin Bae Mysen|dato=2014|etternavn=|språk=no|verk=www.kubenarendal.no}}</ref>

Hun giftet seg i [[1938]] med maler, [[Grafikk|grafiker]] og [[arkitekt]] [[Arne E. Holm]] (1911–2009). De fikk to barn sammen, arkitekt Pål Didrik Holm (1944–2016) og skuespiller og sanger [[Bentine Holm]] (født 1947). Familien bodde en tid i Trondheim, da Arne E. Holm ble professor ved NTH i 1947, men forøvrig bodde og virket hun i Oslo. 

Tiårene etter [[andre verdenskrig]] er blitt kalt «husmorperioden» i norsk historie. Godt over halvparten av alle voksne kvinner hadde hjemmet som sin eneste, eller viktigste, arbeidsplass. «Husmor var simpelthen definisjonen på en gift kvinne i perioden 1945–1970». Samfunnet var ikke tilrettelagt for yrkeskvinner, det fantes få barnehager, og de aller fleste ble heltidshusmødre når de fikk sitt første barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1804-husmorparadiset.html|tittel=Husmorparadiset|besøksdato=2023-08-28|forfattere=Hagemann, Gro|dato=2015-11-25|forlag=Universitetet i Oslo}}</ref>

Hagen har i antologien ''Hvor var kvinnene?'' (1979) beskrevet utfordringene med å være yrkesaktiv kunstner i tillegg til å være tobarnsmor og husmor, selv om familien hadde hushjelp. Ikke minst var det vanskelig å finne ledig tid, «den skapende ledige tiden».<ref name=":5" /> 

«Tid og erfaring trenger enhver som står overfor en større dekorativ oppgave, i tillegg utholdenhet –&nbsp;dessuten en stor pose hell –&nbsp;og god helse.»<ref name=":5" />

Fra slutten av 1950-årene bodde hun i [[kunstnerkolonien på Ekely]],<ref>{{Kilde bok|tittel=Ekely : historien om Munchs Ekely og kunstnerkolonien i Munchs hage|etternavn=Brun|fornavn=Hans-Jakob|etternavn2=Flor|fornavn2=Harald|etternavn3=Johannesen|fornavn3=Ina|utgiver=Opera Forlag|år=2019|isbn=9788292845097}}</ref> til hun rundt 1995 måtte flytte på sykehjem. Hun hadde fått diagnosen [[Alzheimers sykdom]] og bodde på sykehjem resten av livet.<ref name=":3" /> 

=== Utdannelse og impulser ===
Hagen hadde utdannelse fra [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS) (1930–1933) og [[Statens kunstakademi]] (1934–1938). I året mellom SHKS og akademiet var hun elev i en privat studiegruppe ledet av kunstneren [[Jean Heiberg]]. Senere arbeidet hun en tid hos ulike kunstnere; i Dejourberts grafiske verksted i Paris (1958 og 1970), hos Jens Christian Sørensen i København og Rolf Janson i Stockholm.<ref name=":4"/>  

De to første årene ved akademiet studerte hun under [[Axel Revold]] og Jean Heiberg. Hagen oppsummerte forskjellen på de to kunstnerne slik: Revold lærte henne å oppleve fargen, Heiberg lærte henne å tegne.<ref name=":1" />

I 1935 var den danske maleren [[Georg Jacobsen]] hjelpelærer ved akademiet, og i 1936 ble han [[Konstitusjon (midlertidig ansettelse)|konstituert]] som ekstraordinær professor i billedbygging og komposisjonslære der.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | forfatter = Thue, Oscar | tittel = Statens kunstakademi 60 år | utgivelsessted = no | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102408039 | side = 24 }}</ref> Else Hagen var elev hos ham i tre år. Jacobsen kom til akademiet med teorier om bildeoppbygging som til dels var basert på et geometrisk grunnlag. Dette var teorier han hadde utviklet i Paris, i samarbeid med den meksikanske maleren [[Diego Rivera]].<ref>{{Kilde www|url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Georg_Jacobsen|tittel=Georg Jacobsen {{!}} lex.dk|besøksdato=2023-08-22|dato=2023-04-23|språk=da|verk=Dansk Biografisk Leksikon}}</ref> Jacobsen lærte elevene å analysere alle elementer som til sammen skaper et maleri: flaten, rommet, proporsjonene og fargene, og «de gamle mestere»s verk ble gjennomgått som eksempler.<ref name=moen1950/> De inngående studiene av den formale siden av maleriet gjorde at elevenes malerier fikk et visst fellespreg, og elevene ble omtalt både som «Jacobsen-elevene» og «jacobinerne». Jacobsen var ikke dogmatisk. Han ønsket ikke at studentene skulle etterape ham, eller male like bilder. Han lærte dem om «samarbeid» mellom ulike elementer, og han lærte dem å arbeide.<ref name=":1" />  

Da Hagen senere begynte å arbeide med sine store relieffer i ulike materialer, lot hun seg inspirere av enkelte andre kunstnere, for eksempel [[Sigurd Winge]], som selv hadde utført store materialbilder.<ref name=":4" />  

Dansen var viktig for henne. Mens hun studerte ved Tegneskolen var hun noen år elev av danseren [[Gerd Kjølaas]] og sa selv at hadde hun hatt muligheter, ville hun ha blitt danser. Hun var spesielt interessert i moderne fridans, eller karakterdans, som ga henne verdifulle impulser til malingen.<ref name=":1" /> Hun studerte dans for «å kunne overføre sin viten om rytme og bevegelse til sin egen kunstart».<ref>Else Hagen sitert i Forsgren, Frida</ref>

== Kunst ==
Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1936 med tre verk: et portrett, en figurkomposisjon og en skisse,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.hostutstillingen.no/wp-content/uploads/2018/05/HK1936.pdf|tittel=Katalog over statens 53. årlige kunstutstilling : 1. oktober–1. november 1936|etternavn=Bildende Kunstneres Styre|år=1936|utgivelsessted=Oslo|side=9|kapittel=Malerier}}</ref> og arbeidene hennes ble nevnt spesielt i enkelte av anmeldelsene av utstillingen. ''Arbeiderbladet''s anmelder skrev, for eksempel: «Hennes portrett er både modent og bevisst gjort, og godt og fast i tegning og farve».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=1936|tittel=Høstutstillingen|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19361007_53_235_1|side=5|avis=Arbeiderbladet|etternavn=Bull-Hansen|fornavn=Rolf|dato=1936-10-07}}</ref> Etter debuten, en separatutstilling i Trondheim i 1945 og førstepremie i [[Unge Kunstneres Samfund|Unge Kunstneres Samfunds]] konkurranse i figurkomposisjon samme år, ble hun fulgt med «avventende oppmerksomhet», ifølge ''Norges kunsthistorie.'' I 1950-årene hadde hun sitt definitive gjennombrudd, med separatutstillinger i Norge og Sverige og med førstepris i konkurransen om utsmykking av festsalen i Nøtterøy realskole.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506047|tittel=Norges kunsthistorie. 7 : inn i en ny tid|etternavn=Brun|fornavn=Hans-Jakob|år=1983|isbn=8205122717|utgivelsessted=Oslo|sider=93–242|kapittel=Maleriet 1940–1980}}</ref>

Omtaler viser at Else Hagen var, og er, regnet som en av de sentrale norske modernistene etter krigen: «Hagen var sentral i etterkrigstiden med sin farge- og formkonsentrerte ‘figurative modernisme’. Hun la stor vekt på maleriets formale oppbygning og abstrakte elementer, men kombinerte dette med motiver som tok for seg nære relasjoner, brytninger i kjernefamilien og kvinnelige erfaringer.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavangerkunstmuseum.no/events/else-hagen-mellom-mennesker|tittel=Else Hagen - Stavanger Kunstmuseum|besøksdato=2023-08-25|språk=en-US|verk=www.stavangerkunstmuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/i/onKpOm/troendere-kan-sitte-paa-store-kunstverdier|tittel=Hun hadde flere utstillinger i Trondheim. Nå er hun etterspurt over hele Norge|besøksdato=2023-08-25|dato=2022-11-24|fornavn=Annemona|etternavn=Grann|språk=no|verk=adressa.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/arrangement/foredrag-frida-forsgren-om-kunstner-else-hagen/|tittel=Foredrag: Frida Forsgren om kunstner Else Hagen|besøksdato=2023-08-25|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230825171451/https://www.skmu.no/arrangement/foredrag-frida-forsgren-om-kunstner-else-hagen/|url-status=yes}}</ref>

[[Konseptkunst|Konseptkunsten]] ble stadig mer aktuell fra 1970-årene og modernistene kom mer i bakgrunnen. Fra rundt 1980 deltok Hagen sjelden på utstillinger, før modernistene igjen ble aktuelle gjennom kunstsamleres og museers interesse etter 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kapital.no/inside/naeringsliv/2020/06/08/7512400/milliardaerene-bladde-opp|tittel=Milliardærene bladde opp|besøksdato=2023-08-29|dato=2020-06-08|etternavn=Redaksjonen|språk=no|verk=www.kapital.no}}</ref>

=== Ulike teknikker ===
[[Fil:Else Hagen Maleri.jpg|upright|miniatyr|oljemaleri, ukjent år]]
Fra starten av karrieren til andre halvdel av [[1950-årene]] arbeidet hun hovedsakelig med maleri, men hun var ingen typisk «jacobiner». Årene med Revold og Heiberg hadde også gitt henne viktige impulser, men hun var opptatt av Jacobsens grunnprinsipper for bildeorganisering,<ref name=moen1950/> både som ung maler og da hun senere i hovedsak arbeidet med monumentalarbeider i ulike materialer.<ref>TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 06:45</ref>

Mot slutten av [[1940-årene]] begynte hun med grafikk. Motivene var den første tiden delvis de samme som i maleriene. Teknikkene var først [[Litografi|fargelitografi]], senere [[dyptrykk]] og [[Silketrykk|serigrafi.]] Fargelitografien «Blå hester» fra rundt 1949 (gjengitt i grafikk-galleri nedenfor) ble i 2003 gjengitt på et norsk frimerke, Se: [[Liste over kunstverk på norske frimerker]].<ref>[https://www.aftenbladet.no/kultur/i/zx5lv/minikunst Minikunst]; Stavanger aftenblad, 8. februar 2003</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.00911|tittel=Else Hagen, Blå hester – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2021-03-06|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>

Hun arbeidet med grafikk gjennom hele karrieren, parallelt med sine store, krevende oppdrag. Grafikken ble et fristed, «en måte å overleve, eller avreagere, på, som en sikkerhetsventil». Grafikken var uforpliktende, der hadde hun ingen oppdragsgiver, hun kunne ødelegge platen hvis hun ville –&nbsp;eller bruke de grafiske bladene som hun ville.<ref>«Om Else Hagen». TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 25:30</ref>

Hun eksperimenterte også med [[Pastell|pastellstifter]], og i 1946 stilte hun ut 56 pasteller i Unge Kunstneres Samfund. Nesten alle ble solgt, inkludert fire til Nasjonalmuseet.<ref>{{Kilde bok|tittel=100 års samliv. Det du kan se er det du kan forestille deg|etternavn=UKS|utgiver=Unge Kunstneres Samfund|år=2021|utgivelsessted=https://cdn2.assets-servd.host/kunstnernesh-site/production/UKS100_Booklet_web.pdf|side=Oslo|sider=27|kapittel=Else Hagen}}</ref><ref>her er noen av Hagens pasteller i Nasjonalmuseets samlinger gjengitt: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/55364/else-hagen</ref>

Etter [[Andre verdenskrig|krigen]] begynte en tiårsperiode der hun beveget seg fra staffeli-maleriet mot sine monumentale rom-utsmykninger. Kunstnerkolleger som [[Rolf Nesch]] og før nevnte Sigurd Winge hadde allerede begynt å eksperimentere med veggfaste utsmykninger i ulike materialer. Hagen lærte av deres uredde måte å arbeide på, og hun lærte at lek og improvisasjon var brukbare virkemidler.<ref name=":5" />

I 1920-årenes [[folkeskole]] besto formingsundervisningen av [[sløyd]] for guttene og [[Håndarbeid (skolefag)|håndarbeid]] for jentene. Hagen hadde dermed ingen grunnkunnskap fra skolen om bruk av drill, loddebolt og  andre verktøy som var helt nødvendige i arbeidet med de store materialbildene. Hun måtte lære å bruke verktøyene etter hvert som hun fikk bruk for dem.<ref name=":5" /> 

De siste årene av karrieren gikk hun tilbake til maleriet, og i 1984 debuterte hun som [[Akvarell|akvarellmaler]], 70 år gammel.<ref name=":3" /> Hun hadde da i mer enn 25 år tenkt på å male bilder igjen, men hadde ikke hatt tid på grunn av monumentale, offentlige oppdrag.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=NORSK MONUMENTALKUNSTS GRANDE DAME ELSE HAGEN Kunstnerens indre album|publikasjon=Aftenposten Morgen|dato=8. februar 1992|forfattere=Bugge, Erle Moestue}}</ref> Da hun besøkte sin siste separatutstilling med en journalist i 1992, uttalte hun at det var befriende å kunne forkaste eller bearbeide et bilde og ikke behøve å holde på med det samme i månedsvis. «Med utsmykningene kom jeg til et metningspunkt, oppgavene gikk i ett. Den neste utsmykningen ventet før jeg var ferdig med den forrige».<ref name=":2" />

<gallery widths="200px" class="center" caption="Grafikk fra ulike perioder (årstall ukjent)">
Fil:Else Hagen Blå hester.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 03.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 02.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 01.jpg
</gallery>

=== Motiver ===
{{Sitat|Landskaper med kuer og koller og sånt er ikke noe for meg|Else Hagen, 1946<ref name=":1"/>}}
Motivene hentet hun fra enkle hverdagslige situasjoner. Mennesker, og fremfor alt ''mennesket'', var hennes viktigste motiv. Hun ønsket å male «mennesker som produkt av miljø – levende, skjebnebestemte mennesker.»<ref name=":1" /> Kulturredaktør [[Arve Moen]] skrev i 1950 at Hagen av og til «kunne få en til å tenke på [[Christian Krohg]]. En finner hos henne den samme optattheten av å skildre mennesker og deres omgivelser.»<ref name=moen1950/>

Hun sa selv at mange av bildene hennes handlet om det å være bastet og bundet.  «[…] ved å gi tankene og forestillingene billedlig form, frigjør hun seg fra den ubehagelige følelsen av tvang.»<ref name=":2" />

Masker er et motiv som finnes i flere av Hagens verk, både i malerier, trykk, relieffer – og som selvstendige materialbilder. Hun omtaler maskene, ikke som noe å gjemme seg bak, men som et symbol på at man finner måter å være på fordi det forenkler tilværelsen.<ref>TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 27:35</ref> Hun har også utformet masker for teater. 

Fugler finnes også i flere av verkene hennes, dels som truende, urovekkende vesener,<ref name=":2" /> dels som et positivt symbol, som i «Samfund», der hun ønsket å «gi følelse av vekst, natur, trær eller mennesker, der tankens og fantasiens blå fugler kan trives».<ref>Hagen sitert i NBL</ref> Fuglene vernes av de eldre helt til venstre i bildet, før de slippes fri av ungdommen til høyre i bildet.<ref>Mysen ... foredrag</ref>  

Med årene ble motivene hennes mer [[Abstrakt kunst|abstrakte]]. Et eksempel er relieffet «Generasjonsskikt» fra 1971 (se galleri over monumentalarbeider nedenfor).
=== Monumentalarbeider ===
I 1950 vant hun konkurransen om utsmykning av [[Nøtterøy realskole]].<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1950 | tittel = Sandefjords Blad 1950.10.21 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19501021_60_244_1 | side = 2}}</ref> Hun ble da den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://trondheimkunstmuseum.no/forskning-og-utvikling/kvinner-i-samlingen|tittel=Kvinner i samlingen - Trondheim kunstmuseum|besøksdato=2023-08-26|verk=trondheimkunstmuseum.no}}</ref> Bare noen måneder tidligere hadde kunsthistorikeren [[Arve Moen]] skrevet «kanskje går Else Hagen en vakker dag hen og vinner en representativ dekorativ opgave.»<ref name=moen1950>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kunst og kultur | kapittel = Else Hagen | forfatter = Arve Moen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581158_001 | side = 167–176 }}</ref> Da hun hadde vunnet konkurransen, arbeidet hun med [[Kartong (mønster)|kartongene]] til den store [[Freskomaleri|fresken]] gjennom mesteparten av 1951 og vinteren 1952. Sommeren 1952 overførte hun kartongskissene til langveggen og tverrveggen i den nye skolens festsal og frokostrom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.notteroyhistorielag.no/else-hagens-utsmykking-pa-borgheim-skole-storsatsing-og-pionerand/|tittel=Else Hagens utsmykking på Borgheim skole – Storsatsing og pionérånd|besøksdato=2021-03-08|dato=2016-07-01|fornavn=Einar|etternavn=Wexelsen|språk=nb-NO|verk=Nøtterøy Historielag}}</ref> Motivet for tverrveggen var ''Hva skal jeg bli?'', mens motivet på langveggen trakk linjene fra hjemkommunen Nøtterøy til fjerne steder som Paris (representert ved [[Eiffeltårnet]]), Asia, New York City og Afrika.<ref name=":0" />

Hagen fikk mye ros for både motivvalg og utførelse av oppdraget på Nøtterøy. Fire år senere fikk hun et nytt utsmykningsoppdrag fra Vestfold. Denne gangen gjaldt det [[Melsomvik#Melsom videregående skole|Fylkeslandbruksskolen]] i [[Stokke (kommune)|Stokke]] i [[Vestfold]]. De tre veggfeltene som skulle utsmykkes der, inspirerte henne til verket «Primstaven».<ref name=":0" />

Hun er blitt kalt «norsk [[monumentalkunst]]s grande dame».<ref>Bugge, 8. februar 1992</ref> Fra [[1959]] til [[1978]] arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger i Trondheim, Oslo, Bærum, Bergen og Haugesund. Selv om den siste delen av prosessen nødvendigvis foregikk på selve veggen der verket skulle males/monteres, hadde hun behov for atelierer av en viss størrelse under arbeidet med disse store arbeidene. Fra januar 1960 hadde hun atelier i ridehuset i Kongens stall, for å arbeide med utsmykningen i Stortingets trapperom.<ref>Monsen (1960)</ref> Da hun vant konkurransen om utsmykningen av [[Posthuset (høyhus)|Postgirobygget]], ble hun tildelt et av kommunens atelierer i rådhustårnet. Her arbeidet hun til den 30 meter lange [[Frise|frisen]] «Kretsløp» var ferdig montert i publikumsarealet i Postgirobygget høsten 1980.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ikke noe broderi|publikasjon=VG|dato=1980-10-22}}</ref> Senere sa hun om arbeidet med Postgirobygget at «oppgaven tok nesten knekken på meg. I tre år, til og med om natten, holdt vi på med kobber og sveiseapparater».<ref>Else Hagen sitert i Bugge (1992)</ref> Verket ble demontert før bygget ble ombygd rundt 2003. Etter at Hagens sønn, Pål Didrik Holm, hadde tatt vare på det i mange år, befinner det seg nå i Nasjonalmuseets magasin.<ref>Verifisering: Kurator ved Nasjonalmuseet kan kontaktes</ref>

I den avsluttende delen av prosessen med de store veggutsmykningene, hadde Hagen hjelp fra både håndverkere og assistenter med kunstfaglig kompetanse. Under overføring av kartongskissene til veggene i Nøtterøy realskole, var malerkollegaen [[Kaare Wildhagen]] hennes assistent.<ref name=":0" /> Maleren [[John Anton Risan]] assisterte henne under arbeidet med utsmykningen i Sentralbadet i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=John Anton Risan|url=https://nkl.snl.no/John_Anton_Risan|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2019-01-16|besøksdato=2023-07-13|språk=no|fornavn=Glenny|etternavn=Alfsen}}</ref> 

Hun ønsket å skape noe som kunne være allemannseie, som kunne fylle store vegger der mange folk ferdes: «Slik ble det til at jeg tilbragte 30 år på stiger og stillaser med stein, glass og metaller mellom hendene.»<ref name=":2" />

;Noen av Hagens sentrale monumentalarbeider i ulike materialer
''Artikkelen om Hagen i Norsk kunstnerleksikon inneholder en mer omfattende liste''
* «Østenfor sol og vestenfor måne»'','' Nøtterøy realskole. Malte veggfelt på mur (1952)
* «Primstaven», Landbruksskolen i Stokke (1956)
* «Sjø og fugler», «Ragnvald Jarl». Oljemaleri (1957)
* «Søylen og gullfuglen»'','' Sentralbadet, Trondheim. Mosaikk av skifer og emalje, (1958–1961). Verket ble demontert og satt på et kommunalt lager i påvente av en passende ny plassering, da bygningen ble omgjort til leiligheter rundt 2000.<ref>Verifisering: Skriftlig informasjon om nøyaktig hvor verket befinner seg, har ikke latt seg fremskaffe ved publisering av denne artikkelen, men seniorrådgiver ved Kommunedirektørens fagstab kultur og idrettkommunens kunst (Trondheim) kan kontaktes</ref>
* «Samfund»'','' [[Stortinget]]. Mosaikk av skifer og smalto (biter av farget, ugjennomsiktig glass)<ref>{{Kilde www|url=https://www.merriam-webster.com/dictionary/smalto|tittel=Definition of SMALTO|besøksdato=2023-10-02|språk=en|verk=www.merriam-webster.com}}</ref>, (1959–1966)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vilberg, Gro | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kunst i Stortinget | isbn = 8291283028 |forlag = Stortinget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208152 | kommentar = både materialer og idé beskrives}}</ref>
* «Frostrøyk», Tromsø lufthavn. Seks kobberrelieffer (1968)
* Altertavle, [[Østerås kirke]], Bærum. Messing, mosaikk og emalje. (1974)
* [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]. Kobberrelieff (1971)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Else Hagen redegjør, på oppfordring, om sitt relieff i Universitetsbiblioteket i Bergen|publikasjon=Kunst og kunstnere|dato=1971|forfattere=Hagen, Else|hefte=3|sider=23}}</ref> Emaljerelieffet «Barn av regnbuen» (1975)<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/kunst-og-hage/77974/små-barn-av-regnbuen|tittel=Små barn av regnbuen|besøksdato=2023-08-21|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref>
* «Fjellbekk»'','' Norges idrettshøgskole, Oslo. Relieff. (1975)
* Altertavle, [[Bredtvet kirke]], Oslo.Messing, mosaikk og emalje.(1977)
* «Byen, menneskene og havet», [[Haugesund rådhus]], Tre metallrelieffer. (1978)
* «Kretsløp», [[Posthuset (høyhus)|Postgirobygget]], Oslo. 30 meter lang frise i ulike materialer (1980)

Hagen skapte også kirkekunst. I perioden 1971–1974 ferdigstilte hun en altertavle til [[Østerås kirke]] i Bærum;<ref>{{Kilde www|url=https://ovaering.no/image/6650/altertavle-osteras-kirke-1971-79?search=yes|tittel=Altertavle Østerås Kirke, 1971-79 - Hagen, Else|besøksdato=2021-03-08|verk=ovaering.no|forlag=O. Væring}}</ref> i 1972–1977 altertavlen i [[Bredtvet kirke]] i Oslo og i 1978 et alterskap i Oppsal kapell i Oslo.

<gallery widths="200px" class="center">
Fil:Else Hagen mural Hva skal jeg bli.jpg|Utsnitt av fresken i Nøtterøy realskole (1952)
Fil:Else Hagen Søylen og gullfuglen.jpg|«Søylen og gullfuglen» (1958)
Fil:Stortingsbygningen Oslo inside 2014 02.JPG|«Samfund» i Stortingets trappehall (1966). Fotografen har kuttet litt av verkets høyre side. [https://www.kubenarendal.no/Eydehavn/Biografier/elsehagen.html Her] vises hele verket.
Fil:Relieff av Else Hagen.jpg|«Generasjonsskikt», relieff i vestibylen til [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] (1971).
File:Else Hagen Altarpiece.jpg|Alterdekorasjonen i [[Bredtvet kirke]] er utført i tre og mosaikk.<ref>{{Kilde www|url=https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1505748601/030105801/1A4CD5BA8E42AE2801097807C5B4808B.jpg|tittel=Bredtvet kirke|besøksdato=7. mars 2021|forfattere=N.N.|forlag=Norske-kirker.net|kommentar=Interiørbilde av Bredtvet kirke, med Hagens alterdekorasjon i fond}}</ref>
</gallery>

== Utstillinger (utvalg) ==
''Kilde for oversiktene over utstillinger, der ikke annet er spesielt nevnt, er [[Norsk kunstnerleksikon]]:''

=== Separatutstillinger ===

* [[Trondheim kunstmuseum|Trondhjems Kunstforening]], 1940 og 1974. 1940-utstillingen var hennes første separatutstilling.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grimelund, J. Jervell | utgivelsesår = 1955 | tittel = Trondhjems kunstforening 1845-1945 |kapittel=Verdenskrig og okkupasjon 1940–1945 | forlag = I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604048 | side = }}</ref>
* [[Unge Kunstneres Samfund]], (56 pasteller) 1946
* Galleri Gummeson, Stockholm, 1950
* [[Kunstnerforbundet]], Oslo, 1954, 1965 (Grafikkveggen), 1969 og 1975
* Galleri Gamlebyen, Fredrikstad, 1972
* Galleri Vikerødegården, Furnes, 1977
* [[Galleri Riis]], Trondheim, 1978
* Artes Galleri, Oslo, 1980
* Landslaget Kunst i Skolen, 1980
* Kunstnerforbundet, Oslo, 1992. Dette var hennes siste separatutstilling.<ref name=":3" />
I januar 2024 åpner vandreutstillingen ''Else Hagen '''–''''' ''Mellom mennesker'' i Stavanger Kunstmuseum. I mai–oktober 2024 vises utstillingen i Trondheim kunstmuseum, deretter i Nasjonalmuseet, før visningene avsluttes i Kunstsilo, Kristiansand i perioden mars–juni 2025. Utstillingen, som tilpasses de ulike visningsstedene, består av rundt 70 arbeider fra hele Hagens kunstnerskap, med størst vekt på malerier fra 1940- og 1950-årene og hennes store grafiske produksjon. I tilknytning til utstillingen blir det publisert en bok om Else Hagens kunst, med tekster av Vibece Salthe, Frida Forsgren, Ida Grøttum, Lin Stafne-Pfisterer og [[Øystein Ustvedt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavangerkunstmuseum.no/events/else-hagen-mellom-mennesker|tittel=Else Hagen - Stavanger Kunstmuseum|besøksdato=2023-08-21|språk=en-US|verk=www.stavangerkunstmuseum.no}}</ref>

=== Kollektivutstillinger ===
''Norsk kunstnerleksikon har en fullstendig liste over kollektivutstillingene hun deltok på.''<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Else Hagen|url=https://nkl.snl.no/Else_Hagen|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=1983|besøksdato=2023-03-20|språk=no|fornavn=Sidsel|etternavn=Helliesen}}</ref> ''Her vises bare et utvalg, for å vise litt av bredden, tematisk og geografisk.''

I [[1936]] debuterte Hagen på Høstutstillingen, 22 år gammel.<ref name=":0" /> 
*[[Høstutstillingen]], 1936–1939; 1945–1953; 1955–1959; 1962–1965; 1971; 1974; 1977–1980 

*[[Unge Kunstneres Samfund]], flere utstillinger, blant annet jubileumsutstillingene i 1946 og 1957
* ''Ung norsk kunst'', København, 1946
* ''9 Jacobsen-elever'', [[Oslo Kunstforening]], 1947
* ''Norsk nutidskonst'', Stockholm, 1951
*''Exposição de Peintura e Gravura Norueguesa'', Rio de Janeiro, 1952
*''Arte Nordica Contemporanea'', Palazzo delle Esposizione, Roma, 1955
*''Kunst und Form aus Skandinavien'', Linz, 1956
*Grafikkutstilling, Mexico, 1966
*Festspillutstiller, [[Bergen Billedgalleri]], 1970
* ''Nutida norsk konst'', Hässelby slott, Stockholm, 1972
* ''Kvinnen og kunsten'', [[Kunstnernes Hus]], Oslo 1975
*''Profiler'', Kunstnerforbundet, Oslo, 1982
*''Modernismens pionerer,'' [[Sørlandets kunstmuseum]], 2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/utstillinger/modernismens-pionerer/|tittel=Modernismens Pionerer. Utvalg fra Tangen-samlingen.|besøksdato=2023-08-28|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230828164401/https://www.skmu.no/utstillinger/modernismens-pionerer/|url-status=yes}}</ref>

== Offentlige innkjøp ==
* [[Nasjonalmuseet]] 
* Stenersen-samlingen ved [[Bergen Kunstmuseum]]
* [[Bergen billedgalleri]] ved Bergen Kunstmuseum
* [[Oslo Nye Teater]]
* [[Eydehavnmuseet]]

== Priser og heder ==
[[Fil:Else Hagen ved Else Hagens vei, Arendal.jpg|miniatyr|Else Hagen ved Else Hagens vei i Arendal{{byline|Pål Didrik Holm}}]]
* 1945 – førstepremie i [[Unge Kunstneres Samfund|Unge Kunstneres Samfunds]] konkurranse i figurkomposisjon med maleriet ''Hemmeligheten''.<ref name=":0" />
* 1950 – førstepremie om veggdekorasjon i [[Borgheim ungdomsskole|Nøtterøy realskole]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.instagram.com/accounts/login/|tittel=Else Hagen (1914-2010)|besøksdato=2021-03-06|dato=2021-03-02|verk=@nasjonalmuseet - Instagram|forlag=Nasjonalmuseet|sitat=I 1950 ble hun den første kvinnen som fikk et større utsmykningsoppdrag, da hun vant konkurransen om å utsmykke Nøtterøy realskole. Det ble mange flere oppdrag, og du finner i dag Hagens verk blant annet på Stortinget og på Tromsø flyplass.}}</ref><ref name=":0" />
* 1957 –&nbsp;førstepremie i Landslaget Kunst i skolens grafikk-konkurranse
* 1958 – førstepremie i konkurransen om veggdekorasjon i Trondheim kommunes svømmehall, «Sentralbadet», med verket ''Søylen og gullfuglen''.
* 1959 – førstepremie i konkurransen om utsmykning av Stortingets trappehall med verket ''Samfund''.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1959 | tittel = Arbeiderbladet 1959.06.22 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19590622_71_141_1 | side =1 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1966 | tittel = Nationen 1966.10.01 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19661001_49_228_1 | side =3 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Simonnæs, Per | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norsk kunst i bilder | isbn = 8250403444 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022838041 | side =94-96 }}</ref><ref>Eivind Torkjelsson. ''Stortinget : bygningen og kunsten''. Utgitt av Stortinget, 2014 ([https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/brosjyrer---plakater/bygningen_og_kunsten/bygningen-og-kunsten-bm.pdf pdf])</ref>
* 1973 –&nbsp;førstepremie i konkurransen om altertavle i [[Østerås kirke]], Bærum
* 1977 –&nbsp;førstepremie i konkurransen om utsmykning av publikumshallen i [[Posthuset (høyhus)|Postgirobygget]], Oslo

* I 1950 ble hun tildelt [[Ingrid Jespersens legat]], et prestisjefylt dansk kunstnerstipend.<ref name=":0" />
* I 1982 mottok hun [[Ulrik Hendriksens Ærespris|Ulrik Hendriksens minnestipend]].
* I 1983 hedret [[Moland]] kommune (fra 1992 del av nye [[Arendal|Arendal kommune]]) henne ved å gi en gate hennes navn, [[Else Hagens vei (Arendal)|Else Hagens vei]]

== Skribent og illustratør ==
[[Fil:Else Hagen kunstnerplatte Adam og Eva (cropped).jpg|alt=Tallerken med to blå figurer, Adam og Eva|miniatyr|Hagens kunstnerplatte (1980) i Porsgrund Porcelænsfabriks serie med 12 platter dekorert av norske kunstnere]]
I årene 1957 og 1958 skrev Hagen en serie på ni artikler i ''Dagbladet'' under tittelen ''Skisser: Romslige hus og mennesker nord for Dovre''. En av «skissene» handlet om veveren [[Hannah Ryggen]],<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19570601_89_124_2 Dagbladet lørdag 01.06.1957]</ref> en annen om billedhuggeren [[Kristofer Leirdal]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19570420_89_92_2 Dagbladet lørdag 20.04.1957]</ref> Atter andre handlet om personer Hagen syntes var interessante, men som ikke nødvendigvis var kunstnere – og om bygninger hun syntes var interessante, som [[Stiftsgården]] i Trondheim. Hun skrev også andre artikler i aviser og tidsskrifter, om enkeltkunstnere som Georg Jacobsen (eksempel: «Georg Jacobsen i Norge igjen», ''Dagbladet'' 07.11.1970), publiserte egne foredrag om sin kunst,<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kunst og kultur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581153_001 | side = 21-24| forfatter = Else Hagen | artikkel = Ny kirkekunst, Else Hagens altertavle i Østerås kirke}}</ref> og skrev om kunstnernes vilkår.<ref name=":5" /> I 1960-årene holdt hun også lørdagskåserier i NRK Radio.<ref>Kilder: Radioprogramoversikter i flere norske aviser fra 1960-årene, nb.no</ref>

Hagens bilder er brukt som illustrasjoner i flere bøker, artikler og bokverk, både mens hun levde og senere, blant annet i [[Thorbjørn Egners lesebøker]] for 8. og 9. trinn. I 2003 ble det utgitt en bok i serien ''Kunstgleder'' med [[Inger Hagerup|Inger Hagerups]] dikt, illustrert med foto av Else Hagens kunst, både malerier og grafikk. Hagen hadde tjue år tidligere (1983) donert fem grafiske blad til [[Eydehavnmuseet]], alle med utgangspunkt i Inger Hagerups dikt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Billedkunstneren Else Hagen|publikasjon=Agderposten|dato=2010-09-21|forfattere=Engbråthen, Kåre|sider=44}}</ref> 

I 1980 var hun en av kunstnerne som bidro til [[Porsgrunds Porselænsfabrik|Porsgrunds Porselænsfabriks]] serie med såkalte kunstnerplatter. Det ble produsert totalt 200 av hver platte. De var samleobjekter, som var signerte og nummererte. Serien startet i 1976 og skulle inneholde 12 ulike platter. Hagens og [[Kaare Espolin Johnson|Kaare Espolin Johnsens]] platter ble utgitt i 1980.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=To nye platter i PP's eksklusive serie i salg fra lørdag|utgivelsessted=Oslo|url=|side=3|avis=Telemark Arbeiderblad|etternavn=N.N.|dato=1980-11-07|kommentar=}}</ref>

== Samfunnsengasjement ==
Else Hagen omtales som feminist av flere kunsthistorikere,<ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|tittel=Else Hagen: Feminist og modernist|besøksdato=2023-08-24|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135010/https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|url-status=yes}}</ref> dels på grunn av artikler hun skrev,<ref name=":5" /><ref>Se også teksten SØSTER i denne artikkelen</ref> dels ut fra hennes billedlige behandling av motiver som familie,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mynewsdesk.com/no/kode-kunstmuseer-og-komponisthjem/images/else-hagen-familie-1950-2709833|tittel=Else Hagen: Familie, 1950.|besøksdato=2023-08-24|dato=2023-02-22|språk=no|verk=Mynewsdesk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://artvee.com/dl/tinnsoldater/|tittel=Tinnsoldater by|besøksdato=2023-08-24|språk=en-US|verk=Artvee}}</ref> mor og barn<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.A.19478|tittel=Else Hagen, Norsk Forening For Grafisk Kunst, Mor og barn – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/12415|tittel=Hagen, Else - Autoritet|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref> og kvinnens vilkår i andre sammenhenger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/content/uploads/web.NT00946HagenElsePike-i-interior118x90cm.jpg|tittel=Hagen,Else,Pike i interiør,118x90cm|besøksdato=2023-08-24|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135007/https://www.skmu.no/content/uploads/web.NT00946HagenElsePike-i-interior118x90cm.jpg|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gwpa.no/nb/lots/14947|tittel=Hagen, Else - Rollene utdelt|besøksdato=2023-08-24|språk=nb|verk=Grev Wedels Plass Auksjoner}}</ref>
[[Fil:Else Hagen bilde og tekst på Orienterings forside.jpg|miniatyr|Forsiden av ''Orientering'', 1. mai 1960. Else Hagens tekst er gjengitt annet sted i denne Wikipedia-artikkelen]]
Hun var en engasjert kvinne, som i skrift, tale og kunst kunne påpeke skjevheter og mangler i samfunnet, men hun brukte i liten grad sin kunst som direkte propaganda. Et tydelig unntak er maleriet «Rollene utdelt», opprinnelig kalt «Til mine søstre», fra 1950. ([https://gwpa.no/nb/lots/14947 Her] vises maleriet i farger). På denne tiden var det viktig for henne å «riste seg selv og sine medsøstre ut av søvn og sløvhet. Stille krav.» En del av motivet var en kvinne blant blomsterranker. Hun bærer maske og «soler seg i sin skjønnhet og sitt kjønn. Hun hører ikke den tunge marsjen som alt er i gang bak i bildet. Hun vet ikke at det bare er et spørsmål om tid før masken blir verdiløs og revet av henne»<ref name=":5">Hagen (1979)</ref> Bildet ble vist på Høstutstillingen i 1950. Da Hagen så det store maleriet (160 x 198 cm) på veggen, følte hun at det grepet hun hadde valgt, var helt feil. Aldri mer ville hun bruke bildeflaten til propaganda. «Hvorfor bruke maleriske midler, når ord ville gi meningen bedre og tydeligere.»<ref name=":5" /> 

På forsiden av den venstreradikale avisen ''Orientering,'' 1. mai-nummeret 1960, var det omtalte maleriet gjengitt, med Else Hagens tekst «Søster» nedenfor: 
{{Sitat|SØSTER<br />Det er pålagt deg å fortsette livet gjennom ditt barn. Men jeg anklager deg som ''bare'' er et kjønnsvesen –, fordi du i morgen må være medansvarlig for at livet på jorden kan bli bevart.<br />S ø s t e r,  det er ikke nok å være kvinne alene, uendelig meget mer må du yde. Hvert minutt på dagen må vi anklage oss selv, fordi vi unnlater å dyktiggjøre oss. –&nbsp;Instinktet vil forlange å kunne bevare det livet som er blitt til gjennom oss. Vitenskap, forskning, ånd og kunst, politikk, alle midler må vi bruke. Naturlige hjelpemidler må dette være for oss, derfor ''må'' vi dyktiggjøre oss. Menneskelig forståelse og overbærenhet, det vanskeligste av alt å tilegne seg, må vi sette oss som mål.<br />S ø s t e r,  legg hodet ditt ned mot den fuktige mai-jorda og lytt –&nbsp;–. Hører du takten av samfundets «forsvarsvilje,» – kjenner du skjelvinger fra redselen for prestisjetap. Ekkoet fra pressen – hører du det? Det «gode stoffet» som blir pisket opp».<br />S ø s t e r,  s ø s t e r,  du har intet valg, –&nbsp;dyktiggjør deg. Hjelp ham, vår redde og stivnede bror, alt for lenge har han hatt førstefødselsretten i samfundet. Om jorden blir myrdet kan du ikke gå skyldfri denne gangen, fordi du er kvinne. –&nbsp;Det er du ikke lenger, du er menneske, og som menneske er du delaktig og ansvarlig for liv|Signert «Else Hagen»}} Uthevingene i sitatet er som i den publiserte teksten.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde artikkel|tittel=Norsk monumentalkunsts Grande Dame Else Hagen : kunstnerens indre album|publikasjon=Aftenposten Morgen|dato=1992-02-08|forfattere=Erle Moestue Bugge}}
* Kåre Engbråthen: «Minneord» i ''Agderposten'' 21. september 2010
* {{Kilde www|url=https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|tittel=Else Hagen: Feminist og modernist|besøksdato=2023-08-22|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|forfatter=Frida Forsgren|arkiv-dato=2023-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135003/https://www.skmu.no/else-hagen-feminist-og-modernist/|url-status=yes}}
* {{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1946 | tittel = Kvinnen og tiden | forfatter = Henning Gran | kapittel = Samtale med en malerinne |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283034_001 | side = 18–20}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene? | isbn = 8205120161 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | kapittel = Den viktige sneen som falt i fjor | forfatter = Else Hagen |side = 41–51 }}
* {{ Kilde bok| forfatter=Sidsel Helliesen|kapittel=Else Hagen|tittel=Norsk kunstnerleksikon|url=https://nkl.snl.no/Else_Hagen| dato=2013}}
* Elsebeth Heyerdahl-Larsen: «Else Hagen. Nekrolog» i ''Aftenposten'' 8. september 2010
* {{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kunst og kultur | kapittel = Else Hagen | forfatter = Arve Moen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581158_001 | side = 167–176 }}
* {{Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1960 | tittel = Aktuell | kapittel = Kunst i kongens stall |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091781077_001 | forfatter = Ursula Monsen | sider = 32–34 }}
* Kristin Bae Mysen: «[https://www.kubenarendal.no/Eydehavn/Biografier/elsehagen.html Kunstneren Else Hagen krysser sitt spor]». ''Agderposten'' 29. november 2003

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde artikkel|tittel=Om Else Hagen|url=https://tv.nrk.no/serie/en-kunstners-arbeid/1977/FSKO00005676|dato=1977|språk=nb-NO|besøksdato=2023-03-12}} Samtale mellom Hagen og Johan Vestly i serien ''En kunstners arbeid''. NRK TV. 30 minutter
* {{Kilde artikkel|tittel=Else Hagen, Rollene utdelt 1949-1951|url=https://www.youtube.com/watch?v=2263ySgr9JA|språk=nb-NO|besøksdato=2023-08-24}} Kunsthistoriker Holger Koefoed presenterer og analyserer maleriet «Rollene utdelt», som Hagen selv var svært negativ til, da hun så det ferdig på Høstutstillingen, ifølge artikkelen «Den viktige sneen som falt i fjor» (1979)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagen, Else}}

[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske grafikere]]
[[Kategori:Mosaikkunstnere]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
{{utmerket}}