Redigerer Elpkulturen

[[Fil:BronzAgeElp.png|mini|Elpkulturens utstrekning, fra Danmark, ned i nordlige Tyskland og nordlige Nederland.]]
'''Elpkulturen''' (ca 1800 til 800 f.Kr.)<ref>I henhold til nederlandske «Het Archeologisch Basisregister (ABR), versie 1.0 november 1992», Elp Kümmerkeramik er datert BRONSMA (tidlig MBA) til BRONSL (LBA), standardisert av «De Rijksdienst voor Archeologie, Cultuurlandschap en Monumenten (RACM)» til en periode som starter en gang rundt 1800 f.Kr. og ebber ut ved tiden rundt 800 f.Kr.</ref> er en [[arkeologi]]sk [[bronsealder]]kultur i nordlige [[Nederland]] som hadde keramikk av lav kvalitet kjent under den nederlandske betegnelsen «Kümmerkeramik» (også «Grobkeramik») som en markør. Den innledende fasen er karakterisert av [[gravhaug]]er (1800-1200 f.Kr.), sterkt knyttet til den samtidige gravhaugene i nordlige [[Tyskland]] og i [[Skandinavia]], og tilsynelatende beslektet med [[høygravkulturen]] (tysk ''Hügelgrabkultur'') i [[Sentral-Europa]] (1600-1200 f.Kr.). Denne fasen var fulgt av en påfølgende endring som omfattet [[urnemarkskulturen]] med [[kremasjon]] som gravskikk (1200-800 f.Kr.).

==Kjennetegn og levninger==
Deler av Nordvestblokken (nederlandsk ''Nordwestblock'') er lokalisert i nord og øst for elvene [[Rhinen]] og [[IJssel]] (navngitt etter landsbyen Elp ved {{koord|52|53|N|6|39|E|}}), grenser mot [[Hilversumkulturen]] i sør og [[Hoogkarspelkulturen]] i [[Vestfriesland]] som alle, sammen med Elpkulturen, er utgått fra [[Klokkebegerkulturen]] (2100-1800 f.Kr.) og utgjør et kulturkompleks ved kulturgrensen mellom den [[Den atlantiske bronsealderen|atlantiske]] og [[Bronsealderen i Norge|nordiske]] horisontene.

Først ble de døde gravlagt i grunne groper og dekket av en lav gravhøyde. Ved slutten av bronsealderen ble de døde [[Kremasjon|kremert]] og urnene ble samlet i lave gravhøyder. Familiegraver skjedde først i senere stadier.

Elpkulturen er kjent for at de bygde [[Langhus (bygning)|langhus]] som huset folk og husdyr i en og samme bygning, hver på sin side av bygningen. Langhus var et særlig [[norrøn]]t trekk i århundrene senere. Hustypen viser en særlig lokal kontinuitet som vart fram til [[1900-tallet]] i Nederland, og er fortsatt i sin prinsipielle form en vanlig type for gårdsdrift i lavlandet i nordvestlige Europa og i Nederland. Den lokale tradisjonen med å konsentrere seg til krøtterdrift ble fastholdt av [[saksere]] og [[oldtidens frisere]] (og senere [[frisere]]). Deres hus ble bygget på naturlige høydedrag.<ref>Musset, Lucien (1965): ''The Germanic Invasions'', Presses Universitaires de France, oversatt 1975, ISBN 1-56619-326-5, s. 14</ref> Ved å gå tilbake til røttene av denne tradisjonen er det generelt antatt at dens opprinnelse lå en gang i [[bronsealderen]], en gang mellom 1800 og 1500 f.Kr. Antagelig var denne endringen samtidig med en overgang i langhus eller stolpehus fra to stolperekker til tre stolperekker så tidlig som 1800 f.Kr.<ref>Bakels, Corrie C. (1. juli 2009): ''The western European loess belt: agrarian history, 5300 BC - AD 1000'', Springer, [http://books.google.no/books?id=N0cFIoLjZaUC&pg=PA139&lpg=PA139&dq=two-aisled+farm&source=bl&ots=hpfxYFbMlr&sig=h-0fLC2BElW2EbHnSxiXo-39c8k&hl=no&sa=X&ei=fXlCT-XENunP4QTe1riDCA&ved=0CD0Q6AEwAw#v=onepage&q=two-aisled%20farm&f=false s. 139]</ref> Med kun veggstolper ble det bare en gangrekke, men stolper i midten ble det tre stolperekker og to midtganger, og med to stolperekker i midten, ble det tre midtganger. Denne utviklingen var samtidig med den som kjennes fra Skandinavia hvor langhus med tre stolperekker ble utviklet på samme tid.<ref>Fokkens, H. (2002): ''The longhouse as a central element in Bronze Age daily life'', Faculty of Archaeology Leiden University</ref>

Innenfor sammenhengen av den nordeuropeiske bronsealderen står skikken å oppbevare [[tamfe]] og andre husdyr i det samme huset man bodde i. En fordel med dette var at man utnytte spillvarmen fra husdyrene. Det kan også peke til en ny vektlegging på [[melk]]eproduksjon og framstilling av [[ost]], særlig ettersom melkedrikking for voksne ble muliggjort ved utviklingen av [[gen]] mot [[laktoseintoleranse]]. Det vil si egenskap til å fordøye [[laktose]], som er det dominerende [[sukker]]et i [[melk]], en egenskap som først inntraff hos [[Neolittisk tid|neolittiske]] folk i nordlige Europa og som mange i særlig [[Skandinavia]] fortsatt har.<ref>[http://www.ucl.ac.uk/media/library/milktolerance «Early European unable to stomach milk»] {{Wayback|url=http://www.ucl.ac.uk/media/library/milktolerance |date=20090224060010 }}, University College London (UCL)</ref> Å plassere kyr i bås var nødvendig for å hindre kyrne å produsere mindre melk i kalde forhold.<ref>Sherratt, 1983; Zimermann, 1999, 314; Olausson 1999, 321</ref> Sosial utveksling og en rolle i det overnaturlige ville også ha hatt en betydning,<ref>Fokkens 1999</ref> støttet av eksempelvis stabler av kuskinn i graver og dyrofringer som er dokumentert i [[Sverige]] og [[Danmark]].<ref>Rasmussen 1999: 287</ref> Beskyttelse mot tyveri av krøtter passer innenfor livsforholdene, vist ved gravgods, [[helleristning]]er og nedgravd forråd, er indikasjoner på en sterk krigerideologi i denne tiden.<ref>Fokkens 1999</ref>

Med framveksten av [[hallstattkulturen]] ebbet denne kulturen ut.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.landenweb.net/nederland/geschiedenis/ Nederland: Geschiedenis], Landenweb.net
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]
[[Kategori:Bronsealderen]]
[[Kategori:Nederlands historie]]
[[Kategori:Danmarks historie]]