Redigerer Ellisif Wessel

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Fellesgamme i Nesseby.jpg|thumb|Høytørke. To kvinner og en mann fotografert foran en felles [[torvgamme]]. [[Vestre Jakobselv]], [[Nesseby sogn]], ca. 1900.<br />Bildet tilhører [[Preus museum]]]]
[[Fil:Boris Gleb wedding.jpg|thumb|Gruppebilde fra bryllup i [[Boris Gleb]]. Til venstre i bildet står presten Tchecoldin, bruden er hans datter. Til høyre i bildet er Andreas Wessel. ca. 1897<br />Bildet tilhører [[Preus museum]]]]
[[Fil:Petsamo Church.jpg|thumb|[[Petsjenga klosterkirke]] i vinterlandskap. Prester på vei hjem. Antatt datering: [[1911]].<br />Bildet tilhører [[Preus museum]]]]
[[Fil:Telegraph workers at Grense Jakobselv.jpg|thumb|[[Telegraf]]arbeidere i [[Grense Jakobselv]] avbildet ved leirplassen.<br />Bildet tilhører [[Preus museum]]]]
'''Ellisif Rannveig Wessel''' (født [[14. juli]] [[1866]] i [[Østre Gausdal]], død [[28. november]] [[1949]] i [[Kirkenes]]) var en norsk [[syndikalist]], pioner i [[arbeiderbevegelsen]], kulturjournalist, [[forfatter]], [[redaktør]] og [[fotograf]].<ref>{{Store norske leksikon|Ellisif_Wessel}}</ref>

== Liv og virke ==

=== Kirkenes ===
Ellisif Rannveig Müller tilhørte [[Müller (slekt)|Müller-slekten]] og vokste opp i et strengt [[pietisme|pietistisk]] hjem i [[Østre Gausdal]]. Hennes far var distriktslege Wilhelm Jacobi Müller.<ref name=":2">{{Kilde bok
  | forfatter= Ellisif Wessel
  | utgivelsesår= 1979
  | tittel= Til den nye tid : artikler i utvalg og med en innledning av Martin Nag
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=7
  | isbn=82-03-09876-2
  | språk=norsk}}</ref> I [[1886]] ble hun i [[Dovre]] gift med sin fetter, doktor Andreas Bredahl [[Wessel (slekt)|Wessel]] (1858–1940), og samme år slo de seg ned i [[Kirkenes]] hvor han var blitt distriktslege. I sin ungdom hadde Ellisif hatt perioder både som [[unitar]] og [[teosofi|teosof]], men i [[1904]] ble hun [[sosialisme|sosialist]], og sluttet seg til [[arbeiderbevegelsen]]. Den sosiale nøden, især etter opprettelsen av AS [[Sydvaranger]], gjorde Ellisif engasjert i politiske og sosiale spørsmål, og i 1904 sluttet hun seg til [[sosialdemokrat]]ene. Hun ble sekretær i fagforeningen [[Nordens Klippe]] da den ble stiftet i Kirkenes. På foreningens fane sto det [[ungsosialisme|ungsosialistiske]] slagordet «Ned med tronen, alteret, pengeveldet». Hun begynte å lære seg [[russisk]] og [[tysk]] for å videreformidle sosialistiske idéer, og ble pga. [[1. mai]]‑demonstrasjonene i [[1908]] og [[1914]] kjent for sin opprørske ånd. Hun dokumenterte fattigfolks situasjon i Finnmark gjennom en utstrakt fotografering. I 1911 stiftet hun [[Kirkenes Arbeiderungdomslag]].

=== Russiske flyktninger ===

Ekteparet Wessel hjalp mange russiske flyktninger som deltok i det mislykkede revolusjonsforsøket i [[1905]] opp gjennom årene. [[Bolsjevik]]ene betraktet Ellisif derfor som kontaktperson for Norge, ifølge et notat i [[Lenin]]s adressebok. Hun poengterte selv flere ganger at hun hentet inspirasjon fra de kjempende russiske sosialdemokrater i samtiden ─ og hos [[nihilisme|nihilistene]] i perioden før.

I 1914 oversatte Wessel, og skrev forordet til, den russiske [[Det sosialistrevolusjonære partiet|sosialrevolusjonære]] [[Grigorij Gersjuni|Grigorij Gersjunis]] politiske memoarer ''Russiske fængsler'' som ble utgitt på Trondhjem Arbeiderpartis Forlag.<ref>{{Kilde bok|tittel=Russiske fængsler|forfatter=Grigorij Gersjuni|forlag=Trondhjems Arbeiderpartis Forlag|kommentar=271 sider|utgivelsesår=1914}}</ref> Wessel roser Gersjuni for hans "heltegjerninger".

=== «Nei, himlen stormes maa idag!» ===

Ellisifs motto i «Det tyvende aarhundrede»: «Nei, himlen stormes maa idag!», ble mer og mer et motto for hele den ung sosialistiske bevegelsen fra [[1906]] og fremover. Et annet av hennes slagord var: «Arbeider, hvor du end er, hjemme eller ute, er du i fiendens land.» Hun var en fremtredende representant for den [[syndikalisme|syndikalistiske]] strømning som i [[1909]] førte til at ungsosialistene brøt ut av [[Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund]] og startet [[Norges Ungsocialistiske Forbund]]. Hun bidro også økonomisk til [[Revolt]]. Ellisif var aktiv antimilitarist. Hun skrev også en rekke [[arbeidersanger]], og var en fremtredende representant for kvinnenes frigjøring. I ''[[Klassekampen]]'' nr. 22, [[1912]] presenterte hun [[Lev Trotskij|Leo Trotski]] for leserne.

=== «Utidig lojalitet. Eller noget værre?» ===
Den mest kjente saken hun tok opp, var i forbindelse med et rovmord på den rike fabrikkeieren Aasheim i [[Kristiania]] oppunder jul 1913. I artikkelen «Utidig lojalitet. Eller noget verre?» som sto i [[Ny Tid|''Ny Tid'']] den 5. januar 1914, gikk hun til felts mot [[Dagsavisen|''Social‑Demokraten'']], som hun mente hadde «den mest komplette forståelsesløshet likeoverfor livets virkelige forhold».<ref name=":2" /> ''Social‑Demokraten'' hadde fremhevet offerets gode personlige sider, og uten problematisering fordømt den ukjente gjerningsmannen og rost politiet.<sup>[Mangler kilde]</sup> De hadde ikke sett på de sosiale årsakene til forbrytelsen; det vil si, hvordan det er å være underlagt eier som en arbeider. Wessel skrev:<blockquote>''«Redaktionen synes at staa saa nær opunder folket paa solsiden, at den end ikke har anelse om at der findes en anden tilværelse, en tilværelse sort og haabløs som natten. [...] La handlingen være ret eller vrang - vor opgave er ved tilfælder som dette ikke at istæmme de almindelige forskrækkede og forvirrede borgerhyl, men at kaste fuldt lys over grunden tildragelser kan forekomme, at vise hvordan de er den nødvendige frukt og følge av det blod‑ og tyvesystem vi for øieblikket trækkes med.»''</blockquote>

==== Svar på reaksjoner ====
Etter reaksjoner skrev Wessel en ny artikkel, som ble publisert i ''Finmarken'' den 22.&nbsp;februar 2014 med tittelen ''Person – Sak''.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Til den nye tid : artikler i utvalg og med en innledning av Martin Nag|forfatter=Ellisif Wessel|forlag=Aschehoug|isbn=82-03-09876-2|utgivelsessted=Oslo|side=7|språk=norsk|utgivelsesår=1979}}</ref> I artikkelen polemiserer Wessel over mangelen på fokus på saken ‹› diskusjonen om mordet og sammenhengen med de sosiale årsakene. Hun klager også over fokus på henne som person:<blockquote>«Ak jeg ber i alle magters gode navn om ''ikke'' at bli forståt. Det er mig så aldeles likegyldig hermed! Men forstå ''saken!'' Kom nu engang bort fra dette uvæsen at hefte sig med at fundere over ''personens'' karakter straks en tar ordet i en sak. Overlat det til dumme og sladdersyke kjærringer.»</blockquote>

==== Rettsforklaring ====
Ellisif Wessel ble stilt for retten på grunn av artikkelen «Utidig lojalitet».<ref name=":0" /> I retten kom hun med en forklaring der hun ikke forandrer mening. Til tross for støtte fra arbeidere, innrømmet hun at hun ikke var i helsemessig stand til å «... ordne disse tanker og samarbeide dem til et hele ...»<ref name=":0" />

Saken – diskusjonen om mordet og sammenhengen med de sosiale årsakene – forble altså uoppklart.

==== Ytterligere reaksjoner ====

''[[Aftenposten]]'' mente at hun var så blodtørstig at hun med velbehag ville nyte synet av menneskeslakterier.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102505041|tittel=Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse|forfatter=Skogheim, Dag|forlag=Tiden|isbn=8210013688|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> ''[[Morgenbladet]]'' kalte henne morderengel.<ref name=":1" /> Hun fikk problemer med å få spalteplass i ''Social‑Demokraten'' og ''Ny Tid'', og skrev derfor i stedet i ''[[Revolt]]'', [[Direkte Aktion|''Direkte Aktion'']], ''[[Solidaritet]]'' og ''[[Alarm]]''.<sup>[Kilde mangler]</sup> Fra 1914 utviklet hun seg i syndikalistisk retning.

=== Støtte til syndikalistene ===
I 1914 begynte hun å utgi sitt eget tidsskrift, ''Klasse mot klasse'', som kom ut med fem hefter, hvor bl.a. [[Johan Falkberget]] var bidragsyter.<ref name=":1" /> [[Arvid G. Hansen]] hevdet at tidsskriftet var det eneste konsekvente teoretiske organ for den revolusjonære marxisme i perioden 1911─18. Samme året kom ''Den lille socialist'', en konsekvent agitatorisk billedbok med dikt for barn. På denne tiden ble den frihetlige tendensen i Ellisifs artikler stadig klarere, bl.a. som en reaksjon på [[Det norske Arbeiderparti|DNA]]s økende [[reformisme]] under [[1. verdenskrig]], og hun brøt med NSU og ''Klassekampen''. I ''Revolt'' nr. 5 for oktober 1916, hadde Ellisif to viktige innlegg: Det ene var en oppfordring til å danne lokale samorganisasjoner i tilknytning til [[Sveriges Arbetares Centralorganisation|SAC]]. Det andre var et voldsomt angrep på [[Martin Tranmæl]]s organ ''Ny Tid'', som hun anklaget for opportunisme og for å skape parlamentariske illusjoner. Ellisif var en av dem som agiterte sterkest for dannelsen av en norsk syndikalistføderasjon. På [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]s første kongress i juli [[1917]] kom det følgende telegram fra Kirkenes: ''«Varm hilsen til vort første kraftige arbeiderforbund som hele landet frygter og som alle intelligente seiersvisse følger. Tak for alt haab I har vagt paanyt. Wessels»'' Da ''Alarm'' ble startet i [[1919]], var Ellisif den første til å yte bladet moralsk og økonomisk støtte.

=== Forsvar for Sovjet ===
Ellisif hilste [[den russiske revolusjon]] i [[1917]] velkommen. I [[1921]] oversatte hun en mengde artikler fra russisk til norsk. På tross av svekket helse kom det fremdeles dikt og oversettinger. Først og fremst var hun opptatt av at det ikke måtte lyktes reaksjonen å knuse revolusjonen i [[Russland]]. Da hadde allerede syndikalistene uttrykt sterk skepsis mot sentralismen og bolsjevikene. Men for Ellisif var det ikke slik. I [[1921]] ga hun ut et hefte, «Veien til frihet», hvor hun imøtegikk syndikalistene. Hun hadde et godt forhold til norske [[kommunisme|kommunister]] da de startet sitt eget parti i [[1923]]. I [[1935]] ga ekteparet Wessel ut to hefter med artikler basert på sovjetiske publikasjoner, «Fra Sovjet‑pressen», hvor de forsvarte Sovjet. De ble aldri medlemmer av [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP). 

Etter sin debut kjente hun [[Johan Falkberget]]. Hun var bekjent av [[Nordahl Grieg]] som besøkte henne i 1939-1940.<ref name=":1" /> En prinsippfast Ellisif Wessel ville ikke møte [[Haakon VII|kong Haakon]] etter [[den andre verdenskrig]] da kongen besøkte Skogfoss der hun bodde.

=== Fotografen Ellisif Wessel ===

Hun var aktiv som fotograf i Sør-Varanger i perioden 1895-1915. Ellisif fikk sitt første kamera i bryllupsgave fra [[Barbara Arbuthnott|Barbara Arbuthnott.]] Mange kvinner fra bedrestilte familier jobbet profesjonelt som fotografer på 1800-tallet, og dette var sosialt akseptert på denne tiden. 

Ellisif Wessels fotografier er unik dokumentasjon fra en tidsepoke og et området hvor få andre fotografer arbeidet. Hun dokumenterte dagligliv, stemningsfulle landskaper, barn i lek, folk i arbeid, lokal draktskikk, store og små begivenheter og reiseskildringer. Det som skiller hennes bilder fra mindre dyktige fotografers er den tekniske kvaliteten på bildene og utsnittet, begge deler elementer som gir hennes bilder en profesjonell og kunstnerisk kvalitet. Den mest aktive perioden var rundt århundreskiftet. Etter 1920 finnes det ingen fotografier, og trolig sluttet hun helt med fotograferingen. 

Bildene etter Ellisif Wessel er en enestående dokumentasjon av mennesker, bygninger og kulturlandskapet fra det gamle Sør-Varanger rundt forrige århundreskifte. [[Varanger museum]] eier en fotosamling på ca. 500 motiv<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.varangermuseum.no/da-ellisif-kom-til-kirkenes/|tittel=Da Ellisif kom til Kirkenes|besøksdato=2024-08-29|språk=nb-NO|verk=www.varangermuseum.no|sitat=Hun døde 83 år gammel og etterlot seg en stor arv for ettertiden, sine fotografier. Hennes bilder en av stor kulturell verdi for kommunen, distriktet og folket som bor her. Grenselandmuseets Wessel-samling består av flere hundre av hennes fotografi, som inkluderer både glassplater, postkort, løse foto og bilder innlimt i album. Wesselsamlingen er en av de viktigste, om ikke eneste, kildedokumentasjon på tiden rundt århundreskiftet 1800-1900 fra distriktet.}}</ref>, og [[Norsk Folkemuseum]] eier også en større samling. 

Flere av hennes bilder kan også sees på nettstedet ''Finnmarksbilder'', en tjeneste i regi av [[Finnmark fylkesbibliotek]], på nettstedet ''Himmelstigen'' og på [[Digitalt Museum]].

'''Et utvalg av Wessels fotografier:'''
<gallery widths="200">
Fil:Skolts at Langfjordvann.jpg|Skoltesamer med hunder utenfor teltet, vest for Langfjordvann, Sør-Varanger. Bildet tilhører [[Preus museum]].
Fil:Gammel kvinne på rundt 100 år (19486570692).jpg|Kvinne på rundt 100 år. Originalen stammer fra et album eid av lektor og geolog Adolf Larsen Dal (1863-1948). Bildet tilhører [[Nasjonalbiblioteket]].
Fil:Fin fra Korsfjord (5227993789).jpg|Portrett av mann med skistav, Korsfjord, 1905. Bildet tilhører [[Preus museum]].
Fil:Workers at Kirkenes 1907.jpg|Gruppeportrett av fem arbeidskarer, Kirkenes 1907. Bildet tilhører [[Preus museum]].
</gallery>

== Litteratur om Ellisif Wessel ==

Det har blitt utgitt flere biografier om Ellisif Wessel.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ellisif Wessel, en himmelstormer|forfatter=[[Terje Nilssen]]|forlag=[[Rune forlag]]|utgivelsesår=1974|kommentar=131 sider}}</ref> Også fotografiene hennes har blitt utgangspunkt for artikler, bøker og utstillinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ellisif Wessel, Finnmarks store fotograf|publikasjon=Syn og Segn|forfatter=Linda May Myklebust|side=264-274|utgivelsesår=1997}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|tittel=Ellisif Wessel|url=http://www.himmelstigen.no/ellisif.htm|utgiver=Himmelstigen.no|besøksdato=2011-03-30|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304120123/http://www.himmelstigen.no/ellisif.htm|url-status=yes}}</ref>

Med utgangspunkt i spørsmålet «Hvem var Ellisif Wessel?» ga forfatteren [[Cecilie Enger]] i 2008 ut romanen ''Himmelstormeren'', som bygger på Ellisif Wessels liv.<ref>Enger (2008): Himmelstormeren, Gyldendal</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wessel, Ellisif}}
[[Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen i Norge]]
[[Kategori:Norske fotografer]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]