Redigerer Ellipse

[[Fil:Ellipse-conic.svg|right|thumb]]
En '''ellipse''' er i [[matematikk]] en type [[kjeglesnitt]], en plan [[kurve]] dannet som skjæringslinjen mellom et [[plan (matematikk)|plan]] og en [[kjegle]]flate.<ref name=THOMAS1/>  Andre typer
kjeglesnitt er [[parabel|parabler]] og [[hyperbel|hyperbler]].

En ellipse kan defineres geometrisk som en samling av punkter der avstanden til et gitt punkt og avstanden til en gitt rett linje har et konstant proporsjonalitetsforhold, og
der proporsjonalitetskonstanten er mindre enn 1.  Proporsjonalitetskonstanten kalles ''eksentrisiteten'', og den er et mål for hvor mye kurven avviker fra en [[sirkel]].  
En sirkel er et spesialtilfelle av en ellipse med eksentrisitet lik null.  Når eksentrisiteten øker mot 1 blir ellipsen mer og mer flattrykt.

Alternativt kan ellipsen defineres som en kurve der avstanden til to gitte punkt har en konstant sum.

Analytisk kan en ellipse beskrives ved hjelp av en andregradsligning i to variable.  For at ligningen skal framstille en ellipse må ''diskriminanten'' definert ved ligningskoeffisientene være negativ.  
I visse tilfeller kan ellipsen degenerere til et punkt.  Standardformen for en ellipse med sentrum i origo og halvakser <math>a</math> og <math>b</math> er

:<math>\frac{x^2}{a^2} + \frac{y^2}{b^2} = 1</math>

Ellipser tilhører også kurveklassen av [[oval]]er.

== Geometrisk definisjon ==
[[Fil:Elliko-g.svg|thumb|Tegning av en ellipse med gartnermetoden]]
En ellipse kan defineres som det [[geometrisk sted|geometriske sted]] for et punkt der avstanden til et gitt punkt og avstanden til en gitt rett linje har et konstant proporsjonalitetsforhold, og
der proporsjonalitetskonstanten er mindre enn 1.  Punktet kalles for ''brennpunktet'' eller ''fokus'',
og linjen kalles ''styrelinje'' eller ''direktrise''.  Generelt er et kjeglesnitt det geometriske sted for et punkt der avstanden fra brennpunktet er proporsjonal med avstanden til styrelinjen,
og proporsjonaliteteskonstanten kalles ''eksentrisiteten''.  En ellipse er altså et kjeglesnitt med eksentrisitet mindre enn 1.

Et plan som skjærer en rett kjegleflate med sirkulær basis vil framstille en ellipse dersom toppvinkelen i kjeglen er ''mindre'' enn vinkelen som planet danner med kjegleaksen.

[[Symmetri]] gjør at samme ellipse vil være det geometriske sted for to ulike valg av brennpunkt og styrelinje.  En ellipse har derfor ''to'' brennpunkt.  Midtpunktet mellom brennpunktene er ''sentrum'' i ellipsen.

Denne geometriske definisjonene av en ellipse inkluderer ''ikke'' sirkelen, men en sirkel kan betraktes som det spesialtilfellet en får når eksentrisiteten går mot null.  De to brennpunktene faller da sammen
i ett enkelt punkt, sirkelsenteret.
[[Fil:Ellipsograf.jpg|miniatyr|Trammel til å konstruere ellipser.]]
Alternativt kan en ellipse defineres som det geometriske sted for et punkt der summen av avstandene til to gitte brennpunkter er konstant.<ref name=LAW1/>  
Dette har gitt opphavet til navnet ''gartnermetoden'' for å tegne en ellipse:
Mellom to påler i jorda kan man knytte et tau som er lenger enn avstanden mellom pålene.  Ved å føre en pinne innenfor tauet, som hele tiden holdes stramt, så vil pinnen tegne en ellipse.

== Polarform ==
[[Fil:Ellipse def norsk.png|thumb|400px|Terminologi knyttet til ellipsen]]
[[Fil:Ellipse params.png|thumb|400px|Parametre for en ellipse]]
Gitt en styrelinje og et brennpunkt ''F'', og la avstanden mellom disse være <math>h</math>.  
For et vilkårlig punkt på ellipsen ''P'' er avstanden til styrelinjen alltid proporsjonal med avstanden til brennpunktet:

:<math>|FP| = e|SP| </math>

Proporsjonalitetsfaktoren <math>e</math> kalles ''eksentrisiteten''.  
Linjen normalt på styrelinjen gjennom brennpunktet kalles ''aksen'' til ellipsen.  
I [[polarkoordinatsystem|polarkoordinater]] <math>(r, \theta)</math>. med polen definert i brennpunktet og akse langs ellipseaksen, kan dette skrives som

:<math>
\begin{alignat}{2}
r &= e(h + r \cos \theta) \\
&= \frac{eh}{1 - e\cos \theta}
\end{alignat}
</math>

Ellipsen skjærer <math>x</math>-aksen i to ''toppunkt'', for <math>\theta = 0^\circ</math> og for <math>\theta = 180^\circ</math>.  Avstanden fra disse toppunktene til brennpunktet ''F'' er

:<math>
\begin{alignat}{2}
k &= r(\theta = 0^\circ) \ &= \ \frac{eh}{1-e}  \\
g &= r(\theta = 180^\circ) \ &= \ \frac{eh}{1+e}
\end{alignat}
</math>

Avstanden mellom toppunktene er dermed

:<math>k + g = \frac{eh}{1-e} + \frac{eh}{1+e} = \frac{2eh}{1-e^2} </math>

En vilkårlig [[korde]] mellom to punkt på ellipsen, parallelt med styrelinjen, vil ha lengden

:<math>w(\theta) = 2 r \sin \theta = 2 \frac{eh \sin \theta}{1 - e\cos \theta} </math>.

Denne funksjonen har en maksimumsverdi for <math>\cos \theta^\ast = e</math>, og maksimumsverdien er gitt ved

:<math>w(\theta^\ast) = 2 \frac{eh}{1 - e^2} \sqrt{1 - e^2}</math>

Halve avstanden mellom de to toppunktene er den ''store halvaksen'' i ellipsen.  Den ''lille halvaksen'' er halvparten av maksimumsverdien for <math>w</math>:

:<math>
\begin{alignat}{2}
a &= \frac{eh}{1-e^2} \\
b &= \frac{eh}{1 - e^2} \sqrt{1 - e^2}
\end{alignat}
</math>

De to halvaksene skjærer hverandre i ''sentrum'' i ellipsen, i en avstand fra brennpunktet ''F'' gitt ved

:<math>r(\theta^\ast)\cos \theta^\ast = \frac{e^2h}{1 - e^2} = ea</math>.

Denne ligningen gir også et uttrykk for avstanden mellom brennpunktet og styrelinjen, uttrykt ved den store halvaksen:

:<math>h = \frac{a}{e}(1-e^2)</math>

Avstanden fra sentrum til styrelinjen er gitt ved

:<math>h + ea = \frac{a}{e}(1 - e^2) + ea = \frac{a}{e}</math>

En kan vise fra polarkoordinatene at ellipsen har et alternativt sett av brennpunkt og styrelinje symmetrisk om sentrum.  Det vil si at ellipsen har ''to'' brennpunkt, hvert punkt i avstanden
<math>ae</math> fra sentrum.  Tilsvarende har ellipsen to styrelinjer, hver i avstanden <math>a/e</math> fra sentrum.  
Ellipsen er symmetrisk om sentrum.

Korden mellom to punkt på ellipsen, parallelt med styrelinjen og gjennom brennpunktet, kalles ''latus rectum''.  Lengden <math>l</math> av denne er

:<math>l = 2 r(\theta = 90^\circ) = 2eh</math>

Halve korden kalles [[semi latus rectum|semi-latus rectum]], med lengde <math>p = l/2 = eh</math>.

=== Effekt av eksentrisiteten === 
[[Fil:Ellipse-var.svg|thumb|Effekt av økende eksentrisitet nedover i figuren]]
Når eksentrisiteten øker mot 1 vil et brennpunkt og et toppunkt i ellipsen nærme seg hverandre.  Fra uttrykkene fra halvaksene følger det også at

:<math>\frac{b}{a} = \sqrt{1-e^2}</math>

Siden forholdet minker når eksentrisiteten øker mot 1, så blir ellipsen mer og mer flattrykt.

=== Sammenheng mellom geometriske definisjoner ===

Polarformen kan brukes til å vise at de to geometriske definisjonene for ellipsen er ekvivalente.  Gitt et vilkårlig punkt ''P'' på ellipsen, og la avstanden fra dette punktet
til de to styrelinjene være henholdsvis <math>l_1</math> og <math>l_2</math>. Tilsvarende la <math>r_1</math> og <math>r_2</math> være avstanden fra punktet til de to brennpunktene.  
Fra definisjonen med brennpunkt og styrelinje følger det at

:<math>
\begin{alignat}{2}
 r_1 = e l_1 \\
 r_2 = e l_2
\end{alignat}
</math>

Siden <math>(l_1 + l_2)</math> er lengden mellom styrelinjene følger det direkte at summen av avstandene fra brennpunktet er konstant:

:<math>r_1 + r_2 = e(l_1 + l_2)</math>

== Standardform i kartesiske koordinater ==

En standardform for ellipsen, også kalt en kanoniske form, er en ligning for de kartesiske koordinatene <math>(x,y)</math> som framkommer når <math>x</math>-aksen defineres langs ellipseaksen,
<math>y</math>-aksen defineres parallelt med styrelinjen og [[origo]] velges i sentrum av ellipsen:<ref name=LAW1/>

:<math>\frac{x^2}{a^2} + \frac{y^2}{b^2} = 1</math>

Ligningen har to parametre, lengdene <math>a</math> og <math>b</math> av de to ''halvaksene''.  Orientering av ellipsen er vanligvis valgt slik at <math>a \ge b</math>, og <math>a</math> er da 
lengden av den ''store'' halvaksen og <math>b</math> lengden av den ''lille'' halvaksen.  Når <math>a = b</math> framstiller ligningen en sirkel.

Standardformen kan utledes fra polarformen, ved å bruke sammenhengen mellom polarkoordinatene og de kartesiske koordinatene:

:<math>
\begin{alignat}{2}
 x &= r \cos \theta - ae \\
 y &= r \sin \theta \\
 r^2 &= (x + ae)^2 + y^2 \\
\end{alignat}
</math>

Som vist i avsnittet om polarformen ligger brennpunktene i avstand <math>ae</math> fra origo.  Styrelinjene ligger i avstanden <math>a/e</math> fra origo.  Eksentrisiteten er gitt fra
ligningskoeffisientene ved

:<math>e = \sqrt{\frac{a^2 - b^2}{a^2}}</math>.

Standardformen med origo i toppunktet kan skrives som en [[parameterfremstilling|parameterframstilling]] på formen

:<math>x(t) = a \cos t  \qquad   y(t) = b \sin t  \qquad  t \in [0, 2\pi) </math>

En alternativ kanonisk form framkommer ved å legge origo i det ene brennpunktet:<ref name=LAW1/>

: <math> {(x - ea)^2\over a^2} + {y^2\over b^2} = 1 </math>

== Generell kvadratisk form ==

En generell kvadratisk form

: <math>f(x,y) =  Ax^2 + B xy + C y^2 + D x + E y + F = 0 </math>

vil framstille en ellipse dersom ''diskriminanten'' <math>d</math> er negativ:<ref name=THOMAS2/>

:<math>d = B^2 - 4AC < 0</math>

Ligningen kan overføres til standardformen ved hjelp av en koordinattransformasjon: en translasjon og en rotasjon.

== Degenerert ellipse ==

En ellipse med diskriminant lik null vil degenerere til et punkt dersom determinanten til matriseformen av ligningen er lik null.<ref name=LAW1/>  Matriseformen er

:<math>
\mathsf{x} \mathsf{R} \mathsf{x}^\operatorname{T} = 0
</math>

:<math>
\begin{alignat}{2}
\mathsf{x} &= (x,y,1) \\ [3pt]
\mathsf{R} &= \left( \begin{matrix}A & B/2 & D/2 \\B/2 & C & E/2 \\ D/2 & E/2 & F \end{matrix} \right) \\  [3pt]
\end{alignat}
</math>

Determinanten <math>\Delta_3</math> til matrisen <math>\mathsf{R}</math> er gitt ved

:<math>\Delta_3 = \det \mathsf{R} = 
\begin{vmatrix} A & B/2 & D/2\\B/2 & C & E/2\\ D/2 & E/2 & F\end{vmatrix}
</math>

== Egenskaper ==
[[Fil:Conjugate Diameters.svg|thumb|Konjugerte diametre i en ellipse.  Hver sidekant i det omskrevne parallellogrammet er parallell med en diameter]]

=== Symmetri ===

Ellipsen er symmetrisk om sentrum.

=== Tangentlinjer ===

For en ellipse på standardformen med origo i sentrum er ligningen for tangenten i punktet <math>(x_0, y_0)</math> gitt ved<ref name = STL>A. Søgaard og R. Tambs Lyche, ''Matematikk for Realgymnaset'', Bind III, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (1955).</ref>

:<math>\frac{xx_0}{a^2} + \frac{yy_0}{b^2} = 0</math>

Den kan finnes fra den generelle formen for beregning av [[tangent (matematikk)|tangenten]] til en  generell [[kurve]].

=== Areal ===

Arealet av en ellipse med halvaksen <math>a</math> og <math>b</math> er

:<math>A = \pi ab </math>

En sirkel er et spesialtilfelle av en ellipse med radius <math>r</math> = <math>a</math> = <math>b</math>, og uttrykket reduserer seg da til den velkjente formelen for sirkelens areal <math> A = \pi ab  = \pi r^2</math>.

=== Omkrets ===

Det finnes ingen enkel formel for [[omkrets]]en av en ellipse. Et eksakt uttrykk for omkretsen ''O'' er gitt ved en uendelig [[rekke (matematikk)|rekke]]:{{tr}}

:<math>O = 2a\pi \left[ 1 - \sum_{i=1}^\infty \frac{(2i)!^2}{(2^i i!)^4} \cdot \frac{e^{2i}}{2i-1} \right ]</math>

:<math>e = \frac{\sqrt{a^2-b^2}}{a}</math>

Når eksentrisiteten <math>e</math> nærmer seg null, vil ellipseformen nærme seg en sirkel. Uttrykket i klammeparentesen vil da nærme seg 1, og formelen reduserer seg til formelen for omkretsen av en sirkel:  <math>O = 2\pi a</math>.

Det finnes flere enklere tilnærminger for omkretsen, som for eksempel [[Srinivasa Aiyangar Ramanujan|Ramanujan]]s tilnærming:

:<math>O \approx \pi (a+b) \left( 1 + \frac{3h}{10+\sqrt{4-3h}}\right)</math>

:<math>h = (a-b)^2/(a+b)^2</math>

Denne tilnærmingen er relativt nøyaktig, så lenge ellipsen ikke er for avlang.{{tr}}

=== Konjugerte diametre ===

En diameter i ellipsen er en korde som går gjennom sentrum.  To diametre i ellipsen er konjugerte dersom enhver korde parallell med den ene diameteren blir delt i to like deler av den andre.<ref name=SPAIN/>  De to aksene i en ellipse er konjugerte.

== Anvendelser ==

[[Fil:Ellipse-def-dc.svg|thumb|280px|Ellipsen kan defineres ved et gitt punkt  ''F''<sub>1</sub> innenfor en styresirkel med sentrum i ''F''<sub>2</sub>.]]
Ifølge [[Keplers lover]] beveger planetene seg i ellipsebaner med sola i det ene brennpunktet. Dette er en konsekvens av [[Newtons gravitasjonslov]] og vises i dag vanligvis ved å løse en [[differensialligning]]. Men Newton kom selv frem til dette ved rent geometriske betraktninger. I en forelesning ved [[Caltech]] på 1960-tallet viste [[Richard Feynman|Feynman]] hvordan dette er mulig. Denne fremstillingen ble senere publisert som ''Feynman's Lost Lecture''.<ref name="Goodstein">D.L Goodstein and J.R. Goodstein, '' Feynman's Lost Lecture: The Motion of Planets Around the Sun'', W. W. Norton & Co, New York (1996). ISBN 0-393-03918-8.</ref>

Newton og Feynman gjorde bruk av en alternativ definisjon av ellipsen. Den sier at gitt en sirkel og et punkt innenfor sirkelen, så er ellipsen det [[geometrisk sted|geometriske sted]] for alle punkt som har samme avstand til sirkelen som til det gitte punktet. Radius i denne ''styresirkelen'' bestemmer den store halvaksen som  2''a''. Dens senter blir ellipsens ene brennpunkt, mens det andre er i det gitte punktet.

Med samme notasjon som i figuren til høyre, er det gitte punktet ''F''<sub>1</sub> og styresirkelen ''c''<sub>2</sub> har sitt  senter i punktet ''F''<sub>2</sub>.  Et punkt ''P'' på ellipsen har da avstanden ''PF''<sub>1</sub> til det gitte punktet. Samtidig måles avstanden til styresirkelen langs en radius fra ''F''<sub>2</sub> gjennom ''P'' og er ''Pc''<sub>2</sub>. Når disse to avstandene er like store, er summen av avstandene som ''P'' har til de to brennpunktene ''F''<sub>1</sub>  og ''F''<sub>2</sub> lik med  radius til styresirkelen. Da denne er 2''a'', har man dermed overensstemmelse med den vanlige gartnerdefinisjonen.

Feynman nevner til slutt i forelesningen at han ble interessert i disse geometriske egenskapene ved ellipsen da han prøvde å finne ut hvordan [[Ernest Rutherford|Rutherford]] hadde klart å beskrive lignende forhold for bevegelsen til [[alfapartikkel|alfapartikler]] som han benyttet i oppdagelsen av [[atomkjerne]]n. Mellom dem virker den frastøtende [[Coulombs lov|Coulomb-kraften]] som avtar med avstanden på samme måte som gravitasjonskraften. Derfor følger alfapartiklene [[hyperbel]]baner og ikke ellipsebaner.
En hyperpel kan defineres som det geometriske sted for de punkt som har samme avstand til et gitt punkt som til en styresirkel når det gitte punktet ligger utenfor sirkelen.<ref name = Goodstein/>

== Generaliseringer ==

En [[superellipse]] er en kurve som kan beskrives med ligningen

:<math>\left|\frac{x}{a}\right|^n\! + \left|\frac{y}{b}\right|^n\! = 1</math>

hvor ''n'', ''a'' og ''b'' er reelle tall.

En [[rotasjonsellipsoide]] er en omdreiningsflate generert ved å rotere en ellipse om den store eller den lille aksen.  En [[ellipsoide]] er en flate der skjæringslinjer med et plan vil være ellipser.

== Historie ==

For en felles oversikt over historien til kjeglesnitt, se avsnittet om [[Kjeglesnitt#Historie|kjeglesnittenes historie]].

== Se også ==

*[[Hyperbel]]
*[[Parabel]]
*[[Kjeglesnitt]]
*[[Andregradsligning]]

== Referanser ==

<references>

<ref name=LAW1>[[#LAW|: J.D. Lawrence; ''A Catalog of Special Plane Curves'']] s.61ff</ref>
<ref name=THOMAS1>[[#THOMAS|: G. Thomas, R. Finney; ''Calculus and Analytic Geometry'']] s.432</ref>
<ref name=THOMAS2>[[#THOMAS|: G. Thomas, R. Finney; ''Calculus and Analytic Geometry'']] s.430</ref>

<ref name=SPAIN>
{{Kilde bok
| ref=
| forfatter= Barry Spain
| redaktør= 
| utgivelsesår=1957
| artikkel=
| tittel=Analytical Conics
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=New York
| forlag=Pergamon Press
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar= 
| url= http://catalog.hathitrust.org/Record/000660610
}} s.39ff
</ref>

</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
| ref=LAW
| forfatter= J.Dennis Lawrence
| redaktør= 
| utgivelsesår=1972
| artikkel=
| tittel=A Catalog of Special Plane Curves
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Mineola, New York
| forlag= Dover Publications
| side=
| isbn=978-0-486-60288-2
| id=
| kommentar= 
| url= }}
* {{Kilde bok
| ref=THOMAS
| forfatter= George B. Thomas, Ross L. Finney
| redaktør= 
| utgivelsesår=1995
| artikkel=
| tittel=Calculus and Analytic Geometry
| bind=
| utgave=9th edition
| utgivelsessted= Reading, USA
| forlag= Addison-Wesley
| side=
| isbn=0-201-53174-7
| id=
| kommentar= 
| url= }}

==Eksterne lenker==

* YouTube, [https://www.youtube.com/watch?v=xdIjYBtnvZU&t=425s Feynman's Lost Lecture], god fremstilling av Feynman's forelesning

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurver]]
[[Kategori:Kjeglesnitt]]