Redigerer Elise Sem

{{Infoboks biografi}}
'''Elise Sem''' (1870–1950) var en norsk jurist og [[kvinnesak]]sforkjemper.<ref name="storen"/> Sem var Norges og Europas første kvinnelige [[advokat]];<ref name=":0" /><ref name="meyer"/> hun ble [[overrettssakfører]] i 1904 og [[høyesterettsadvokat]] i 1912, begge deler som første kvinne.<ref name="storen"/> Sem var også engasjert i [[Norsk Kvinnesaksforening]] der hun var varamedlem av hovedstyret i yngre år.

== Juridisk karriere ==
Elise Sem var datter av Gabriel Sem (1824–1900), som var sorenskriver i Mandal. Hun fortalte selv i en artikkel som ble publisert i 1932, at hun i barndommen hadde fulgt med sin far på reiser i embets medfør. Da hun var ferdig med middelskolen i Arendal, arbeidet hun åtte år som kontorist ved sorenskriverembetet der hennes far var sorenskriver.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018010929001|tittel=Kvinnelige studenter 1882-1932|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=117-122|kapittel=Elise Sem: "Fra en praktiserende jurist"|utgivelsesår=1932}}</ref> Dette inspirerte henne til å dra til Kristiania for å studere jus selv.<ref name=":2" />

=== Utdannelse ===
Hun tok juridisk embetseksamen i 1901, samtidig med de to andre pionerene [[Nanna Meyer]] og [[Gerd Blackstad]].<ref name=":0" /> 

=== «Lex Elisiana» og egen sakførerpraksis ===
Etter to år som fullmektig hos overrettssakfører [[Thorstein Diesen]] arbeidet hun et år som dommerfullmektig i Kristiania [[skifterett]] (nå [[Oslo byfogdembete]]).<ref name=":0" /> 

På begynnelsen av 1900-tallet skilte man mellom «sakførere» og «advokater»; sakførere hadde rett til å være prosessfullmektig i de lavere rettsinstanser, mens advokater hadde rett til å føre saker for Høyesterett. Kvinner kunne ikke få hverken sakførerbevilling eller advokatbevilling. Som nyutdannet jurist skrev Elise Sem og fire andre kvinnelige jurister i 1901 et brev til Justisdepartementet der de krevde at det «snarest mulig maa blive aabnet kvinder adgang til at erholde autorisation som sagførere».<ref name=":0" /> Høsten 1903 fremmet [[Den Norske Advokat- og Sagførerforening]] en proposisjon for Stortinget som åpnet for at kvinnelige jurister kunne bli sakførere. Da lovforslaget ble debattert i Stortinget, opplyste jusprofessor [[Francis Hagerup]] at det allerede fantes en kvinnelig jurist som var beredt til å starte sin egen sakførerpraksis så snart hun hadde anledning til det. Denne kvinnen var Elise Sem.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> I 1904 vedtok Stortinget den nye loven som ga kvinner anledning til å bli sakførere. Sakførerloven av 1904 fikk tilnavnet «Lex Elisiana» i juristkretser.<ref name=":0" />

Den nye loven trådte i kraft 22. mars 1904. Samme dag etablerte hun sitt eget advokatkontor i Kristiania.<ref name=":2" /><ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Elise Sem|url=http://nbl.snl.no/Elise_Sem|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-11-05|besøksdato=2021-03-31|språk=nb|fornavn=Thordis|etternavn=Støren}}</ref>

I 1913 ble hun beskikket som [[fast forsvarer]] for kvinnelige straffetiltalte i lagmannsretten i Oslo.<ref name="storen" />{{rp|30}} Hun var også første kvinnelige sakfører i [[Europa]].<ref name="Radio" />

I 1914 oppnevnte Justisdepartementet henne som norsk representant i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål.<ref name=":2" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348004|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Kunnskapsforl.|side=|utgivelsesår=1934}}</ref> Den norske delegasjonens øvrige medlemmer var professor dr. juris. [[Jon Skeie]], ekspedisjonssjef [[Einar Hanssen]] og sorenskriver [[P.I. Paulsen]].<ref name="storen" />

I 1918 ble hun viseformann i Oslo og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid, og i 1931 ble hun formann for den samme lønnsnemnden.<ref name=":2" /><ref name=":1" />

== Familie ==
Elise Sem var datter av [[sorenskriver]] og [[riksherold]] [[Gabriel Egidius Johan Henrik Sem]] (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933).

Hun hadde syv søsken<ref name=":0" />, og var blant annet søster av sangeren og sangpedagogen [[Arne van Erpekum Sem]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108155|tittel=Vore fælles ahner|forfatter=Munthe, C. M.|forlag=Cammermeyers bogh.|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1941}}</ref>

Hun forble ugift.

== Villa Gladheim ==
I 1915 kunne Elise Sem flytte inn i «Villa Furulund»<ref name="storen" />, en nyoppført villa i tre som hun hadde latt bygge ved foten av Holmenkollen i Kristiania. Bygningen i nybarokk stil var tegnet av arkitekt [[Ole Sverre]]. Den ble senere omdøpt til «Villa Gladheim».<ref>{{Kilde www|url=https://www.oslobyleksikon.no/side/Holmenkollveien|tittel=Holmenkollveien – Oslo Byleksikon|besøksdato=2021-03-31|verk=www.oslobyleksikon.no|sitat=127 (tidligere Keiser Wilhelms vei 3). «Villa Gladheim», en stor, nybarokk trevilla, oppført 1915 av Elise Sem (1870–1950), som kalte den «Villa Furulund» (ark. Ole Sverre). Under krigen ble villaen kjøpt av Nordisk Lettmetall AS og brukt som representasjonsbolig for firmaets tilreisende. Etter frigjøringen ble den overtatt av allierte og norsk styrker, senere overdratt til Handelsdepartementet som stilte den til disposisjon for Nortraship. I en periode var villaen hjem for barn med cerebral parese, nå holdert Montessoribarnehagen Solsikken til i huset.}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081401011|tittel=Minner og tanker|forfatter=Haugan, Arne|forlag=Tiden|isbn=8210023594|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

== Verv ==
Som student var Elise Sem opptatt av at kvinner måtte delta i studentidretten. Hun var den første formannen i Kvindelige Studenters Skiklubb.<ref name=":1" /> Hun var også styremedlem i Norske Studenters Idrettsforbund og i Kvindelige Akademikeres Landsforbund, som hun var med på å stifte.<ref name=":1" /> 

Elise Sem var i sine yngre år aktivt medlem og en tid varamedlem av hovedstyret i [[Norsk Kvinnesaksforening]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067|tittel=Likestilling eller særstilling?|forfatter=Moksnes, Aslaug|forlag=Gyldendal|isbn=8205153566|utgivelsessted=Oslo|side=261|utgivelsesår=1984}}</ref>, men hadde ikke kapasitet til å videreføre engasjementet for foreningen ved siden av sin advokatpraksis.<ref name=":0" /> Imidlertid ansatte hun flere kvinnelige jurister som fullmektiger ved sitt kontor, og medvirket dermed til å berede grunnen til at flere kvinner kunne følge i hennes fotspor.<ref name=":2" /> Blant hennes fullmektiger var senere byråsjef [[Signe Forberg]], senere advokat [[Dagny Bull Heyerdahl]] og [[Elise Jorstad]].<ref name="storen2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208262|tittel=Justitias gode tjenere: de første kvinnelige advokater|forfatter=Støren, Thordis (1914-)|forlag=Dreyer|isbn=8209104462|utgivelsessted=Oslo|side=11-38|utgivelsesår=1987}}</ref>

==Minnesmerker==
I 2022 annonserte [[Oslo Byes Vel]] en satsing på [[blå skilt]] om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Elise Sem og 11 andre kvinner valgt ut.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/G3gqVJ/her-er-kvinnene-som-hedres-med-blaa-skilt-i-bybildet Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet], ''Aftenposten'', 8. mars 2022</ref>

== Litteratur ==
*Sem, Elise: «Fra en praktiserende jurist», i ''Kvinnelige studenter 1882-1932'', Gyldendal forlag (1932)<ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300025|tittel=Kvinnelige studenter 1882-1932|forfatter=Norske kvinnelige akademikeres landsforbund|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=117-122|utgivelsesår=1932}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="meyer">{{ Kilde bok | forfatter = Meyer, Ulla | utgivelsesår = 1943 | tittel = Norske kvinner: 150 portretter | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Jacob Dybwads forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500061 | side = 110}}</ref>

<ref name="Radio">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981-04-03 |forfatter=Griebenow, Berit| tittel = Elise Sem - den første kvinnelige sakfører i Europa. | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-03244P | postscript =. [Varighet 00:19:18]}}</ref>

<ref name="storen">{{ Kilde bok | forfatter = Støren, Thordis (1914-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Justitias gode tjenere: de første kvinnelige advokater | isbn = 8209104462 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208262 | side = 11-38}}</ref>

</references>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sem, Elise}}
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]