Redigerer Elisabet Helsing

{{Infoboks biografi
| barn = Ingerid Helsing Almaas (1965) <br>[[Jon Almaas]] (1967)
}}
'''Elisabet Helsing''' (født [[3. juni]] [[1940]], død [[26. januar]] [[2019]]) var en [[Norge|norsk]] [[ernæringsfysiolog]] som blant annet startet opp [[Ammehjelpen]] for å hjelpe kvinner med amming.<ref name="klassekampen">{{Kilde avis|tittel=Ammehjelperen|avis=Klassekampen|dato=1. mars 2019}}</ref>

== Liv og arbeid ==
Helsing grunnla organisasjonen [[Ammehjelpen]] i 1968 med en hensikt om å gi råd om amming, som førte til en økt andel kvinner som begynte å amme fra 1970 og utover. I 1969 begynte Helsing på ernæringsstudiet ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Oslo.]] Opp gjennom årene arbeidet Helsing med ernæring i både nasjonal og internasjonal sektor. Hun jobbet blant annet for å synliggjøre [[Morsmelk|morsmelkens]] verdi som matvare i det nasjonale matvareregnskap. Senere arbeidet hun også som ernæringsekspert for [[Det internasjonale Røde Kors]] under sultkatastrofen i [[Niger]]. Helsing bisto [[Verdens matvareprogram]] i [[Bangladesh]] ved å implementere et ernæringsprogram til over en halv million kvinner og barn.

Helsing var fra 1981–1984 seniorkonsulent ved [[Helsedirektoratet (1945–1993)|Helsedirektoratet]], hvor hun blant annet arbeidet for etableringen av «Den internasjonale koden for markedsføring av morsmelkerstatninger» sammen med [[Verdens helseorganisasjon]]. I 1984 ble Helsing den første regionale ernæringsrådgiver ved [[Verdens helseorganisasjon]] i [[København]]. Her jobbet hun blant annet med å implementere ernæringspolitiske mål i [[Europa]] med norsk ernæringspolitikk som mal, opprettelser av [[WHO Collaborating Centres]] ved universiteter, samt etableringen av [[The Baby-Friendly Hospitals Initiative]] under [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] og [[UNICEF]]. Helsing tok en doktorgrad ved [[Universitetet i Athen]] i 1989. I sin avhandling sammenlignet hun norsk og [[Hellas|gresk]] ernæringspolitikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Til minne om Elisabet Helsing|publikasjon=Norsk tidsskrift for ernæring|url=http://www.ntfe.no/i/2019/2/tfe-2019-02b-1887|dato=18. juni 2019|forfattere=Bærug, A., Eide, W. B., Engesveen, K., Holmboe-Ottesen, G., Oshaug, A., Pedersen, J. I. & Wandel, M.|via=|bind=|hefte=2|sider=|sitat=|besøksdato=2019-11-04|arkiv-dato=2019-11-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191104110851/http://www.ntfe.no/i/2019/2/tfe-2019-02b-1887|url-status=død}}</ref>

I 1996 jobbet Helsing som seniorkonsulent ved Seksjon for internasjonale spørsmål og helse i [[Helsedirektoratet]]. Helsing underviste også i ernæringsfysiologi ved [[Universitetet i Oslo]],<ref name="klassekampen"/> og skrev en rekke bøker og vitenskapelige artikler.

Helsing mottok i 2003 [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sitt arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Helsing%2C+Elisabet+&type=&aarstall=|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=4. november 2019|forfattere=Det norske kongehus|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Helsing, Elisabet}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull‎]]