Redigerer Elias Zoghby

{{infoboks biografi}}
'''Elias Zoghbi''' eller '''Zoghby''' ([[arabisk]]: الياس الزجبى; født 9. januar 1912 i [[Kairo]] i [[Egypt]]; død 16. januar 2008 i [[Beirut]] i [[Libanon]]) var [[melkitt]]isk gresk-katolsk erkebiskop av [[Baalbek]] i [[Libanon]].
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Elias Zoghbis foreldre var innvandrere til Kairo fra Libanon. Elias skriver i sine memoarer at han fikk sitt kall i 16-årsalderen. Han dro til presteseminar sommeren 1928, det var i [[Jerusalem]],<ref>Aboueid (2007), s. 33</ref> der han studerte hos [[De hvite fedre]] ved det melkittiske seminar ved [[Sta. Anna-kirken (Jerusalem)|Sta. Anna-kirken]] på [[Via Dolorosa]] i [[Gamlebyen (Jerusalem)|Gamlebyen]].

===Prest===
Elias Zoghbi ble presteviet i Sta. Anna-basilikaen i Jerusalem den 20. juli 1936. Heretter underviste han i arabisk litteratur og matematikk ved presteseminaret.<ref>Aboueid (2007), s. 34</ref>  Senere vendte han tilbake til Kairo der han ble sogneprest.

Han ble opphøyd til [[arkimandritt]] i 1951 i Alexandria; i denne perioden risikerte han arrestasjon for å ha forhindret eksekveringen av en dom mot en mann dømt under [[sharia]]loven.<ref>Elias Zoghby:  ''Ecumentical Reflections''; oversatt av Nicholas Samra, s.&nbsp;vii. Fairfax, VA: Eastern Christian Publications, 1998.</ref>

===Hjelpebiskop, patriarkalvikar===
I 1954 ble han utnevnt av [[pave Pius XII]] til hjelpebiskop av ''Nubia'' og til hjelpebiskop for erkebispedømmet Antiokia i Syria. Han ble bispeviet den 21. november 1954 av Antiokias patriark [[Maximos IV Saigh]], og av erkebiskop [[Pierre Kamel Medawar]] og biskop [[Dionisio Kfoury]]. Han var samtidig gjort til patriarkalvikar av [[den melkittiske gresk-katolske kirke]] i Alexandria (Egypt og Sudan).

Som leder av melkittene i Egypt engasjerte biskop Zoghby seg for de kristnes rettigheter, og motsatte seg restriksjonene som ble lagt av [[Gamal Abdel Nasser]]s regime. For dette ble han fengslet den 20. desember 1954, men ble løslatt etter kort tid.

'''Andre Vatikankonsil:''' Zoghby var en av de mest aktive østkirkelige katolske biskopene som deltok på [[Det andre Vatikankonsil]]. Mens noen av iniativervar pastorale av natur, var en god del økumeniske, med fokus på de orientalske leer ortodokse østkirker og deres forhold til vestlig kristendom.<ref>Aboueid (2007), s. 38</ref> Zoghbys innsats var med på å forme konsilsdokumentet ''[[Orientalium Ecclesiarum]]'', selv om det til hans skuffelse etter hans oppfatning ikke i tilstrekkelig grad imøtekom behovene til de østlige katolske kirker eller bygge bro mellom ortodoksi og katolisisme. Mens ''Orientalium Ecclesiarum'' oppmuntret østlige katolikker til å opprettholde sine tradisjoner og verdier, mente Zoghby at vendte det blinde øye til muligheten for ekte interkommunion (''communicatio in sacris'').<ref>Aboueid (2007), ss. 39-40</ref>

Etter Vatikankonsilet opponerte biskop Zoghbi mot at den melkittiske patriark [[Maximos IV Sayegh]] lot seg kreere til [[kardinal]], med hovedargument at en leder av en østkirke ikke kunne inneha et lavere embede i den latinske katolske kirke.<ref name="Z 98 7">Zoghby (1998), s. vii</ref> I protest trakk Zoghby seg fra embedet som patriarkalvikar av Alexandria. Maximos IV døde i 1967; hans etterfølger, [[Maximos V Hakim]], var venn av Zoghby og også han egypter.

===Erkebiskop===
I 1968 ble han utnevnt til erkebispedømmet Baalbek, et av syv melkittiske erkebispedømmer i Libanon. Han ble innsatt i embedet 9. september 1968, og ledet sitt lille kirkedistrikt i [[Bekaadalen]] gjennom [[den libanesiske borgerkrig]]. I 1982 ble han kidnappet av pro-iranske terrorister.<ref name="Z 98 7">Zoghby (1998), s. vii</ref>

Hans fratreden ble innvilget i 1988; han var da 75 år gammel.

Elias Zoghbi ble kjent med det såkalte «Zoghbi-initiativet», som ble antatt av den melkittiske gresk-katolske kirkes Hellige Synode.<ref>[http://www.melkite.org/sa3.htm „A Call For Unity - the Melkite Synod“] {{Wayback|url=http://www.melkite.org/sa3.htm |date=20080724084925 }}, 20. september 1996</ref>

Zoghbis syn på emner som katolsk-ortodoks «dobbel kommunion» og oppløsningen av ekteskap var kontroversielle. Kritikere kalte ham sin kirkes ''[[enfant terrible]]'', mens tilhengere så ham som en energisk visjonær som arbeidet for å forene østkirkene.<ref>Yevikc (1994)</ref>

Hans publikasjoner, som «Tous Schismatiques?» («Are We All Schismatics?») og hans essays «The Desire for Christian Unity»<ref>[http://cathedraunitatis.wordpress.com/2007/11/15/the-desire-for-christian-unity/ „The Desire for Christian Unity“], Eirenikon Editor, 15. november 2007</ref> og «Christian Unity Involves the Whole Church» fikk stor gjenklang. Suzane Aboueid publiserte en biografi om Elias Zoghbi med tittelen «Ecumenical Reflections» hos ''Eastern Christian Publications''.<ref>[http://cathedraunitatis.wordpress.com/2008/01/18/archbishop-elias-zoghby-1912-2008/ „Archbishop Elias Zoghby (1912-2008)“], Eirenikon Editor, 18. januar 2008</ref>

Han ble bisatt i St. Paul-basilikaen i [[Harissa]].

==Publikasjoner==
* ''We Are All Schismatics'' (''Tous Schismatiques?''). {{ISBN|978-1-56125-019-6}}
* ''A Voice from the Byzantine East''. {{ISBN|978-1-56125-018-9}}. 
* ''Ecumenical Reflections''. {{ISBN|978-1-892278-06-7}}.oversdatt av biskop [[Nicholas Samra]], 1998
* ''St. Mathiew, lu par un Eveque d'Orient''. To bind
* ''Le Credo de l'Amour''. Diktsamling
* ''Pour vivre notre foi''. Diktsamling
* ''Memoires. Un Eveque peu commode, dit-on''. Selvbiografiske refleksjoner
* ''Une Experience de Vie en Christ''.
* ''Quand la Tendresse divine se fait Mere''.
* ''Orthodox Uni, oui! Uniate, non!''. gjengitt i ''Eastern Churches Journal'', '''2''':3 (1995)

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Biskop [[Leonce]] (?-1686) 
* Patriark [[Athanasius Dabbas]] (1647–1724) *bispeviet 1685
* Biskop [[Néophytos Nasri]] (?–1731) *1722
* Biskop [[Euthyme Fadel (Maalouly)]] (?–1774) *1724
* Patriark [[ Cyril VII (François) Siaj (Siage)]] (?–1796) *1763
* Patriark [[ Agapios III Matar]] [[Basilianerne|B.C.]] (1736–1812) *1795
* Patriark [[Maximos III Michel Mazloum]] (1779–1855) *1810
* Patriark [[Clément Bahous]] (1799–1882) *1836
* Patriark [[Grégoire II Youssef (Sayyour)]] (1823–1897) *1856
* Patriark [[Cyrille VIII Geha]] (1840–1916) *1885
* Patriark [[Dimitrios I (Joseph) Cadi (Kadi)]] (1861–1925) *1903
* Patriark kardinal [[Maximos IV Saigh]] (1878-1967) *1919
* Erkebiskop ''Elias Zoghbi'' (1912-2008) *1954<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bzoghbi.html zoghbi], lest 7. februar 2023</ref>

==Litteratur==
* {{cite book
| last = Aboueid
| first = Suzane Mary
| title = Archbishop Elias Zoghby and Orthodox-Catholic Reconciliation
| publisher = Eastern Christian Publications
| year = 2007
| isbn = 978-1-892278-69-2 }}

* {{cite book
| last = Descy
| first = Serge
| title = The Melkite Church
| url = https://archive.org/details/melkitechurch0000serg
| publisher = Sophia Press
| year = 1993
| location = Boston
}}

* {{cite book
| last = Dick
| first = Iganatios
| title = Melkites: Greek Orthodox and Greek Catholics of the Patriarchates of Antioch, Alexandria and Jerusalem
| publisher = Sophia Press
| year = 2004
| location = Boston
}}

* {{cite book
| title = The Movement Toward Antiochian Unity
| publisher = Office of Educational Services, Melkite Greek Catholic Diocese of Newton
| year = 2005
| location = Yonkers, NY
}}

* {{cite journal
| last = Yevik
| first = Phillip
| title = Book Review: ''Memoires un Eveque '"peu commode" dit-on''
| journal = Journal of Ecumenical Studies
| volume = 31
| issue = 1–2
| page = 166
| date = 1994
}}

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zoghbi, Elias}}
[[Kategori:Egyptiske katolske biskoper]]
[[Kategori:Libanesiske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen Leonce av Saidnaya (melkittisk gresk-katolsk)]]
[[Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil]]
[[Kategori:Personer fra Kairo]]