Redigerer Elias Magnus Fries

{{Infoboks vitenskapsmann}}
'''Elias Magnus Fries''' ble født [[1794]] i [[Femsjö]] i vestre [[Småland]], og han døde i [[1878]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 9}} Elias var den en kan kalle «[[mykologi]]ens far».{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 9}} Elias var omtrent det samme for [[sopper|soppriket]] som [[Carl von Linné]] var for planteriket.
Standardnoteringen, eller [[autor]]navnet for arter som har blitt beskrevet av Elias, er '''Fr.'''. 

Elias’ interesse for sopp begynte i tolvårsalderen, da han var med på [[bærsanking]] og fant et staselig eksemplar av [[korallpiggsopp]] (''Hericium coralloides'').{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} Mens han fortsatt var skolebarn lærte han seg mellom 300 og 400 sopparter,{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} og ga dem provisoriske navn.{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} 

Elias begynte å studere på [[universitet]]et i [[Lund (by)|Lund]] i [[1811]], der han fikk [[doktorgrad]] i [[1813]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} To år etter doktorgraden i [[1815]] ble hans første arbeid innen mykologi utgitt.
Dette arbeidet het ''Observationes mycologici I'', og den andre delen ble utgitt i [[1818]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} 
Elias sitt mest benyttede arbeid er ''Systema mycologicum'', som består av tre deler som kom ut [[1821]]–[[1832]]. Sammen med ''Elenchus fungorum'' volum 1 og 2, som kom i [[1828]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} 
Det er bestemt at de navnene Elias brukte i verkene 'Systema' og 'Elenchus', skal gjelde selv om de hadde et navn før Elias navnga dem.{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} Man gjør da et unntak fra den alminnelige regelen om at de eldste navnene skal brukes og kaller slike unntak ''sanksjonerte'' navn.<ref>Turland, N. J., Wiersema, J. H., Barrie, F. R., Greuter, W., Hawksworth, D. L., Herendeen, P. S., Knapp, S., Kusber, W.-H., Li, D.-Z., Marhold, K., May, T. W., McNeill, J., Monro, A. M., Prado, J., Price, M. J. & Smith, G. F. (eds.) 2018: [https://www.iapt-taxon.org/nomen/pages/main/art_f3.html International Code of Nomenclature for algae], fungi, and plants (Shenzhen Code) adopted by the Nineteenth International Botanical Congress Shenzhen, China, July 2017. Regnum Vegetabile 159. Glashütten: Koeltz Botanical Books. DOI https://doi.org/10.12705/Code.2018</ref> Men også her finnes unntakene [[sotsopper|sot–]], [[rustsopper|rust–]] [[buksopper|buk–]] og [[slimsopper]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}

I [[1834]] ble Elias [[professor]] på universitetet i [[Uppsala]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
Mens han var der publiserte han disse viktige arbeidene:
* ''Epicrisis systematis mycologici'' i [[1836]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
* ''Monographia Hymenomycetum Sueciae I'' i [[1851]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
* ''Monographia Hymenomycetum Sueciae II'' i [[1863]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
* ''Icones selectae Hymenomycetum I'' i [[1867]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
* ''Icones selectae Hymenomycetum II'' i [[1884]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
* ''Hymenomycetes europaei'' i [[1874]]{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}

Elias jobbet også med å overvinne den alminnelige oppfatningen blant befolkningen om at sopp ikke var mat.{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}} Som et ledd i dette arbeidet ga han ut [[bok]]en ''Anteckningar öfver de i Sverige växande ätliga svampar'' i [[1836]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
Den ble etterfulgt av [[plansje]]verket ''Sveriges ätliga och giftiga svampar'', som han jobbet med fra [[1860]] til [[1866]].{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}

Elias samlet sopper til sitt eget [[herbarium]], og de gjenværende restene av det er nå i [[Fytotek]]et i Uppsala. Dessverre er det få [[storsopper]] igjen der etter Elias,{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}
men Elias hadde studenter under seg som samlet inn mye til herbariene. [[Hampus von Post]] ([[1822]]–[[1911]]) er en av dem.{{Sfn|Ryman og Holmåsen (1992)|s. 10}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Ryman og Holmåsen (1992)}}
  | forfatter=Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1992
  | artikkel=
  | tittel=Svampar, en fälthandbok
  | bind=
  | utgave=3
  | utgivelsessted=[[Sverige]]
  | forlag=Interpublishing
  | side=
  | isbn=91-86448-31-5
  | id=
  | språk=Svensk
  | kommentar=
  | url=
 }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Gustaf Geijer]]|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 14|Stol nr 14]]|Startår=1847|Sluttår=1878|Etterfølger=[[Carl Rupert Nyblom]]}} 
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitenskapshistorie]]
[[Kategori:Mykologer]]
[[Kategori:Vitenskap på 1800-tallet]]