Redigerer Elgeseter gård

{{Infoboks bygning}}
'''Elgeseter gård''', nå oftest kalt '''Vollan''', var en storgård i Strinda kommune, ca. 1&nbsp;km sør for Trondheim sentrum. I 1863 ble bygrensen flyttet, og gården ble [[Matrikkel|matrikulert]] med adressen Klostergata 1 i Trondheim kommune. Gården var i sin tid hovedgård for [[Helgeseter kloster|Elgeseter kloster]].

Elgeseter gård var en meget stor eiendom, som omfattet hele Nidarø, Singsaker, [[Gløshaugen]], det nåværende Elgeseter og Øya – og Tempe og Valene.<ref name="Støren 74">Støren (1983), s. 74</ref>

I dag er størrelsen redusert til ca. 4&nbsp;345 m²,<ref>{{Kilde www |url=https://geoinnsyn.nois.no/trondheim/?project=trondheim |tittel=Trondheim kommunes kartløsning, med en del eiendomsinformasjon |besøksdato=2015-04-12 |arkiv-dato=2014-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141102171924/https://geoinnsyn.nois.no/trondheim/?project=trondheim |url-status=yes }}</ref> men navnet Elgeseter brukes fortsatt som navn på hele bydelen. På eiendommen står også [[Hagbarth Martin Schytte-Berg]]s bygning for [[Statsarkivet]] fra 1922.<ref>Solberg (1999), s. 146</ref>

Av gårdens bygninger er det kun hovedbygningen som fortsatt står.

== Historie ==
[[Fil:Elgeseter gård plaque.jpg|miniatyr|Plakett på ytterveggen. Satt opp av [[Trondhjems Historiske Forening]]{{Byline|Kj. Lie}}]]
Elgeseter gård var hovedgård for Elgeseter kloster frem til [[reformasjonen]]. Klosteret ble etablert i 1183, men gården er trolig mye eldre enn dette.<ref name="Støren 74" />

Etter reformasjonen ble Elgeseter kloster [[Sekularisering|sekularisert]], og gården ble deretter [[krongods]]. I 1580 ble den gitt som [[len]] til en Hans Knudssøn, som hadde utmerket seg under [[Den nordiske syvårskrig|svenskenes felttog mot Trøndelag 1563–70]].<ref name="Støren 74" /><ref>Bratberg (1996), s. 160</ref>

I 1669 ble gården solgt til den første private eieren, oberstløytnant Wellichen i København.
Gjennom størstedelen av 1700-tallet, var den i familien Klingenbergs eie. Fra 1796 startet utstykking av eiendommen.<ref>Osnes (1939), s. 343</ref> I 1819 hadde den ennå ca. 375 mål mark, mesteparten dyrket.<ref name="Christiansen 119">Christiansen (2009), s. 119</ref><ref>Osnes (1939), s. 344: om at mesteparten var dyrket, «på 30 mål nær»</ref>

I matrikkelen fra 1838 er det oppført rundt 30 eiendommer som var utskilt fra Elgeseter gård, og i 1886 var antallet økt til 112 bruksnummer.<ref name="Christiansen 119" />

De siste private eierne av hovedbruket var orgelbyggerne Albrechtsen og Christensen. I 1850 kjøpte Trondheim kommune gården på auksjon, for å benytte den som tvangarbeidsanstalt.  Den ble benyttet til dette formålet helt frem til 1910, avbrutt av en periode, 1854–1863, da den fungerte som kvinnefengsel. Fra 1911 er hovedbygningen benyttet som utleieboliger.

I dag inngår hovedlåna med gårdsrom i gårdsnummer 405 bruksnummer 54, en eiendom på rundt 4&nbsp;345 m². Selv om Statsarkivets gamle bygning og Elgeseters hovedbygning står på samme eiendom, er de matrikulert til ulike adresser: Statsarkivbygningen til Høyskoleveien 12; Elgeseter gårds gamle hovedbygning til Klostergata 1.
Hjemmelshaver for eiendommen siden 1920-tallet er staten v/Statsbygg. Trondheim kommune leier ut hovedbygningen til boliger, via fremleie fra Statsbygg.

== Hovedbygningen ==
[[Fil:Elgeseter farm 1695.jpg|miniatyr|left|Utsnitt av kart fra rundt 1695. (Nidarosdomen vises helt øverst).<small><br />Trondheim kommune. Byantikvaren</small>]][[Fil:Kart over verneverdige bygninger - Trondheims bybilde (1976) (13307511695).jpg|miniatyr|''Aktsomhetskart kulturminner''<small><br />Elgeseter gård er den nest nederste bygningen som er markert med lilla. Den aller nederste er Hovedbygningen ved NTNU Gløshaugen</small>]]
På et udatert, usignert kart som antas å være fra rundt 1695, er gården inntegnet med bygninger rundt et lukket firkanttun. De siste drifts- og uthusbygningene ble revet da bygningen for Statsarkivet ble reist i 1920-årene,<ref name="Noach 65">Noach (2007), s. 65</ref> og nå er det kun hovedlåna som står igjen av det gamle gårdsanlegget. Bygningen er ikke fredet, men er vurdert av [[byantikvar]]en til å ha høy antikvarisk verdi. Den er en panelt trebygning i to etasjer, i hovedsak laftet. Det er ikke en typisk [[trønderlån]]. Arkitekturhistorikeren [[Kerstin Gjesdahl Noach]] mener det er mulig at bygningen allerede i 1793 var resultat av på- og sammenbygning av flere enkelthus.<ref>Noach (2007), s. 75</ref> Bygningen har en kort fløy mot Klostergaten, og en litt lengre fløy av mur langs Høyskoleveien. Denne fløyen ble bygget i 1868 for tvangsarbeidsanstalten. Fløyen fra 1868 var opprinnelig lengre, men formannskapet ga staten tillatelse til å rive deler av den i 1927.<ref>Noach (2007), s. 70</ref> Vinduene i murdelen er endret, men mot gården kan man se noen av de nå gjenmurte, buete vinduene.
[[Fil:Elgeseter from Northwest.jpg|miniatyr|[[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygningen]] sett fra Klostergaten (fra nordvest) {{Byline|Kj. Lie}}]]

Alderen på hovedbygningens eldste deler er ikke mulig å fastslå nøyaktig uten nærmere bygningsarkeologiske undersøkelser.<ref name="Noach 65" /> Bygningen har klare trekk fra perioden rundt 1900. I Trondheim kommunes kommuneplan – ''arealdel 2012–24 vedlegg 5 Hensynssoner utvalgte kulturmiljø'' – er gården spesielt nevnt under pkt. 11.8 (dat. 4. desember 2012) Beskrivelsene er svært kortfattede, og kun ment som stikkord for hvilke historisk og antikvarisk relaterte miljøkvaliteter de enkelte områdene har (fra forordet): «Vollan (Elgeseter) er en av de gamle gårdene i byens nære omegn». Bygningen har fått betegnelsen Klasse B «Høy antikvarisk verdi» på kommunens ''Aktsomhetskart kulturminner'', som er knyttet til kommuneplanen. Klasse B i byantikvarens klassifisering omfatter bygninger og anlegg som er sjeldne på en eller flere måter. De faller hovedsakelig innenfor én eller flere av følgende kategorier:

#Er og alltid har vært helt eller nesten enestående
#Har vært med på å introdusere en (ny) retning innen byggekunsten
#Tilhører typer som tidligere har vært vanlige, men som nå nesten er forsvunnet 
#Sjeldent velbevarte bygninger og anlegg
#Anses berettiget til særlig omsorgsfull pleie på grunn av sin nåværende eller tidligere bruk, eller tilknytning til personer eller hendelser

Punkt 3 og 5 er spesielt aktuelle for hovedbygningen på Elgeseter gård. Punkt 3 fordi den er et eksempel på/rester av en sentrumsnær storgård,  punkt 5 som hovedgård for Elgeseter kloster; som det store hovedbruket som har gitt bydelen Elgeseter sitt navn og avgitt arealer til mange kjente eiendommer og bygninger; som tvangsarbeidsanstalt og kvinnefengsel. Den har også tilknytning til forfatteren [[Sigrid Undset]], som tilbrakte sommerferier her som barn, da hennes farfar, Halvor Undset, var forstander for tvangsarbeidsanstalten.

== Gårdsnavnet ==
Det siste leddet i navnet Elgeseter, ”setr” betyr sete/bosted, men betydningen av det første leddet (El-; Elle- eller Elge- avhengig av skrivemåte) er ikke forklart. [[Oluf Rygh]] skrev i ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra 1897 om navnet Elsæter/Elgeseter at betydningen av første ledd er usikker. Han skrev videre: «Da Gaarden var bleven Plads for Kloster og Kirke foranledigede dette en Omtydning af Navnet til Helgasetr, det hellige Sæde (”sancta sedes”), som dog ikke fortrængte den gamle Form.»<ref>Rygh, O. (1901) ''Norske Gaardnavne, Søndre Trondhjem Amt'', s. 344 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051906090 e-bok fra bokhylla.no])</ref>
I ''[[Norsk stadnamnleksikon]]'' (1976) nevner historiker [[Jørn Sandnes]] ulike skrivemåter, som Ælgisætr og Helgasetr i middelalderen. Den gammelnorske formen var Elgisetr. Det første leddet har av en tidligere navneforsker, [[Magnus Olsen]], vært tolket som det germanske alg (gotiske alhs), som betyr helligdom, og at det i så fall må ha vært et kultsted her fra hedensk tid. Sandnes gjengir dette, uten å diskutere det. Han skriver, som Rygh, at når navnet ofte er skrevet Helgasetr og lignende, er dette en omtydning, etter at det kom kloster hit.<ref>''Norsk stadnamnleksikon'', s. 99 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708005 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

I 2001 skrev navneforskeren Per Vikstrand at spørsmålet om et sakralt ”*alh- ” noen gang har eksistert i Norden, tilhører sakralnavneforskningens mest kompliserte og mangefasetterte problem, og sannsynligvis aldri kan gis en entydig løsning.<ref>Vikstrand, Per (2001) ''Gudarnas platser : förkristna sakrala ortnamn i Mälarlandskapen'', s. 192. Uppsala : Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. ISBN 91-85352-45-4</ref>

Fra 1700-tallet begynte navnet Vollan å bli brukt om gården. Historikeren [[Wilhelm K. Støren]] mente dette kunne være et gammelt, folkelig navn basert på «Sprjotarvollene/-vollan», som området kaltes i sagaen.<ref name="Støren 74" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bratberg, Terje (1996) ''Trondheim byleksikon''. Oslo, Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0642-8 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 e-bok fra bokhylla.no]
* Christiansen, Per R. (2009) «Elgeseter gård». I: ''Hus med hedersmerke'', s. 118–119. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2475-7
* Noach, Kerstin G. (2007) «Elgeseter gård ...» I: ''Trondhjemske samlinger'', s. 63–76. 
* Osnes, H. (red.)(1939) ''Strinda bygdebok'', bind I, s. 343–344 Trondheim, Bygdebokkomiteen. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806153 e-bok fra bokhylla.no])
* [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28038 Realpanteregisteret Strinda. Gnr. 62 (Elgeseter)]
* Støren, Wilhelm K. (1983) ''Sted og navn i Trondheim'', s. 190. Trondheim, Brun. ISBN 82-7028-471-8
* Undset, Sigrid (2004) ''Elleve år''. Oslo, [[De norske Bokklubbene|Den norske bokklubben]]. ISBN 82-525-2659-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Gårder i Trondheim]]
[[Kategori:Elgeseter]]