Redigerer Elg

{{Andrebetydninger}}
{{Taksoboks
| bilde=Moose-Gustav.jpg
| bildetekst=Elg fotografert i [[Grönåsens Älgpark]], [[Sverige]]
| norsknavn= elg<ref name="adb_taxon_48103" /><br />(«skogens konge»)
| vitenskapsnavn=''Alces alces''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNrødliste2008">[http://www.iucnredlist.org/details/summary/818/0 Geist, V., Ferguson, M. & Rachlow, J. 2008. Alces americanus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2.] Besøkt 2013-12-27</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Hjortedyr]]
| genus = [[elger]] (''Alces'')
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[boreal barskog]]
| kart=Alces sp. distribution (gray).png
}}
'''Elg''' (''Alces alces'') er et stort [[hjortedyr]] som trives i [[temperert klima]] i [[Boreal barskog|det boreale barskogbeltet]] som finnes i [[Nordeuropa]], fra [[Skandinavia]] og [[Polen]] og østover til [[Uralfjellene]] og [[Sibir]]. Hannen kalles okse, hunnen ku, kvige eller [[Kolle (dyr)|kolle]], og avkommet kalv.

Elg som lever øst for Ural og i [[Nord-Amerika]] skiller seg ut fra vår hjemlige elgestamme ved å være større, mørkere og med større gevir. Disse elgene regnes som en annen [[art|underart]] eller [[art]]. Den kalles enten [[amerikansk elg]] eller [[sibirsk elg]] (''Alces americanus''), avhengig av utbredelsesområdet. Vanlig elg og amerikansk elg har forskjellige antall [[kromosom]]er, men det foregår utstrakt hybridisering mellom gruppene i Sibir, der utbredelsesområdene er overlappende.<ref name="IUCNrødliste2008" />

== Etymologi ==
Ordet «elg», fra [[norrønt språk|norrønt]] ''elgr'', [[gammelhøytysk]] ''elaho'', [[protoindoeuropeisk]] ''*olki-'' (kanskje med tanke på den rødlige fargen), fra [[ordstamme]]n ''*el-'' (= [[rød]], [[brun]]) i dyre- og trenavn, jfr [[sanskrit]] ''harina-'' (= [[hjort]]) fra ''hari-'' (= rødbrun).<ref>[https://www.etymonline.com/word/elk Etymologi for engelsk ''elk]</ref> 

På engelsk kalles elg for ''elk'' i Europa og ''moose'' i Nord-Amerika. Nordamerikanerne bruker imidlertid ordet ''elk'' om [[wapiti]] (''Cervus canadensis''), et annet større hjortedyr som finnes i Nord-Amerika og Øst-Asia. 

== Beskrivelse ==
[[Fil:Luchik-the-Moose-and-Dr-Minaev-hp3188.jpg|miniatyr|venstre|Europeisk elg {{Byline|Alexander Minaev (2003)}}]]
Elg er en relativt ung [[art]], antakelig omkring 2–2,6 millioner år gammel av opprinnelse. [[Hjorteelg]]en (''Cervalces scotti'') var trolig en nær slektning av dagens elg, men den døde ut på slutten av [[siste istid]] for omkring 11&nbsp;500 år siden. Den var større enn dagens elg, hadde smalere kjever og lavere nese, mer som en [[hjort]], men tenner og kroppsbygning mer lik elgens.

Elgen er et høyreist, langlemmet, [[klovdyr]] med en tydelig [[pukkel]] fremst på ryggen. Begge kjønn har hakeskjegg. Sommerpelsen varierer fra mørk rødbrun til mørk brun og nesten svart i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer gråbrun. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hårstråene er hule.

Mange okser får fjølformete [[gevir]] som gjerne kalles ''skovler'', mens det hos noen individer er stangformet, dog med tjukkere stang og færre tinner. Elggeviret kan bli opptil to meter bredt i særlige tilfeller. I vekstperioden er elggeviret dekket av et hudlag, såkalt ''basthud''. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut, og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller kan gi skader av økonomisk betydning for skogeiere. Etter [[brunst]]en feller oksene geviret. Utvikling av nytt gevir starter på våren og tar normalt 3–5 måneder.<ref name="lhnet" />
 
Elgen blir omkring 2,5–3,2 m lang og cirka 1,8–2,1&nbsp;m i skulderhøyde.<ref name="lhnet">[http://www.lhnet.org/eurasian-elk/ Eurasian Elk - ''Alces alces''. Large Herbivore Network.]  {{Wayback|url=http://www.lhnet.org/eurasian-elk/ |date=20130727095304 }} Besøkt 2014-05-01</ref> Oksen veier normalt cirka 380–720&nbsp;[[kg]],<ref name="lhnet" /> men kan trolig bli opp mot 900&nbsp;kg tung.<ref>[http://www.side3.no/trening/skjt-elg-pa-nesten-ett-tonn/8480799.html Side3: Skjøt elg på nesten ett tonn]</ref><ref>Nowak, R.M. (1991) Walker’s Mammals of the World. The Johns Hopkins University Press, Baltimore and London.</ref> Kua blir gjerne omkring 10&nbsp;cm kortere og blir gjerne ikke like høy, men veier gjerne typisk 270–360&nbsp;kg.<ref name="lhnet" /> Geviret hos fullvoksne okser blir normalt cirka 120–150&nbsp;cm.<ref name="lhnet" />

Elgen har, som alle drøvtyggere, tre [[molar]]er, tre premolarer og fire fortenner i den ene delen av underkjeven. Den siste av fortennene er en omdannet hjørnetann. I overkjeven har den også tre molarer og tre premolarer på hver side. Den har imidlertid ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot.

== Utbredelse ==
Elg er utbredt i temperert klima og finnes i det store boreale barskogbeltet i [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]]. I Nordeuropa fra Skandinavia og Polen i vest, til Uralfjellene i øst.<ref name="Kolesnikov&Kozlovskii2014" /> Noen regner også at elva [[Jenisej]] danner skillet mellom artene, men dette er altså omdiskutert. Habitatet består av boreal barskog (også kalt ''taiga'') med innslag krattskog, åpne grassletter, myrer og vann.

Den globale bestanden av elg teller cirka 1,5–2,5 millioner dyr, hvorav cirka 750&nbsp;000–1&nbsp;000&nbsp;000 befinner seg i Europa. Et overveldende flertall (minst 2/3) av disse er lokalisert i Norge, [[Sverige]] og [[Finland]], der mange nå mener bestandsøkningen er ute av kontroll. I Nord-Amerika og det østre Sibir utgjør bestanden cirka 1–1,25 million dyr. Elgbestanden regnes derfor som livskraftig, selv om den lokalt kan være truet av utryddelse.

=== Norge ===
I områder på [[Østlandet]] der det finnes ulv kan denne ta mye elg, særlig kalver. Uten elgjakt ville elgestammen vært begrenset av næringstilgangen, noe som kunne gitt stor skade på skogen. Således er nyskog av [[furu]] sterkt utsatt, idet elgen om vinteren ernærer seg av toppskuddene. Eurasisk elg trives i skog med sekundærvekst, og dens utbredelse i Skandinavia har blitt knyttet til erstatning av naturlig barskog med sekundær skog etter hogst.<ref name="lhnet" />

I Norge finnes det stort sett ikke elg på [[Vestlandet]].

Mens det var varmere klima i Norge før vår tidsregning var det trolig en god del elg på Vestlandet slik det funn på [[Steinalderen|steinalderboplasser]] tyder på. Senere var elgen for det meste borte fra Vestlandet til det fra rundt 1950 ble observert streifdyr vest på [[Hardangervidda]]. En mye benyttet vandrerute fra Østlandet er fra via [[Finsevatnet|Finse]], Gravhalsen og [[Raundalen]]. [[Voss]] er området med mest elg Hordaland og på 1970-tallet begynte jakt i Voss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/voss/voss/raundalen|tittel=Raundalen|besøksdato=2023-01-12|forfattere=Stein Byrkjeland|dato=2004-10-11|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref>

=== To arter? ===
Det er beskrevet en rekke [[underart]]er, men det hersker usikkerhet om dem. Noen mener at de amerikanske underartene egentlig er varianter av en og samme underart/art. Tilsvarende har det også hersket usikkerhet om varianter av den eurasiske elgen. Wilson og Reeder (2005) argumenterte i 2005 for en deling av europeisk elg (''Alces alces'') og [[amerikansk elg|amerikansk]]/[[sibirsk elg]] (''Alces americanus'').<ref>Wilson, D. E. and Reeder, D. M. 2005. Mammal Species of the World. Johns Hopkins University Press, Baltimore, MD, USA.</ref> Separasjon i to arter har blitt antatt av [[IUCNs rødliste]], men det hersker fortsatt en viss uenighet om dette.<ref name="IUCNrødliste2008" /> De to artene skiller seg fra hverandre blant annet gjennom forskjeller i kraniet, geviret, utfarging og [[kromosom]]tallet.<ref>Geist, V. (1998) Deer of the World: Their Evolution, Behavior, and Ecology. Stackpole Books, Mechanicsburg, Pennsylvania.</ref><ref>Boeskorov, G.G. (1997) Chromosomal differences in moose. Genetika, 33(7): 974–978.</ref> I februar 2014 ble det publisert en russisk studie som identifiserte fire underarter (basert på forskjeller i geviret): ''A. a. alces'', ''A. a. pfizenmayeri'', ''A. a. buturlini'', og ''A. a. cameloides''.<ref name="Kolesnikov&Kozlovskii2014">[http://dx.doi.org/10.1007/s13364-014-0175-z Viacheslav Vasiljevich Kolesnikov, Ivan Stanislavovich Kozlovskii. 2014-02. Geographical variation of antler morphology of moose (''Alces alces'') in Russia. Acta Theriologica. ]</ref>

Hybridisering mellom de to arten foregår i Sibir, øst av Ural, der utbredelsesområdene er overlappende. For europeisk elg er bare nominatformen (''Alces alces alces'') er beskrevet etter delingen i to arter. Elg nord i utbredelsesområdet er typisk fysisk større enn dem i sør, uavhengig av art.

== Atferd ==
=== Forplantning og livsløp ===
Paringstiden starter normalt i [[september]]-[[oktober]]. Elgkua tiltrekker seg okser gjennom å avgi lukt og rautende klagelyder, som kan bære opp mot 3,2&nbsp;km. Rivaliserende hanner av omtrent samme størrelse vil konkurrere om kuas gunst, og om nødvendig kjempe om retten til å pare seg. Mindre okser vil normalt trekke seg unna når en større ankommer.

Kua går drektig i ca. 8 måneder og føder vanligvis 1–2 kalver i [[mai]]-[[juni]] påfølgende år. Det ser ut som om næringstilgangen i vinterhalvåret har innvirkning på om kua bringer fram en eller to kalver. Elgkalven mangler de lyse prikkene i pelsen som er karakteristisk for andre hjortedyr. Den veier gjerne ca. 11–16&nbsp;kg når den blir født, og legger på seg ca. 1&nbsp;kg i døgnet så lenge den dier mora. Når kalven er ca. 3 uker gammel kan den følge mora. Når den er ca. 5 måneder gammel er den fullt avvent. Kalven blir sammen med mora i omkring ett år, eller til hun føder en ny kalv. I denne tiden er mora svært beskyttende overfor kalven. Å komme mellom mora og kalven kan derfor være svært farlig, noe både dyr og mennesker har fått erfare. Rett før kua skal kalve neste vår, jager hun bort ettåringen. Disse ettåringene blir ofte "frustrerte" og kan ha uberegnelig atferd.

Kalven regnes som kjønnsmoden når den er omkring to år gammel, men den er ikke fullt utviklet før i 4–5-årsalderen. På den tiden er kuene mest reproduktive, samtidig som oksene utvikler de største gevirene.

Statistisk dør omkring halvparten av all elg i løpet av første leveår. De som når voksen alder er på topp når de er mellom 5 og 8 år gamle, mens levetiden i snitt gjerne er 5–12 år. Bare et fåtall okser lever til de blir 15 år eller mer, mens kua kan bli noe eldre, maksimalt 20–25 år gammel.

=== Ernæring ===
[[Fil:Elk excrement.jpg|thumb|right|Elgekskrementer i Junkerdalen]]
Elgen er drøvtygger og det er kjent at den beiter på mer enn 1&nbsp;000 ulike [[planter|plantearter]]. Mange vannplanter er viktige næringskilder, eksempelvis planter i [[nøkkerosefamilien]], men den spiser også kvister, skudd, blader, bark, urter og røtter. Derfor kan en stor elgbestand gjøre stor skade på skogen. Hvis man regner om til trevirke alt en voksen elg spiser av kvister og busker, vil en elg fortære rundt 8 [[favn ved|favner ved]] hvert år. Den er [[Drøvtyggere|drøvtygger]] og har fire mager, på samme måte som [[Storfe|kyr]]. Disse kalles [[Vom (anatomi)|vom]], [[bladmage]], [[nettmage]] og [[Løypemage|løpe]].<ref>[http://hjortevilt.no/elgen-skogens-konge/#.VAiEc0vv3Lg  Elgen – skogens konge], Hjorteviltportalen. Besøkt 04.09.2014</ref>

Elgen ferdes helst alene. Den er en dyktig svømmer og oppholder seg ofte i vann, noe som gir den beskyttelse mot [[insekter]] som [[mygg]] og [[Klegger|klegg]]. Elgen er aktiv hele dagen, spesielt i grålysningen og skumringen. Arten regnes som relativt stedbunden, men den migrerer [[vår]] og [[høst]] mellom sommer- og vinterbeite. Om vinteren forekommer det at elg samler seg i mindre [[flokk]]er. Den beveger seg vanligvis i langsomt tempo, men kan nå en toppfart på cirka 60&nbsp;[[km]]/t om den trenger det. Det er sjelden at elg galopperer.

Bortsett fra mennesker er [[brunbjørn]] og [[ulv]] elgens eneste naturlige fiender i Europa, i Nord-Amerika til en viss grad også [[svartbjørn]] og [[puma]]. Bjørn og ulv tar først og fremst kalver og skadde og syke dyr. Noen har hevdet at [[Spekkhogger|spekkhuggere]] har tatt elg på svømmetur, men dette har aldri blitt bekreftet.

== Menneskelig betydning ==
[[Fil:Hellerisninger Etna, Nordre Land.JPG|thumb|right|6000 år gamle helleristninger av elg ved Møllerstufossen i Oppland.]]
[[Fil:NO road sign 146.1.svg|thumb|Norsk veiskilt som varsler at elg ofte ferdes over eller langs vegen.]]
Skandinaviske [[helleristninger]] viser at mennesker allerede i [[steinalderen]] drev med [[elgjakt]]. I lavlandet i Norge finnes det rester av [[fangstanlegg]] for elg, i kraft av [[fangstgrop]]er som kan dateres helt tilbake til cirka år 3700 [[f.Kr]]. Metoden var i bruk helt fram til utpå [[1900-tallet]].

{{Sitat|Det finnes også dyr som kalles alces. Utseendemessig er de lik rådyr, men er større og uten gevir. De har bein uten ledd og sener, og legger seg ikke ned for å hvile. De kan heller ikke reise seg hvis de ved et uhell har falt overende. Trærne brukes som seng. De lener seg mot dem og hviler således. Når jegere har sett fotspor etter disse dyrene, graver de løs røttene på trær i området, eller hugger stammene halvveis over. Når dyret lener seg mot treet for å hvile, knekker treet, og dyret faller overende med det.|[[Commentarii de Bello Gallico|Gallerkrigene, bok VI]], av [[Julius Cæsar]]}}

Cæsars ukorrekte observasjon ble gjentatt av [[Strabon]] og [[Plinius den eldre]]. Opprinnelsen kan være en identisk historie som [[Aristoteles]] forteller om [[elefant]]er, og som, også etter å være blitt gjentatt av Strabon, ble repetert og trodd til sent på 1600-tallet.<ref>Terry Jones: ''Barbarene'' (s. 17), forlaget Lille Måne, Oslo 2009, ISBN 978-82-92605-35-6</ref>

I Norge kalles elgen «skogens konge», noe som nok har sammenheng med at den er det største dyret i de norske skoger. I Norge jaktes det på elg under [[elgjakt]]en som varer fra [[25. september]] (noen steder [[5. oktober]]) og ut [[oktober]]. Fordi vi har for få rovdyr store nok til å ta elg er mennesket den største faren for elg i Norge.<ref name="lhnet" /> 

Elg er utsatt for og ofte offer for trafikkulykker, både med bil og tog. 

== Parasitter og sykdommer ==
[[Hjortelusflue]] (''Lipoptena cervi'') er en blodsugende parasitt på hjortedyr, som rådyr, elg og hjort. Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien ''Bartonella schoenbuchensis'' fra rådyr til mennesker. Det er også funnet trypanosomer (en type parasitter) fra hjort i hjortelusfluas tarm.

Elgen er også mellomvert for [[skogflått]]. En stadig økende andel av flåtten er bærere av alvorlige bakterie- og virussykdommer hos mennesker og husdyr, bl.a [[borreliose]], [[skogflåttencefalitt]] (en spesiell type hjernebetennelse), [[louping ill]], [[anaplasmose]] ([[sjodogg]]), [[Tularemi]] ([[harepest]]) og [[blodpiss]]. Flåttbårne sykdommer dreper årlig mer [[sau]] enn den samlede rovdyrstammen i Norge. Dette utgjør en reell trussel mot sauenæringen i hele kyst-Norge.

Antallet mennesker som smittes av Borelliose og skogflåttencefalitt øker år for år. Den store utbredelsen og tettheten av elg og andre hjortedyr representerer således et økende folkehelseproblem.

== Kulturell betydning == 
=== Elg som regionalt symbol === 
<gallery>
Fil:Ringsaker komm.svg|[[Ringsaker|Ringsakers kommunevåpen]]
Fil:Tynset komm.svg|[[Tynset|Tynset kommunevåpen]]
Fil:Namsos komm.svg|[[Namsos|Namsos kommunevåpen]]
Fil:Namsskogan komm.svg|[[Namsskogan|Namsskogan kommunevåpen]]
Fil:Aremark komm.svg|[[Aremark|Aremark kommunevåpen]]
Fil:Jämtland_län_vapen.svg|[[Jämtlands län|Jämtland fylkesvåpen]] i Sverige
Fil:Östersund vapen.svg|[[Östersund]] i Sveriges kommunevåpen
Fil:Åre vapen.svg|[[Åre kommune|Åre]] i Sveriges kommunevåpen
Fil:Hirvensalmi.vaakuna.svg|[[Hirvensalmi]] i Finlands kommunevåpen
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48103">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48103
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-04
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27036
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av elg ''Alces alces'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://hjortevilt.no/ Hjorteviltportalen]
* [https://web.archive.org/web/20140502001651/http://www.hjorteviltregisteret.no/Elg Elg, Hjorteviltregisteret]
* [https://web.archive.org/web/20120514110754/http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Hjortevilt/ Miljøstatus i Norge: Hjortevilt]
* [http://www.dyreposisjoner.no Følg posisjonene til elg, villrein og gauper på dyreposisjoner.no]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hjortedyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]