Redigerer Elevmedvirkning

'''Elevmedvirkning''' i pedagogikken innebærer deltakelse og beslutninger som gjelder egen og elevgruppens læring. Begrepet fikk økt fokus i skolen gjennom [[Kunnskapsløftet 2006|Kunnskapsløftet (LK06)]]. Kunnskapsløftet 2006 la særlig vekt på elevmedvirkning som et virkemiddel for tilpasset opplæring. Et eksempel på elevmedvirkning etter LK06 var at elevene får være med på å utarbeide vurderingskriterier for eget arbeid, noe som gir elevene en dypere forståelse for oppgaven.

== Forskrift til opplæringslova ==
Forskrift til [[opplæringslova]] fikk 30. juni 2012 følgende tilføyelse:<blockquote>
''§ 1-4a.Tid til arbeid med elevråd og elevmedverknad''
Alle elevar skal ha moglegheit og tid til å arbeide med saker knytt til elevdemokrati og medverknad i opplæringa. Arbeidet må vere godkjent av skolen..<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_1#%C2%A71-4a|tittel=Forskrift til opplæringslova - Kapittel 1. Innhaldet i opplæringa - Lovdata|besøksdato=2020-10-24|verk=lovdata.no}}</ref></blockquote>

== Elevmedvirkning og vurdering ==
Kommunikasjon mellom lærer og elev, og utviklingen av en dialog om elevens læring, er vesentlig for elevens motivasjon. Dysthe (2009) påpeker viktigheten av dialogisk vurdering i lys av et sosiokulturelt læringsperspektiv. Dysthe skriver: "Dialogisk vurderingspraksis handlar om vurderingsformer som gir rom for elevens kreativitet og utfoldingsevne, og som er dialogiske i den forstand at elevane ikkje berre responderer på det andre har bestemt, men som gir dei innverknad på utforminga." Et av målene med elevmedvirkning er altså at elevene skal kunne ha en aktiv rolle i vurderingsprosessen. Forskning har bl.a. vist at grunnskoleelever i Nord-Irland foretrekker vurdering når...
* De diskuterte med læreren hvordan vurderingen skulle være
* De fikk individuell fremovermelding, og
* De fikk medelevfremovermelding
Det er videre demonstrert at når elevene er aktivt involvert i vurderingsprosessen, styrkes ikke bare motivasjonen, men læringsutbyttet blir også bedre (Smith, 2009).

== Læreplanen ==
Ifølge Utdanningsdirektoratet{{Trenger referanse}} skulle elever i norsk skole delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. Elevene skulle også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling.<blockquote>"Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø." <ref>http://www.udir.no/</ref></blockquote>Formålsparagrafen tar også for seg elevmedvirkning:<blockquote>"Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong"
(opplæringsloven § 1-1)</blockquote>§ 1-4a.Tid til arbeid med elevråd og elevmedverknad
"Alle elevar skal ha moglegheit og tid til å arbeide med saker knytt til elevdemokrati og medverknad i opplæringa. Arbeidet må vere godkjent av skolen." 

For å tydeliggjøre at tid til elevråd og elevmedvirkning skulle være en del av opplæringen, ble dette forskriftsfestet for både elever i grunnskolene og elever i videregående opplæring.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagogikk]]