Redigerer Elektronaffinitet

'''Elektronaffiniteten''' (''E''<sub>ea</sub>) av et [[atom]] eller [[molekyl]] er definert som mengden [[energi]] som frigjøres når et [[elektron]] fester seg til et nøytralt atom eller molekyl i gassform for å danne et [[anion]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://goldbook.iupac.org/terms/view/E01977|tittel=IUPAC - electron affinity (E01977)|besøksdato=2022-09-15|fornavn=The International Union of Pure and Applied|etternavn=Chemistry (IUPAC)|verk=goldbook.iupac.org|doi=10.1351/goldbook.e01977}}</ref>

:: X(g) + e<sup>−</sup> →  X<sup>−</sup>(g) + energi

Merk at dette ikke er det samme som [[entalpi]]endringen av elektronfangende ionisering, som defineres som negativ når energi frigjøres. Med andre ord, entalpiendringen og elektronaffiniteten skiller seg med et negativt fortegn.

I faststofffysikk er elektronaffiniteten for en overflate definert noe annerledes.

== Måling og bruk av elektronaffinitet ==

Denne egenskapen brukes kun til å måle atomer og molekyler i [[gass]]form, siden i [[Faststoff|fast]] eller [[Væske|flytende tilstand]] vil energinivåene deres endres ved kontakt med andre atomer eller molekyler.

En liste over elektronaffinitetene ble brukt av [[Robert Mulliken|Robert S. Mulliken]] for å utvikle en elektronegativitetsskala for atomer, lik gjennomsnittet av elektronenes affinitet og [[Ioniseringsenergi|ioniseringspotensial]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Journal of Chemical Physics|etternavn=Mulliken|fornavn=Robert S.|år=1934|side=782}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/55600610|tittel=Modern physical organic chemistry|etternavn=Anslyn|fornavn=Eric V.|dato=2006|utgiver=University Science Books|isbn=1-891389-31-9|utgivelsessted=Mill Valley, California|oclc=55600610}}</ref> Andre teoretiske konsepter som bruker elektronaffinitet inkluderer elektrokjemisk potensial og kjemisk hardhet. Et annet eksempel, et molekyl eller atom som har en mer positiv verdi av elektronaffinitet enn et annet kalles ofte en [[elektronakseptor]] og den mindre positive [[elektrondonor]]en. Sammen kan de gjennomgå ladningsoverføringsreaksjoner.

=== Fortegnkonvensjon ===
For å bruke elektronaffiniteter riktig, er det viktig å holde styr på fortegnet. For enhver reaksjon som frigjør energi, endringen Δ''E'' i [[Energi|total energi]] har en negativ verdi og reaksjonen kalles en [[Eksoterm reaksjon|eksoterm prosess]]. Elektronfangst for nesten alle ikke-edle gassatomer innebærer frigjøring av energi og er derfor [[Eksoterm reaksjon|eksoterme]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/501943698|tittel=Chemical principles : the quest for insight|etternavn=Atkins|fornavn=P. W.|dato=2010|utgiver=W.H. Freeman|isbn=978-1-4292-1955-6|utgave=5th ed|utgivelsessted=New York|oclc=501943698}}</ref> Det er ordet "frigitt" i definisjonen "frigitt energi" som gir det negative tegnet til Δ''E''.

Imidlertid, hvis verdien tilordnet ''E''<sub>ea</sub> er negativ, antyder det negative tegnet en reversering av retning, og det kreves energi for å feste et elektron. I dette tilfellet er elektronfangsten en endoterm prosess og forholdet, ''E''<sub>ea</sub> = −Δ''E''(feste) er fortsatt gyldig. Negative verdier oppstår vanligvis for fangst av et andre elektron, men også for nitrogenatomet.

Det vanlige uttrykket for å beregne ''E''<sub>ea</sub> når et elektron er festet er

<math>E_{ea}=(E_{start}-E_{slutt})_{festet}=-\Delta E_{festet}</math>

Dette uttrykket følger konvensjonen Δ''X'' = ''X''(slutt) − ''X''(start) siden −Δ''E'' = −(''E''(slutt) − ''E''(start)) = ''E''(slutt) − ''E''(start).

Tilsvarende kan elektronaffinitet også defineres som mengden energi som kreves for å løsne et elektron fra atomet mens det holder et enkelt overskuddselektron og dermed gjøre atomet til et negativt ion,<ref name=":0" /> dvs. energiendringen for prosessen

: X<sup>−</sup> → X + e<sup>−</sup>

{{spire}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atomfysikk]]
[[Kategori:Kjemisk binding]]
[[Kategori:Kjemiske egenskaper]]
[[Kategori:Ioner]]
[[Kategori:Fysikalsk kjemi]]
[[Kategori:Molekylær fysikk]]