Redigerer
Elektrisk apparat
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Voltaic pile battery.png|alt=Tegning av Voltas batteri|miniatyr|Voltas batteri]] Apparater som omformer energi til eller fra elektrisk strøm kalles elektriske apparater. Praktisk talt alle apparater som trenger energi kan bruke elektrisk effekt i en eller annen variant. Eksempler er [[elektrisk lys]], husholdningsapparat, utstyr til oppvarming, og kommunikasjonsmidler. Tidslinja for elektriske apparater er lang, og starten kan settes til starten av 1800-tallet<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The main historical stages of electric apparatus development|publikasjon=Russian Electrical Engineering|doi=10.3103/S1068371207040025|url=https://doi.org/10.3103/S1068371207040025|dato=2007-04-01|fornavn=A. P.|etternavn=Burman|etternavn2=Rozanov|fornavn2=Yu. K.|serie=4|språk=en|bind=78|sider=172–176|issn=1934-8010|besøksdato=2019-11-17}}</ref>. == Historisk utvikling == [[Fil:Woman using electric iron plugged into light socket LCCN2006686991.jpg|alt=Elektrisk strykejern, USA, 1906|miniatyr|Elektrisk strykejern, USA, 1906]] De første elektriske apparatene benyttet likestrøm, enten fra batterier eller statiske ladninger. Hensikten til Bagdad-batteriet kan ha vært å gi [[elektrisk strøm]] til elektrisk [[akupunktur]], elektrolytisk [[gullplettering]] av sølvgjenstander eller liknende. Italienske [[Allessandro Volta]] demonstrerte et velfungerende batteri i år 1800. Dette ledet snart til [[forskning]] som påviste [[elektrolytisk spalting]] av [[vann]] i [[hydrogen]] og [[oksygen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.aps.org/publications/apsnews/200603/history.cfm|tittel=This Month in Physics History|besøksdato=2019-11-17|språk=en|verk=www.aps.org}}</ref>. Det har siden de første elektriske apparatene for alvor ble utviklet og satt i [[masseproduksjon]] i løpet av 1800-tallet oppstått mange ulike typer. Roterende elektrisitetsgeneratorer tllbød større mengder elektrisk energi enn elektriske batterier, i form av vekselstrøm som effektivt kunne transporteres over lengre avstander som høyspent. Vekselstrøm og gjorde det for alvor mulig å ta i bruk elektriske apparater i industri og husholdninger. Husholdningsapparater er i dag i høy og økende grad elektriske, bruken av disse startet for alvor rundt år 1900<ref>{{Kilde www|url=http://www.greatachievements.org/?id=3768|tittel=Household Appliances Timeline - Greatest Engineering Achievements of the Twentieth Century|besøksdato=2019-11-15|verk=www.greatachievements.org}}</ref> blant annet i USA. Norge fulgte snart etter, blant annet med elektriske vaskemaskiner fra 1930-tallet og utover<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vaskemaskin|url=http://snl.no/vaskemaskin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-23|besøksdato=2019-11-15|språk=no|fornavn=Ingun Grimstad|etternavn=Klepp}}</ref>. == Sikkerhet og elektriske apparater == [[Fil:Conformity mark nemko norway.gif|alt=N-merket til Nemko|miniatyr|76x76pk|N-merket]] [[Fil:Comparison of two used CE marks.svg|alt=CE vs. China Exports|miniatyr|167x167pk|CE vs China Exports]] Elektriske apparater kan gi personskade og forårsake brann, om det oppstår feil, eller om de brukes feil. Forskning viser at årsaken i minst 11% av dødsbrannene i Norge i perioden 2005-2014 kunne føres tilbake til feil i elektrisk anlegg<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005 - 2014|publikasjon=RISE Fire Research|url=https://risefr.no/media/publikasjoner/upload/2017/a17-20176-1-analyse-av-dodsbranner-i-norge-i-perioden-2005-2014.pdf|dato=2017-09-07|forfattere=Christian Sesseng, Karolina Storesund, Anne Steen-Hansen|via=https://risefr.no/publikasjoner|bind=|hefte=A17 20176:1|sider=33|sitat=}}</ref>, som også omfatter elektriske apparater. Det er derfor viktig å kjøpe sikre elektriske apparater, følge [[bruksanvisning]]ene, og be om å få undersøkt apparatene om man mistenker feil ved dem. Norge etablerte en elektrisk materiellkontroll ([[Nemko]]) i 1933, som innebar at alle elektriske apparater i salg skulle sikkerhetskontrolleres av [[Nemko]] før de kunne komme i salg. I dag følger det av EØS-avtalen at produsentene selv må gå god for at utstyret følger gjeldende lover og regler i EU/EØS-området gjennom [[CE-direktiver]] i form av en [[samsvarserklæring]] som gir rett til å påføre produktet en CE-merking<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/youreurope/business/product-requirements/labels-markings/ce-marking/index_en.htm|tittel=CE marking|besøksdato=2019-11-17|språk=en|verk=Your Europe - Business}}</ref>. Dette merket må ikke forveksles med det såkalte "China Exports"-merket<ref>{{Kilde www|url=http://support.ce-check.eu/hc/en-us/articles/360008642600-How-To-Distinguish-A-Real-CE-Mark-From-A-Fake-Chinese-Export-Mark|tittel=How To Distinguish A Real CE Mark From A Fake Chinese Export Mark|besøksdato=2019-11-17|språk=en-US|verk=CE Check Support - Product and CE marking information|arkiv-dato=2019-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191117114828/https://support.ce-check.eu/hc/en-us/articles/360008642600-How-To-Distinguish-A-Real-CE-Mark-From-A-Fake-Chinese-Export-Mark|url-status=død}}</ref>. For elektriske produkter er det i dag ikke krav om uavhengig testing. Kritikere stiller blant annet spørsmålstegn ved produsentenes [[objektivitet]] og produktenes sikkerhet når de eldes, tatt i betraktning den vesentlige risikoen for alvorlige skader på liv og helse<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofo.com/resources/publications/180903-product-marking-labelling-europe.html|tittel=Product Marking and Labelling in Europe {{!}} Publications {{!}} Morrison Foerster|besøksdato=2019-11-17|språk=en|verk=www.mofo.com|arkiv-dato=2019-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191117113312/https://www.mofo.com/resources/publications/180903-product-marking-labelling-europe.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bsigroup.com/en-GB/blog/Organizational-Resilience-Blog/weaknesses-of-ce-marking-for-electrical-goods/|tittel=Weaknesses of CE marking for Electrical Goods {{!}} BSI Group|besøksdato=2019-11-17|verk=www.bsigroup.com}}</ref>. En del produsenter velger derfor å få en uavhengig testing av utstyret for å sikre at de følger samsvaret i forhold til gjeldende lover og regler. En del kunder tar det som et tegn på seriøsitet at produktet er uavhengig testet. Produkter med uavhengig samsvarstesting vil dermed både ha CE-merket og samsvarstestinstansens eget merke, for eksempel (N)-merket til Nemko. I mange tilfeller vil du finne også andre elektriske sertifiseringsmerkinger, slik som Demko, Semko, Finmko, dvs. de andre Nordiske sertifiseringsmerkingene<ref>{{Kilde www|url=https://www.nemko.com/node/1409|tittel=Nordisk sertifisering {{!}} Nemko|besøksdato=2019-11-17|verk=www.nemko.com|arkiv-dato=2019-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191117113319/https://www.nemko.com/node/1409|url-status=død}}</ref>. == Miljømessige implikasjoner == [[Fil:E-waste workers.jpg|alt=Resirkuleringsarbeidere i Afrika|miniatyr|Helse- og miljøfarlig resirkulering av elektrisk utstyr i tredjeland.]] Mens elektriske apparater tidligere ble sett på som en entydig velsignelse, er det et økende fokus på hva de betyr for miljøet i dag. Produksjonen av elektriske apparater, for eksempel [[mobiltelefoner]], fører til store utslipp av [[forurensning]] i land som produserer råmaterialer til disse<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/future/article/20150402-the-worst-place-on-earth|tittel=The dystopian lake filled by the world’s tech lust|besøksdato=2019-11-17|fornavn=Tim|etternavn=Maughan|språk=en|verk=www.bbc.com}}</ref> eller resirkulerer brukt utstyr på en uforsvarlig måte, gjerne i tredjeland<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unfair Trade e-Waste in Africa|publikasjon=Environmental Health Perspectives|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1440802/|dato=april 2006|fornavn=Charles W.|etternavn=Schmidt|serie=4|bind=114|sider=A232–A235|issn=0091-6765|pmc=1440802|pmid=16581530|besøksdato=2019-11-17}}</ref>. Det er i tillegg påvist omfattende bruk av [[barnearbeid]] i utvinnelsen av råmaterialer<ref>{{Kilde www|url=https://www.amnesty.org/en/latest/news/2016/01/child-labour-behind-smart-phone-and-electric-car-batteries/|tittel=Exposed: Child labour behind smart phone and electric car batteries|besøksdato=2019-11-17|språk=en|verk=www.amnesty.org}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Is your phone tainted by the misery of 35,000 children in Congo's mines? {{!}} Siddharth Kara|url=https://www.theguardian.com/global-development/2018/oct/12/phone-misery-children-congo-cobalt-mines-drc|avis=The Guardian|dato=2018-10-12|besøksdato=2019-11-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Siddharth|etternavn=Kara}}</ref>. Flere av de mest kjente produsentene som [[Foxconn]], [[HP (selskap)|HP]] og [[Samsung]] gir ifølge [[ILO]] (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) begrenset eller ingen beskyttelse mot mer enn 60 timers [[arbeidsuke]] i produksjonen av elektronisk utstyr, som har vært reist som et maksimumskrav<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The impact of procurement practices in the electronics sector on labour rights and temporary and other forms of employment|url=http://www.ilo.org/sector/Resources/publications/WCMS_541524/lang--en/index.htm|dato=2017-01-16|språk=en|besøksdato=2019-11-17}}</ref>. Det antas at forbrukerne kan bidra til en bedring i situasjonen rundt [[barnearbeid]] og [[arbeidsforhold]] gjennom å stille krav til salgs- og distribusjonskanalene, og det er tatt initiativ til såkalt [[etisk handel]]<ref>{{Kilde www|url=https://etiskhandel.no/om-oss/|tittel=Dette er Etisk handel Norge|besøksdato=2019-11-17|språk=nb|verk=Etisk Handel}}</ref>. Elektriske apparater må resirkuleres riktig for å unngå miljøskader. Det er opprettet ordninger for sikker [[resirkulering]] av elektrisk og elektronisk utstyr i Europa, hvor Norges innsats koordineres av Miljødirektoratet<ref>{{Kilde www|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/ee-avfall/|tittel=EE-avfall|besøksdato=2019-11-15|språk=nb|verk=Miljøstatus|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115164535/https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/ee-avfall/|url-status=yes}}</ref>. Det er dokumentert omfattende forurensning i tredjeland (dvs. verken i produsent- eller bruksland) slik som i fra miljøskadelig gjenvinning. == Innvirkning på folkehelsa == I tillegg betyr elektriske apparater at brukerne ikke lenger får samme [[fysisk aktivitet]] som tidligere, slik som renhold og matlaging. Dette er en folkehelsemessig utfordring. I tillegg kan bruken av elektriske apparater tolkes i et kjønnsperspektiv. Elektriske apparater har bidratt til at husholdningene kan gjøre mer av husholdningsoppgavene på kortere tid, og med mindre innsats. Dette har bidratt til å gjøre det mulig for alle å kunne delta i et yrkesliv utenfor hjemmet, og til å samtidig ha økt fritid<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/fritid-kjonn-og-samfunn/nordmenn-best-i-verden-pa-a-slappe-av/273548|tittel=Nordmenn best i verden på å slappe av|besøksdato=2019-11-15|dato=2018-04-23|fornavn=Bård Amundsen|etternavn=journalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>. == Markedet for elektiske apparater == Markedet for elektriske og mekaniske husholdningsapparater antas ifølge analyselskapet Statista å ligge på rundt 590 milliarder US dollar i 2020, jevnt økende i analyseperioden fra 2003<ref>{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/270868/forecast-of-global-market-demand-of-electrical-appliances-and-houseware/|tittel=Global home/household appliances market consumption 2013-2020|besøksdato=2019-11-15|språk=en|verk=Statista}}</ref>. == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teknologi]] [[Kategori:Elektrisitet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon