Redigerer Eleanor Roosevelt

{{Infoboks politiker}}
'''Anna Eleanor Roosevelt''' (1884–1962) var gift med [[USA]]s president [[Franklin D. Roosevelt]] (1882–1945) fra 1905 og var den lengst tjenestegjørende førstedame i USAs historie, ettersom hennes mann satt ved makten i fire perioder (1933-45).<ref>[https://www.whitehouse.gov/about-the-white-house/first-families/anna-eleanor-roosevelt/ «Anna Eleanor Roosevelt», ''whitehouse.org]</ref> Hun var niese til den tidligere presidenten [[Theodore Roosevelt]], hennes ektemanns seksmenning. Eleanor Roosevelt gjorde en viktig innsats som blant annet sosial reformator og forfatter, og var en markert [[Feminisme|feminist]]. Etter sin ektefelles død i 1945 fortsatte Roosevelt sitt internasjonale virke som forfatter, foredragsholder, politiker og aktivist for ''[[New Deal]]''-koalisjonen, og var aktiv i politikken resten av livet. Hun arbeidet særlig med å bedre yrkeskvinners status, selv om hun motsatte seg lovtillegget om like rettigheter (''Equal Rights Amendment'') som hun mente ville slå ut negativt for kvinner.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Eleanor Roosevelt ble født den 11. oktober 1884 i [[New York City]], som datter til president [[Theodore Roosevelt]]s yngre bror, Elliott. Hennes foreldre døde tidlig, og hun vokste opp hos sin mormor. Eleanor var et blygt og ensomt barn og fikk sin utdannelse i Europa.<ref>{{Tidningsref|rubrik=Popularhistoria.se|url=http://popularhistoria.se/artiklar/eleanor-roosevelt/|datum=2001-12-12|hämtdatum=2016-12-24}}</ref>
[[Fil:Eleanor roosevelt & sara delano roosevelt 1908.jpg|thumb|left|Eleanor og Sara Delano Roosevelt (1908).]]
===1905–1945===
Eleanor Roosevelt giftet seg [[17. mars]] [[1905]] med sin fjerne slektning [[Franklin D. Roosevelt]], senere USAs president. De to tilhørte forskjellige grener av samme slekt, som [[etterkommer]]e av Claes von Rosenvelt, opprinnelig innvandret fra [[Nederlandene]] en gang mellom 1638 og 1649. Han bosatte seg i [[Nieuw Amsterdam]] – det vil si sør på [[Manhattan]] i dagens [[New York City]], og hans sønn Nicholas Roosevelt var farfars farfars farfars far til Eleanor, og farfars farfars farfar til Franklin. Eleanor og Franklin fikk seks barn, hvorav det ene døde som baby.

Da hennes ektemann ble lam i 1921, inntok hun en mer aktiv rolle innen politikken og deltok ofte i møter i hans sted. Det var Franklins politiske rådgiver og nære venn, Louis Howe (kjent som «mannen bak Roosevelt»), som overtalte Eleanor til å tale på politiske møter.<ref>[https://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/eleanor-howe/ «Eleanor Roosevelt: The Man Behind Roosevelt», ''American experience]</ref>

I 1933 ble ektemannen USAs president. I sin tid i [[Det hvite hus]] reiste Eleanor Roosevelt viden omkring og inspiserte kullgruver, fengsler og militærforlegninger.{{tr}} Hun var tidvis kontroversiell som «førstedame» på grunn av sin frittalenhet om saker vedrørende humanitære reformer og borgerrettigheter. Hun brøt med tradisjoner og holdt regelmessig pressekonferanser, foreleste og skrev i årene 1935-62 en egen spalte, ''My Day'', seks dager i uken<ref>[https://www.pbs.org/wgbh/americanexperience/features/eleanor-my-day/ «Eleanor's Take on the Day», ''American experience]</ref> og publisert i aviser rundt om i verden.<ref>[https://sverigesradio.se/artikel/6319953 «Eleanor Roosevelt - de mänskliga rättigheternas arkitekt»,] [[Sveriges radio]] 5. januar 2016</ref> I 1940 leverte kvinner fra [[Virginia]] en formell protest til presidenten fordi hans kone hadde vært til stede på en dansetilstelning i [[Washington DC]] der fargede deltok. «''Faren ligger ikke i degenerasjonen av pikene som deltok i dansen, for de var allerede av usleste slag,''» skrev damene, «''men i det faktum at fru Roosevelt lånte nærvær og verdighet til denne ydmykende affære; at den amerikanske presidents hustru sanksjonerte en dansetilstelning der begge raser deltok, og at hennes eksempel kanskje vil følges av tankeløse hvite.''»<ref>Max Hastings: ''All hell let loose'' (s. 401), Harper press 2011, ISBN 978-0-00-745072-5</ref>

På [[1940-tallet]] var hun blant stifterne av ''[[Freedom House]]'' og støttet dannelsen av [[De forente nasjoner]].

===Fra 1945===
Eleanor Roosevelt vant stor beundring verden over etter ektemannens død i 1945, da president [[Harry S. Truman]] utnevnte henne og [[USAs senat]] godkjente henne til [[FN]]-delegat.<ref>{{Webbref|url=http://se.humanrights.com/voices-for-human-rights/eleanor-roosevelt.html|titel=Förkämpe för mänskliga rättigheter, Eleanor Roosevelt|hämtdatum=2016-12-24|verk=Enade för mänskliga rättigheter}}</ref> I 1961 ble hun igjen utnevnt som FN-delegat, denne gang av president [[John F. Kennedy]].<ref>Jahr, Ida: «Eleanor Roosevelt» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. august 2024 fra [https://snl.no/Eleanor_Roosevelt]</ref>

Eleanor døde den 7. november 1962 og ligger begravet ved siden av sin ektemann i [[Hyde Park (New York)|Hyde Park]] i New York, etter Franklins instruksjoner «''der [[solur]]et står i hagen''».<ref>[https://www.nps.gov/places/burial-site-of-franklin-and-eleanor-roosevelt.htm Ekteparet Roosevelts gravsted]</ref>

==Ettermæle==
I 1973 ble hun stemt inn i ''[[National Women's Hall of Fame]]''. I [[1999]] fikk hun plass på en ti-på-topp-liste over de mest beundrede mennesker på 1900-tallet, der [[mor Teresa]] fikk førsteplassen.<ref>[http://www.gallup.com/poll/3367/Mother-Teresa-Voted-American-People-Most-Admired-Person-Century.aspx ''Mother Teresa Voted by American People as Most Admired Person of the Century''], ''[[Gallup International Association]]. 31. desember 1999</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Norderval, Ingunn (2015): ''Nobelkomiteen og kvinnene 1901-1960'' [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]]. ISBN 978-82-999783-0-9
* Roosevelt, Eleanor (1992): ''The Autobiography of Eleanor Roosevelt'', Da Capo Press ed., paperback, ISBN 0-306-80476-X, [http://www.dacapopress.com dacapopress.com]
* Roosevelt, David B. (2002): ''Grandmère: A Personal History of Eleanor Roosevelt'', Warner Books, innb, 2ISBN 0-446-52734-3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}


{{USAs førstedamer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Roosevelt, Eleanor}}
[[Kategori:USAs førstedamer]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere fra USA]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]